Frafallsstudie med overraskende funn

Fem elever med forskjellig bakgrunn i klasserom

En ny studie utført blant yrkesfagelever på skoler med høy andel minoritetselever og lave inntakskrav viser at medelever og klassemiljøet er avgjørende for motivasjon og tilhørighet til skolen.

– På tross av flere tidligere antakelser, så evner elever med svake faglige forutsetninger å støtte hverandre og dermed medvirke til å gjennomføre videregående opplæring, sier Evi Schmid, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet. 

Schmid foretok mellom oktober 2019 og januar 2020 intervjuer med 22 elever som gikk andre året på videregående skole i Oslo. Elevene hadde alle et lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen, og et flertall hadde innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia. Skolene elevene gikk på hadde en høy andel minoritetselever og lave inntakskrav. 

Motiverte hverandre til å gå på skolen 

– Flere har vært bekymret for en negativ spiral der disse elevene bidrar til å senke hverandres faglige nivå, samt forsterke sosiale problemer i elevgruppen, men det finner jeg ikke igjen i denne studien, sier Schmid. 

Tvert imot ga elevene uttrykk for å føle seg som en del av et fellesskap.  

– De skildret hvordan medelevene og vennene i klassen påvirket deres motivasjon til å stå opp og gå på skolen, til å gjøre lekser og jobbe med skolearbeid. 

Tar elevenes perspektiv 

I mye av forskningen på frafall i skolen har forskerne sett på elevsammensetning, blant annet ved å undersøke resultatmål som karakterer og gjennomføring. Denne studien handler nettopp om de elevene som IKKE falt fra, på tross av et svakt faglig utgangspunkt.

– Vi ser nærmere på hvordan elevene selv opplevde læringsmiljøet på skolen, og hvilken betydning denne egenopplevelsen har for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring, forteller forskeren.

Læreren helt avgjørende  

Flere forhold ved det sosiale og faglige læringsmiljøet på skolen hadde en sentral betydning for elevenes positive utvikling, og læreren hadde en helt avgjørende rolle. 

– Lærernes tydelige og positive forventninger, men også tiltro, oppmuntring og støtte hadde en motiverende effekt. Elevene skildret nære og trygge relasjoner til lærerne som var kjennetegnet av mye hjelp og støtte, men også relasjoner preget av krav og forventninger. 

Som å komme inn «i en ny verden» 

Praktisk og variert undervisning, rettet inn mot elevenes yrkesvalg, førte til motivasjon og mestringsopplevelser. 

– Studien finner at undervisningen også er helt avgjørende for elevenes opplevelse av det faglige miljøet og for deres positive utvikling på skolen, understreker Schmid. 

Et viktig funn er at elevene opplevde store positive forskjeller fra undervisningen i ungdomsskolen til undervisningen i videregående skole. 

– En elevs utsagn om at overgangen til videregående skole var som å komme inn «i en ny verden» beskriver godt det som mange elever skildret. At undervisningen opplevdes som relevant bidro til at de mestret skolehverdagen lettere. 

Viktig å forske på suksesshistorier 

Den viktigste risikofaktoren for frafall i videregående skole er lave karakterer fra tidligere skolegang. Schmid forteller at hun er interessert i å forske på de elevene som står i fare for å falle fra, men som likevel klarer å gjennomføre videregående opplæring. 

– Elevene gikk på Vg2 da vi intervjuet dem, så de hadde ikke gjennomført hele utdanningen, men de fleste har klart å forbedre karakterene i løpet av disse to årene, noen faktisk ganske mye. Det er klart at det er motiverende.

Sitatet fra en av elevene illustrerer godt dette poenget; «Det frister jo liksom når man blir flink, man får lyst til å bli flinkere. Det stopper aldri. Så det har frista å gå på skole og bare gjøre det bedre og bedre.».

– Jeg er interessert i suksesshistorier. Historiene til de elevene som det går bra med, på tross av at de har statistikken mot seg, kan bidra til å belyse hvilke forhold ved læringsmiljøet som kan ha en positiv effekt på elevenes læringsutvikling, avslutter Schmid. 

Referanse

Les artikkelen «Alle sammen støtter hverandre og hjelper hverandre hvis vi trenger motivasjon»: et elevperspektiv på læring og relasjoner i flerkulturelle videregående skoler med lave inntakskrav (idunn.no) i Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning.

    Laster inn ...
    Publisert: 22.06.21
    Sist oppdatert: 23.06.21
    Tekst: Ida Viksveen Larsen
    Foto: Maskot / Scanpix

    Relaterte saker

    Illustrasjonsbilde av kvinnelig lærer ved pulten til tre elever.
    Hvordan kan elever lære mer om livsmestring?

    Ny forskning skal hjelpe lærere med å undervise elever til å tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier.

    Portrett Halla B. Holmarsdottir
    – Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagsliv

    Halla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv.

    Seks elever sittende i et klasserom som jobber konsentrert ved pultene.
    – Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkning

    Ny bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen.