– Med dagens utviklingstakt vil det bli svært krevende å nå målet om 60 prosent barnehagelærere uten drastiske grep for å øke både rekruttering og at folk slutter i yrket, sier professor Thomas Moser ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.
Han og kollegene er bekymret. Norske barnehagemyndigheter har nemlig satt seg som mål at andelen av ansatte i barnehagen med en barnehagelærerutdanning skal være 60 prosent innen 2030. Da er det behov for at flere tar utdanningen, og at de med denne utdanningen velger å arbeide i barnehagen.
Rapporten, som er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og OsloMet, viser at det motsatte er i ferd med å skje: Færre tar utdanningen og færre av de som har utdanningen jobber i barnehagen.
Under halvparten jobber i yrket
I 2023 var det kun 49,2 prosent av de utdannede barnehagelærerne som jobbet i barnehage. Dette er første gang siden 2004 at andelen er under 50 prosent.
– Samtidig ser vi at stabiliteten blant de ansatte som allerede arbeider i barnehagen faller, fordi flere av de utdannede barnehagelærerne slutter i barnehagen tidligere enn før, sier Moser.
Han forteller at sektoren presses fra flere kanter samtidig: sviktende rekruttering, økende pensjonering og en urovekkende flukt blant de nyutdannede.
De yngste vil ikke arbeide i barnehagen
Tallene for den yngste generasjonen er spesielt bekymringsfulle. Tidligere gikk over 80 prosent av de nyutdannede rett ut i jobber i barnehage. I 2023 var andelen blant de aller yngste (23 år eller yngre) sunket til kun 30,7 prosent.
Det vil bli svært krevende å nå målet om 60 prosent barnehagelærere uten drastiske grep.– Thomas Moser, professor ved Læringsmiljøsenteret, UiS
Forskerne peker på at problemet blant de yngste i større grad handler om å ikke ville jobbe i barnehage, enn muligheten til å få jobb i barnehage.
– Søkertallene til utdanningen er nesten halvert siden toppåret 2019. For første gang er det nå færre førsteprioritetssøkere enn det er studieplasser på heltidsstudiene, sier Olav Kasin, førstelektor på Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet.
Videreutdanner seg ut av barnehagen
Rapporten viser også at kompetanseheving kan være et tveegget sverd. Barnehagelærere som tar videreutdanning rettet mot skolefag, som for eksempel norsk og engelsk, forsvinner nesten helt fra barnehagen.
– Kun 1,4 til 3,9 prosent av disse jobber i sektoren etter endt utdanning. Der er urovekkende, sier forsker Lars Gulbrandsen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.
Han legger til at unntaket er master i barnehagepedagogikk, som i større grad binder kompetansen til barnehagesektoren.
Verdens viktigste yrke
Barnehagelæreryrket beskrives ofte som ett av Norges mest meningsfulle, tett på barns livsglede, lek, utvikling og læring. Internasjonale undersøkelser (uis.no) viser at personalet i barnehager samarbeider svært godt og at det faglige engasjementet er høyt.
Vi må snakke høyt om verdien av barnehagelærere slik at de ønsker å både bli værende, og også videreutvikle yrket sitt.– Lars Gulbrandsen, forsker ved OsloMet
Og selv om hverdagen kan være preget av stress og bemanningsutfordringer, sier hele ni av ti barnehageansatte i Norge at de trives i jobben. Ansatte i barnehager forteller også at de føler seg verdsatt av barn og foreldre, men ikke samfunnet for øvrig.
– Barnehagelærere gjør en uvurderlig jobb hver eneste dag, og på tross av all stress, dårlig tid og lav bemanning, sier de altså at de trives i jobben. Det sier noe om hvilken rolle de opplever at de har i hverdagen til barn og sammen med kolleger, sier professor Moser.
Han poengterer at det nettopp derfor er viktig at tallene fra denne nye rapporten brukes klokt, slik at ikke enda flere slutter i yrket – eller lar være å begynne i det hele tatt.
Rapporten sier ikke noe om hvorfor de slutter
Guldbrandsen forteller at tallene i denne rapporten ikke sier noe om hvorfor de yngste velger bort barnehagen, og heller ikke hvilke karriereveier de som forlater sektoren velger.
– Det må vi analysere for å kunne utforme treffsikre mottiltak i årene som kommer, sier han, og konstaterer at vi må snakke høyt om verdien av barnehagelærere.
– Vi må også bedre rammevilkårene både i utdanningen og i barnehagene slik at barnehagelærere ønsker å både bli værende og også videreutvikle yrket sitt, slår han fast.
Veien videre
Behov for målrettet rekruttering
- Det må iverksettes tiltak for å gjøre yrket attraktivt for Generasjon Z, da den tradisjonelle rekrutteringen svikter. Her kan det være nyttig å se nærmere på hva som får studenter til å velge og fullføre grunnutdanningen og hva som hindrer at de velger den, både deltid og heltid.
- Det bør legges bedre til rette for en kombinasjon av arbeid og studier.
- Det må gjøre noe med barnehagediskursen, altså hvordan vi snakker om barnehager og arbeidsplassen: et for ensidig og dominerende negativt bilde kan skremmer både unge og erfarne bort fra barnehagen.
Bevaring av kompetanse
- Det er avgjørende å snu trenden med fallende stabilitet. Det kan være viktig å undersøke og få bedre kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med høy kvalitet (og stabilitet), særlig når det gjelder ledelse og arbeidsmiljø.
- Videreutdanning bør innrettes slik at den faktisk styrker sektoren (for eksempel barnehagepedagogikk).
- Det kan være behov for å styrke veiledning og oppfølging slik at nyutdannede blir værende.
Realitetsorientering av bemanningsnormer:
- Bedre rammevilkårene, som gjør at ikke hverdagen preges av å «skjæres til beinet» både når det gjelder bemanning og andre ressurser. Med dagens utviklingstakt vil det bli svært krevende å nå målet om 60 prosent barnehagelærere uten drastiske grep for å øke både rekruttering og retensjon.
Referanse
Gulbrandsen, L., Evensen Hansen, J., Kasin, O., Moser, T. & Munthe, Ø. (2026). Barnehagelærere - Yrkesgruppen som igjen begynte å slutte (uis.no, PDF). Teknisk rapport. FILIORUM - Senter for barnehageforskning (UiS), Institutt for barnehagelærerutdanning (OsloMet) Lesesenteret (UiS), Læringsmiljøsenteret (UiS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA (OsloMet).
