Segregerte barndommer: Når troen styrer hele livet

Barneombudet har over lengre tid uttrykt bekymring for hvordan norske barn og unge har det i det som omtales som lukkede kristne trossamfunn. 

Den bekymringen deler forskerne bak en ny rapport fra NOVA ved OsloMet. 

– Barn som vokser opp i bokstavtro kristne trossamfunn, lever ofte i et sterkt avgrenset sosialt og religiøst miljø, sier forsker Ingrid Smette. – Oppveksten kan være preget av kontroll og frykt, og innebære risiko for brudd på barns rett til medbestemmelse og beskyttelse. 

– Vår studie viser at det er behov for å se nærmere på vilkårene for barn som vokser opp i slike trossamfunn, både politisk og juridisk.

En segregert barndom

Smette har sammen med Anja Bredal og Kirsten Rinde undersøkt hvordan det er å vokse opp i det de omtaler som bokstavtro kristne trossamfunn med sekteriske trekk. 

Forskerne har analysert materialet med et barndomsperspektiv og et barnerettighetsperspektiv. Hovedfunnet er at barna har hatt en segregert barndom der familie, menighet og fritid er tett sammenvevd. 

Dette opplevde de fleste informantene som trygt og forutsigbart i den tidlige barndommen. Men de beskrev også en oppvekst der barn og foreldre lever i et sosialt og tankemessig avgrenset univers som bygger på et skarpt skille mellom verden innenfor og utenfor trossamfunnet. 

– Trossamfunnet legger sterke føringer på relasjoner, bruk av tid, økonomi, utdanning og kjønnsroller, sier Smette.

– På mange måter tar menigheten over deler av foreldrerollen. Foreldrenes hovedoppgave blir å sikre at barna forblir i troen og i fellesskapet.

– På mange måter tar menigheten over deler av foreldrerollen. Den legger sterke føringer på relasjoner, bruk av tid, økonomi, utdanning og kjønnsroller, sier Ingrid Smette. Foto: Stig Marlon Weston / OsloMet

Ifølge Smette lærer barna tidlig at verden utenfor menigheten er syndig og farlig, fordi man kan bli påvirket og fristet av Satan. Det skaper et dualistisk verdensbilde preget av skarpe motsetninger: innenfor og utenfor, ren og syndig, frelse og fortapelse. 

Å velge feil kan få alvorlige konsekvenser: ikke bare skuffede foreldre, men evig fortapelse. – NOVA-forsker Ingrid Smette

Et slikt verdensbilde gir lite rom for impulser utenfra – og gjør det vanskelig for barn å utvikle egne perspektiver.

Det gjør også nære vennskap med jevnaldrende utenfor menigheten vanskelig, og ofte umulig, særlig i ungdomstiden. Dette har i sterk grad preget skoleerfaringene til de som har gått i offentlig skole. 

En del av informantene hadde gått på kristne privatskoler, noen i regi av menigheten. De beskrev en skolehverdag med færre motsetninger mellom skole og menighetsliv, men også sensur og kontroll med læremidler. 

Oppdragelse preget av frykt og skyld

Oppdragelsen i disse miljøene handler ikke bare om regler, men om valg – og om å velge rett. For barna betyr det å holde seg innenfor menighetens rammer. Å velge feil kan få alvorlige konsekvenser: ikke bare skuffede foreldre, men evig fortapelse.

Lydighet mot Gud, menigheten og foreldre er avgjørende. Dette står i kontrast til idealene i storsamfunnet, der barn skal lære selvstendighet og kritisk tenkning. I disse trossamfunnene er målet i stedet å forme barn som tar de rette valgene og blir værende i menigheten.

En informant med læstadiansk bakgrunn beskriver det slik:

«Altså, du har et valg. (…) At alle mennesker er skapt med fri vilje. Så du har et valg. Men du har ikke et valg. Fordi det er én ting som er riktig. Og velger du ikke det, så brenner du for evig.» 

Informantene beskriver at ettersom de ble eldre, har de vært preget av frykt – for verden utenfor og for helvete. De forteller også om ensomhet som følge av å ikke kunne dele tvil og andre vanskelige tanker med andre. 

Forskerne beskriver en utvikling fra fysisk straff til det de kaller indre disiplinering. Mens ris og klaps tidligere var utbredt i noen miljøer, handler kontrollen i dag i større grad om samvittighet, skyld og frykt.

– «Gud ser alt» er en setning mange informanter har vokst opp med – ikke bare handlingene, men også tankene, sier Anja Bredal.

Barn har rett til å bli hørt, til å danne egne meninger, og til å utvikle autonomi. Den formen for religiøs oppdragelse vi har analysert i rapporten, begrenser disse rettighetene systematisk. – Anja Bredal

– Disse forestillingene har fungert som en form for psykologisk kontroll. De er kjennetegnet av å være invaderende, framkalle skyld og trusler om å trekke tilbake kjærlighet.

– «Gud ser alt» er en setning mange informanter har vokst opp med – ikke bare handlingene, men også tankene, sier Anja Bredal. – Disse forestillingene har fungert som en form for psykologisk kontroll. Foto: Silje Pileberg / OsloMet

Risiko for brudd på barns rettigheter

I rapporten peker forskerne på at denne typen oppvekst innebærer risiko for brudd på barns rettigheter, særlig på to områder. 

Det ene gjelder barns rett til beskyttelse mot vold og skade, slik den er forankret i Grunnloven, barneloven og FNs barnekonvensjon.

Det andre området gjelder barns rett til med- og selvbestemmelse, religions- og tankefrihet. Barn har rett til å bli hørt, til å danne egne meninger, og til å utvikle autonomi. 

– Den formen for religiøs oppdragelse vi har analysert i rapporten, begrenser disse rettighetene systematisk – på måter som kan være i strid med barnekonvensjonen og norsk lov, sier Smette.

– Vi anbefaler at denne siden ved barns oppvekst får større oppmerksomhet i den offentlige samtalen om barns rettigheter i trossamfunn som trekker strenge grenser mot omverdenen.