– Vi veit frå før at unge som har vore i barnevernsystemet som barn eller ungdom, har større risiko for arbeidsløyse og økonomisk usikkerheit når dei blir vaksne, seier stipendiat Trine Holten ved Institutt for sosialfag.
Risikoen ser ut til å vere høgare for dei som har fått omsorg utanfor heimen, altså dei som har budd i fosterheim eller på barnevernsinstitusjon, enn for dei med anna barnevernserfaring.
– Men når det blir forska på dette, blir kategoriane ofte forenkla og unyanserte. Studien vår peikar på at dei som har fått omsorg utanfor heimen, ikkje er ei homogen gruppe. Dei har svært ulik historikk når det gjeld barnevernstiltak, seier Holten.
Størst risiko for institusjonsungdommar
Saman med kollegaer har ho analysert registerdata for tre norske fødselskull fødd på 90-talet og sett på korleis overgangen til arbeidslivet var for dei som hadde fått omsorg utanfor heimen.
Dei fann store forskjellar internt i gruppa.
– Ungdommane som hadde budd i barnevernsinstitusjonar i tenåra, hadde oftare sårbare overgangar til arbeidslivet enn dei andre, seier Holten.
Dei hadde oftare problem med å etablere seg i arbeidslivet og hadde høgare risiko for å bli avhengige av offentlege ytingar.
Stabilitet er ikkje nok aleine
Holten meiner dette er særleg interessant fordi desse ungdommane hadde dei mest stabile tiltaksforløpa. Dei blei i liten grad flytta mellom ulike typar tiltak i barnevernet.
– Slik stabilitet verkar å vere eit ideal i barnevernstenesta, og ein del tidlegare forsking vektlegg at stabilitet kan ha ein positiv innverknad på overgangen til jobb. Men sidan ungdommane med stabile institusjonsforløp var dei mest sårbare, kan det tyde på at stabilitet ikkje nødvendigvis er eit gode i seg sjølv, forklarer Holten.
Trine Holten er stipendiat og klinisk spesialist i familiebehandling ved Institutt for sosialfag. Foto: Pål Arne Kvalnes
Sein innblanding kan vere ein risikofaktor
Studien viser at det er meir enn stabilitet som kan vere viktig for overgangen til vaksenlivet. Kor tidleg barnevernet tar over omsorga og kva som er årsaka til tiltaka, kan også ha noko seie.
Forskarane fann at ungdom som blei plassert i omsorg utanfor heimen først seint i oppveksten, hadde større risiko for ein sårbar overgang til vaksenlivet.
– Det gjaldt særleg ungdommar på institusjon. For dei greip barnevernet ofte ikkje inn med omsorgstiltak før dei var tenåringar, seier Holten.
Dei mest sårbare kjem dårlegast ut
Dei som blei plasserte i fosterheimar tidleg i livet og fekk langvarige opphald der, hadde i mindre grad sårbare overgangar til arbeidslivet.
Holten seier det tyder på at stabilitet har ulik betydning for ulike grupper.
– For dei i langvarige opphald i fosterheimar, ser stabilitet ut til å ha ein positiv samanheng med overgangen til vaksenlivet, i motsetning til dei som har budd på institusjon.
– Vi må derfor i større grad vurdere stabilitet i samanheng med tiltaka som blir gitt og det individuelle behovet til barna, meiner ho.
Holten seier funna indikerer at omsorg utanfor heimen ser ut til å fungere betre for barn og unge som har mindre utfordringar, enn for dei aller mest sårbare.
– Og det er dei mest sårbare som oftast blir plasserte på institusjon. Det kan tyde på at dagens tiltak ikkje er tilstrekkelege for dei mest sårbare unge.
Overraskande funn
Eit overraskande funn var at ungdom som hovudsakleg hadde fått hjelpetiltak heime, hadde omtrent like høg risiko for sårbare overgangar til arbeidslivet som dei som hadde budd på institusjon.
– Dette er ei svært samansett gruppe. Mange fekk hjelp seint, og fleire hadde komplekse og ustabile forløp med ulike typar tiltak både i og utanfor heimen. Det kan vere ein del av forklaringa, seier Holten.
Forskaren meiner dette funnet illustrerer kor misvisande dei vanlege kategoriane i barnevernsforskinga kan vere
– Vi må vere varsame med å forenkle for mykje.
Viktig med individuelle vurderingar
Holten meiner studien viser behov for meir kunnskap om forskjellane internt i dei typiske barnevernskategoriane.
– Det er framleis stor usikkerheit om kva tiltak som fungerer best for ulike barn og under kva omstende. Dei store individuelle forskjellane mellom barn understrekar behovet for individuelle vurderingar.
Referanse
Holten, T., Hiilamo, A. og Hermansen, Å (2026). Clusters of out-of-home care trajectories and precarious school-to-work transitions: A Norwegian national register study (sciencedirect.com). Child Abuse and Neglect.
