Prisen for fleksibiliteten i arbeidshverdagen

Laptop på kjøkkenbord, klokke i bakgrunnen.

Hjemmekontor har blitt stadig mer utbredt etter Covid-19, og i dag har over 50% av norske arbeidstakere mulighet til å jobbe hjemmefra. Dette har både ført til endringer i hvordan vi jobber og gitt mange mer frihet og fleksibilitet i hverdagen.

Et prosjekt fra Arbeidsforskningsinstituttet, kalt CROSSBOW (oslomet.no), undersøker konsekvensene av økt bruk av fjern- og hjemmekontor i norsk arbeidsliv.

Prosjektet, som vil pågå frem til 2026, tar sikte på å belyse hvordan den økte bruken av hjemmekontor påvirker balansen mellom jobb og fritid.

Tillit og fleksibilitet 

Forskerne i prosjektet har vært i kontakt med både arbeidstakere og arbeidsgivere for å forstå hvorfor folk ønsker å jobbe hjemmefra, og hvilke konsekvenser dette får for arbeidstakerne, arbeidsgiverne og arbeidsorganisasjonene.

En av prosjektlederne, Cathrine Egeland, peker på mange fordeler som arbeidstakere opplever at hjemmekontor gir dem, som redusert reisetid og økt fleksibilitet. Det gir mer fleksibilitet i hverdagen og gjør det lettere å tilpasse arbeidsdagen etter egne behov, sier hun.

Hjemmekontor kan også sees på som en tillitserklæring fra arbeidsgiveren, som viser at de stoler på at ansatte kan styre sin egen arbeidsdag.

Det å få lov til å jobbe hjemmefra blir av ganske mange sett på som en tillitserklæring. At du får tillit fra arbeidsgiveren din til å styre arbeidshverdagen selv og faktisk leverer selv om du ikke blir kontrollert. – Cathrine Egeland, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.

Arbeidsro

Kontorlandskap blir også stadig mer vanlig, og for mange er hjemmekontor en måte å få arbeidsro på. Cathrine Egeland påpeker at for noen arbeidstakere kan det til og med være mer produktivt å jobbe hjemmefra enn å være på kontoret.

Denne fleksibiliteten er ikke bare gunstig for dem som søker arbeidsro, men også for småbarnsfamilier, som ofte har en hektisk hverdag.

– Livet med småbarn kan være hektisk. Man skal levere og hente i barnehagen, så det å kunne ha en dag hjemme innimellom og slippe å måtte fysisk dra på jobb, kan gjøre at du rekker over alt det du skal, inkludert å ha en ordentlig arbeidshverdag.

Hjemmekontor og sykdom

Selv om hjemmekontor kan gi mange fordeler, kan det også by på utfordringer. En av disse er at grensen mellom jobb og fritid kan bli utydelig. Dette gjelder også grensen mellom syk og frisk.

– Ny teknologi gjør det mulig å delta i mange aktiviteter hjemmefra, selv når man er syk. Men fordi muligheten er der, føler man kanskje et press til å bidra. Så når er man egentlig for syk til å si fra at man ikke kan være med på et Teams-møte? spør prosjektleder Cathrine Egeland.

En lignende utfordring kan også oppstå for foreldre som er hjemme med syke barn.

Selv om du er hjemme for å ta vare på et sykt barn, kan du ende opp med å måtte jobbe likevel. Du blir med på det teamsmøtet, selv om resultatet blir at du samtidig må passe på barnet ditt. – AFI-forsker Cathrine Egeland.

Det å jobbe hjemmefra når man er litt småsyk kan ha sine fordeler. Å stå opp om morgenen og delta i møter kan bidra til en følelse av normalitet, selv når man ikke er i toppform, fortsetter forskeren.

Dette fenomenet, som da blir en form for sykenærvær, kan være positivt fordi det opprettholder rutiner og struktur, noe som kan gjøre det lettere å komme tilbake i full jobb, utdyper forskeren.

Samtidig kan hjemmekontor føre til at det blir uklart hvor grensen går mellom det å være frisk nok eller for syk til å jobbe, enten det gjelder en selv eller det handler om syke barn som må holdes hjemme.

Bytter fritid mot fleksibilitet

Fleksibilitet er en av de viktigste fordelene arbeidstakere nevner når de forklarer hvorfor de foretrekker hjemmekontor.

– Det virker som enkelte er villige til å ofre noe av fritiden sin for å kunne ha mer fleksibilitet. Mange velger å jobbe ut over kvelden eller være tilgjengelige utenom normal arbeidstid for samtidig å kunne tilpasse arbeidsdagen etter egne behov.

Dette skiftet viser en ny balanse mellom arbeid og fritid, hvor fleksibiliteten blir en form for byttehandel: arbeidstakere gir opp deler av sin private tid for å få mer kontroll over egen arbeidsdag.

Veien videre

Den økte fleksibiliteten med hjemmekontor kan altså utfordre grenser som frem til i dag har vært viktige i det organiserte arbeidslivet. 

Selv om arbeidsgivere flest ikke forventer at arbeidstakere skal jobbe hjemmefra når de er syke, påpeker Cathrine Egeland at det at noen arbeidstakere velger å jobbe hjemmefra selv om de er syke kan skape utfordringer for fagforeningene som jobber for klare retningslinjer og tydelige rettigheter.

CROSSBOW vil videre blant annet se nærmere på følgende spørsmål:

Vil du lese flere nyheter om arbeid, familie og teknologi? Følg Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet – NorLife (oslomet.no)

Kontakt

Laster inn ...

Les flere forskningssaker fra AFI

Kvinne arbeider med telefon og laptop
Svikter teknologibransjen de eldre?

Får de eldre på arbeidsplassen de samme mulighetene til å utvikle seg som sine yngre kolleger? En ny rapport avslører et manglende tilbud til seniorene fordi bedriftene "tror" de ikke ønsker seg det.

Kvinne foran laptop med mobiltelefon i hånda og en unge over skulderen.
Den nye arbeidshverdagen: Konstant småsjekking på mobilen griper inn i familielivet

Digitale løsninger har på kort tid ommøblert livene våre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne våre, viser ny forskning.

Fire unge mennesker sitter sammen.
Hvordan inkludere unge i forskning?

En ny håndbok om medforskning kan bidra til å gi flere unge en stemme i vitenskapen.

Samarbeid på arbeidsplassen
– Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, men jeg vil ikke være usynlig

Gjør arbeidsplassene nok for å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø for dem som endrer kjønnsidentitet?