Slik velger Oslo-foreldre nabolag: – Vanskeligere å gjøre klassereise

– Vi ser at familier med døtre skiller seg ut, sier professor Lena Magnusson Turner fra NOVA ved OsloMet.

Sammen med forskerkolleger har hun undersøkt hvordan foreldre i Oslo-regionen velger nabolag.

Kort oppsummert

Formue veier tyngre enn inntekt når foreldre velger nabolag. Velstående familier klynger seg i områder med høy formue, mens middelklassen unngår nabolag der de ville følt seg økonomisk underlegne. Dette forsterker selvsegregering og gjør klassereiser vanskeligere.
Familier med døtre skiller seg ut ved å vektlegge nabolagets økonomiske profil ekstra sterkt.
På tvers av økonomiske grupper unngås nabolag med mange ikke‑vestlige innvandrere. Samtidig finnes noen av familiene med lavest formue i de rikeste områdene, som leietakere i sokkelleiligheter.

Kort oppsummert er laget ved hjelp av SIKT KI-chat. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.

Registerdata

Offentlige etater samler inn opplysninger om innbyggere og bedrifter i administrative registre. Dette kalles registerdata.
Registrene kan inneholde data om utdanning, inntekt, velferdsytelser, sysselsetting, flytting, boforhold, helseopplysninger mm.
Dataene er samlet inn for å lage offisiell statistikk, understøtte analyse, forskning, beslutningstaking og samfunnsdebatt.
Registerdata dekker ofte store befolkningsgrupper over lang tid, noe som gjør dem svært nøyaktige og nyttige for forskning og statistikk, og de kan benyttes til å belyse en rekke ulike tema.
Det er kostbart og komplisert å samle inn store mengder data, så å gjenbruke registerdata som allerede er samlet inn til forskning og analyse er ressursbesparende.

Kilde: microdata.no

Jenteforeldre skiller seg ut

Turner forteller at forskningen viser at naboenes formue er en viktig drivkraft for dem som selv er velstående.
Denne effekten er særlig tydelig blant familier som har døtre.

– Disse familiene legger enda større vekt på nabolagets økonomiske profil enn familier med sønner, sier forskeren.

– Vi tror det handler om noen forestillinger som foreldre har om at man skal beskytte jentene sine i større grad, mens man tenker at guttene klarer seg selv.

Turner understreker at forskerne har jobbet med registerdata (se faktaboks), og at det derfor er vanskelig å si noe sikkert om årsakene til forskjellene.

Velger naboer som ligner dem selv

At folk trekkes mot nabolag med andre som ligner dem selv, er et velkjent mønster.

– Når man flytter og har mulighet til å velge, så flytter man til nabolag der man finner dem som er like en selv. Man søker seg ikke til nabolag der ulikhetene er for store, sier Turner.

Mindre velstående familier er mer opptatt av å unngå nabolag der de ville følt seg økonomisk underlegne.

– Hvis du tilhører den brede middelklassen så bosetter du deg ikke i et nabolag der naboene har mye større formue enn deg selv, sier Turner.

Formue teller mer enn inntekt

Mens tidligere forskning ofte har sett på familienes inntekt, har Turner og medforskerne undersøkt formuens betydning.

For å finne ut hvordan formuen påvirker flyttemønstrene i Oslo har forskerne analysert registerdata om alle delene som utgjør folks formue, fra bolig, båt og hytte til bankinnskudd, aksjer og fond.

Deretter har de kartlagt mer enn 20 000 familiers flytting fra nabolag til nabolag.

Forskerne fant at formuen har større betydning enn inntekt for hvor folk velger å bosette seg, og at trenden er sterkes for de mest velstående gruppene.

– I de nordiske landene er inntektsforskjellene relativt små, sammenlignet med andre deler av verden, men derimot er jo formuen noe som skiller.

Høye formuer er ofte resultat av arv, gjerne gjennom flere generasjoner. Når flyttemønsteret følger formuen kan det bidra til at også sosiale forskjeller går i arv.

Lavest og høyest formue på samme sted

På tross av at folk helst vil bo i nærheten av andre som ligner dem selv, gjorde forskerne et overraskende funn i de mest velstående nabolagene. Der fant de nemlig også noen av familiene med lavest formue.

– Forklaringen er disse sokkelleilighetene, som ikke er spredt jevnt over Oslo, men konsentrert i Oslo vest. Du kjøper en stor bolig, men har en liten utleieleilighet også.

Naboene med lavest formue i disse områdene er dermed leietakere, men flere av dem kunne ha relativt høy lønn, siden leieprisene er høye.

Vanskeligere å gjøre klassereise

Felles for alle de økonomiske gruppene var at de prøvde å unngå områder med mange ikke-vestlige innvandrere.Turner sier det gir grunn til bekymring.

– Selv om politikken legger til rette for at mennesker fra ulike sosioøkonomiske lag skal kunne leve i samme nabolag, ser vi at befolkningen velger annerledes.

Hun sier funnene viser at det kan være vanskeligere enn man har trodd å gjøre klassereise.

– Vår studie viser at den velkjente selvsegregeringen blant velstående familier ikke bare drives av ønsket om å leve blant de med høy inntekt, men også blant de med høy formue. Det har alvorlige implikasjoner for utsikten til sosial mobilitet mellom generasjoner.

Om forskningen

Forskerne har ved hjelp av registerdata fra Statistisk sentralbyrå undersøkt hvordan foreldre født i Norge, og bosatt i Oslo-området, valgte nabolag i perioden 1993–2017.
Familiene ble delt inn i kategoriene lav, middels og høy inntekt, og lav, middels og høy formue.
Forskerne gjorde også analyser av familienes flyttemønster basert på barnas kjønn og alder.
Funnene er publisert i tidsskriftet Journal of Urban Affairs.