Stengte barnehager: Trangbodde familier sliter mest og ansatte er bekymret for smitte

Mor sitter på gulvet hjemme og jobber på laptop mens barna leker

Da barnehagene stengte ned i midten av mars, gjennomførte forskere ved OsloMet spørreundersøkelser blant barnefamilier og ansatte i barnehagen. 

Undersøkelsene ble sendt til 1500 familier med barn i barnehager og nærmere 500 ansatte i barnehager i Bydel Søndre Nordstrand. Med sine 40.000 innbyggere gjenspeiler bydelen en mangfoldig befolkning, sosioøkonomisk, språklig og kulturelt, som er typisk for et forstadsområde.

– Undersøkelsene er derfor også relevante utover Oslo og i storbyer spesielt, sier Mette Tollefsrud, som leder forskningsmiljøet REACH ved OsloMet.

– Med dette unike innblikket i barnefamiliers og barnehageansattes opplevelser og håndtering av hverdagen under koronakrisen, håper vi at undersøkelsene gir både Oslo og andre kommuner nyttig kunnskap om hvordan trangboddhet, kommunikasjon og tilgjengeligheten av informasjon påvirker hverdagen, sier hun.

Barnefamilier med minst plass sliter mest 

Undersøkelsen gjort blant familiene dokumenterer at barnefamilier som bor trangt, hadde større utfordringer med den spesielle tilværelsen med korona-stengte barnehager enn familier med romsligere boliger. 

– Vi ser at ulike levekårsutfordringer både på grunn av boforhold og andre faktorer, har betydning for hvordan familiene opplever den pågående koronasituasjonen, sier AFI-forsker Ingar Brattbakk, en av forskerne i REACH-prosjektet. 

– Fra tidligere studier vet vi at barn i trangbodde familier sliter med å få gjort lekser hjemme og i mindre grad enn andre har med venner hjem. Ofte fører trengselen til at eldre søsken tilbringer mer tid ute. Dessuten øker familiestresset når familier har liten plass, krevende boforhold og økonomiske bekymringer, sier han. 

 

– Denne undersøkelsen bekrefter dette og viser hvordan situasjonen for disse familiene har vært ekstra utfordrende når de fleste barn og voksne har vært hjemme samtidig som skolebarn skal følge hjemmeundervisning og mange foreldre har hatt hjemmekontor, sier Brattbakk.

Bekymret for familieøkonomien

Selv om mange har utfordringer, oppgir de aller fleste at de klarer seg bra i hverdagen - også de som bor trangt. 

Likevel er flere familier bekymret for den økonomiske situasjonen de har havnet i. Også dette rammer de trangbodde familiene mer enn de som bor mer romslig. 

Halvparten av de trangbodde oppgir også at minst én i familien er permittert og 28 prosent oppgir at inntekten er redusert i denne perioden.

Føler seg mer isolert 

8 av 10 familier svarer at de har mange å snakke med og å få støtte fra, og at familien kommer nærmere hverandre i denne tiden. 

– De som bor trangt opplever i enda sterkere grad at de føler familien kommer nærmere hverandre, men føler seg samtidig mer isolert og har mindre kontakt med naboer i denne tiden, sier Brattbakk.

Mer skjermtid

Nesten én av tre familier i undersøkelsen sier også at de opplever det som vanskelig å aktivisere barna på en positiv måte i denne perioden, men nesten alle benytter uteområder for å ta med barna ut av huset for å leke eller gå tur. 

Selv blant de barnefamiliene som bor mest romslig, og som også har best tilgang til hage og uteområder, oppgir 40 prosent at de opplever det som vanskelig å aktivisere barna på en positiv måte. 

Likevel er det de trangbodde som opplever dette mest (58 prosent), og det er også noe færre av de som bor trangt som tar med barna ut for å leke eller gå tur Dette gjelder for 7 av 10 av de trangbodde mot 9 av 10 blant dem har mest plass å boltre seg på hjemme.

Undersøkelsen dokumenterer at mange barn bruker digitale plattformer mer enn til vanlig. 

Totalt oppgir 75 prosent at barna bruker digitale plattformer mer enn ellers. Mange av de spurte familiene sier også at barna har fått nye leker i denne perioden, noe som i større grad gjelder de trangbodde. 

Om undersøkelsene

Spørreundersøkelsene ble gjennomført i perioden 3. og 16. april. Begge undersøkelsene ble gjennomført i bydel Søndre Nordstrand i Oslo kommune, som deltar i REACH-samarbeidet. Den ene undersøkelsen ble gjennomført blant familier med barn i kommunale og private barnehager. Den andre ble gjennomført blant ansatte, unntatt styrere, i kommunale og private barnehager.

Familieundersøkelsen ble sendt ut på norsk, engelsk, polsk, somali, arabisk og urdu, og fikk svar fra rundt 600 familier som oppga 46 ulike språk som morsmål.

Mange ansatte er fornøyde

Da barnehagene stengte 13. mars, ble ikke bare barnefamiliene, men også de ansatte i barnehagene kastet ut i en helt ny situasjon. 

Mens det ble gitt klare forventninger til skolene om å fortsette opplæringen av elevene, var forventninger til barnehagenes kommunikasjon og informasjon med familiene i større grad overlatt til den enkelte bydel, barnehage og kommune. Barna til foreldre i samfunnskritiske funksjoner hadde fortsatt et tilbud fra barnehagen. Det forutsatte en annen organisering av barnehagens ansatte.

Undersøkelsen fra OsloMet viser at de barnehageansatte i Bydel Søndre Nordstrand stort sett er fornøyde med egen barnehages håndtering av koronasituasjonen. 

Svarene viser at barnehagens styrer er et viktig bindeledd mellom bydelen og de ansatte, og en viktig informasjonskilde i krisesituasjonen. De fleste oppgir å ha fått god og tydelig informasjon, og et flertall av de ansatte oppgir at styrer har vært tilgjengelig for dem når de trenger hjelp. 

For noen går jobben utover familien

I situasjonen med koronastengte barnehager og skoler oppgir de fleste barnehageansatte ifølge undersøkelsen å balansere kravene fra arbeidsgiver og hensynene til egen familie. Ansatte opplever å bli møtt med forståelse hos arbeidsgiver når omsorgsoppgavene hjemme krever sitt. 

 

God informasjon er sentralt for å skape trygghet i krisesituasjoner. Samtidig er det viktig at barnehagens ansatte selv ikke er redde for å være på jobb, når de nå skal trygge barn og foreldre ved gjenåpningen av barnehagene. – Trine Myrvold, forsker

Samtidig er det flere assistenter og fagarbeidere enn pedagogiske ledere / barnehagelærere som mener jobben går ut over familielivet.  

Redde for å bli smittet på jobb

Til tross for at mange er fornøyde med barnehagenes håndtering av koronasituasjonen, og mener de har fått god informasjon, synes to av tre av de barnehageansatte at hverdagen har vært mer krevende. 

Hele seks av ti er redde for å gå på jobb. Assistenter og fagarbeidere er mer bekymret for smitte og reddere for å gå på jobb enn pedagogiske ledere og barnehagelærere. REACH-forskerne ønsker å undersøke disse forskjellene nærmere. 

– Det er ikke så overraskende at mange er bekymret for smitte i denne situasjonen, sier NIBR-forsker Trine Myrvold, som har analysert dataene fra de ansatte. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden da barnehagen var stengt, før myndighetene fikk kontroll over smittesituasjonen, og før det ble kjent at barn ser ut til å spille en liten rolle i smittespredningen. 

God informasjon er avgjørende

Forskerne ser en klar tendens til barnehageansatte som ikke synes at de har fått klar informasjon, er mer redde. 

– God informasjon er sentralt for å skape trygghet i krisesituasjoner. Samtidig er det viktig at barnehagens ansatte selv ikke er redde for å være på jobb, når de nå skal trygge barn og foreldre ved gjenåpningen av barnehagene. For noen familier blir kontakten til barnehagen og den informasjonen de får der, en viktig del av hverdagen i denne tiden.    

Referanser

Myrvold, Trine, REACH-notat 1/2020: Barnehageansattes situasjon under koronakrisen (PDF-dokument på blogg.hioa.no)

Brattbakk, Ingar, REACH-notat 2/2020: Barnefamilier og trangboddhet under korona (PDF-dokument på blogg.hioa.no)

Om REACH

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

bekymret mann med kredittkort

Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemer

Til sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover.

Et lite barn står alene ved en benk utendørs med andre barn og voksne i bakgrunnen.

Slik kan barnehagen fange opp de sårbare barna

Barnehageansatte bør se etter endringer i barnas følelser og oppførsel.

Eldre kvinne sitter alene inne og ser ut av et vindu.

Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: – Frykter de blir mer ensomme

Heldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen.

Kvinne sitter med barn på fanget og jobber på PC, hjemme på kjøkkenet.

Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?

Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakerere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.

Publisert: 29.04.20
Sist oppdatert: 29.04.20
Tekst: Stig Nøra | Siv Tonje Håkensen
Foto: Maskot / NTB scanpix