– Det er et stort problem at mange mødre i fattige land får store helseproblemer etter fødsel

Berit Mortensen sitter på en benk utendørs sammen med den palestinske prosjektlederen Sahar Hassan.

Bildet først i saken: Berit Mortensen til venstre, sammen med den palestinske prosjektlederen Sahar Hassan.

Både barne- og mødredødeligheten har blitt betydelig redusert de siste 20 årene, men fortsatt dør mer enn 300.000 kvinner året i forbindelse med fødsel. De fleste av dødsfallene kunne vært unngått.

– Hundre ganger så mange overlever, men med svært alvorlige og livstruende helseproblemer, sier jordmor og OsloMet-forsker Berit Mortensen.

Hun leder et Norad-finansiert forsknings- og utdanningsprosjekt som skal styrke jordmorfaget i lavinntektsland. Et viktig mål er å utvikle lokal forskningskapasitet for å bedre helsen for mødre og barn i lavinntektsland.

Omsorg og økt livskvalitet for mødre og barn står sentralt i prosjektet, som er et samarbeid mellom jordmormiljøet på OsloMet og samarbeidspartnere i Palestina og Ghana.

Fakta

Forskningsprosjektet Midwifery Research and Education Development er en del av Norads NORHED-program, og har en finansering på 20 millioner kroner. Forskningsprosjektet skal styrke jordmorutdanningen og forskningen på kvinner og barns helse i Palestina og Ghana.

Sikre at mødrene ikke blir syke

Mortensen fremhever at det er helt avgjørende å sikre at mødrene ikke blir syke etter fødsel. For hvis mor blir syk, hvem skal da ta av seg av det nyfødte barnet? Forskning har vist at sjansene for å overleve reduseres betraktelig for barn dersom mor dør eller er alvorlig syk.

OsloMet har sterke faglige ressurser til å bidra med å styrke kvaliteten og respekten for jordmorfaget i lavinntektsland for å sikre helsen for kvinner og barn. Jordmor er den viktigste fagressursen for å oppnå dette, ifølge FNs rapport State of The Worlds Midwifery 2021.

– Jordmorutdanning av god kvalitet og forskning på lokale forhold er viktig for å styrke helsetilbudet til denne sårbare gruppen, sier hun.

Skal styrke forskning og utdanning

Prosjektet Midwifery Research and Education Development er en del av Norads NORHED-program (se faktaboks), for å utvikle og styrke kvaliteten på jordmorutdanningen og forskningen på kvinnehelse i Ghana og i Palestina.

Konkret skal det bygges opp et masterprogram for kvinnehelse i Palestina og en master i jordmorfag i Ghana. Tre doktorgradsprosjekt skal gjennomføres, en palestinske ph.d.-kandidat er tatt opp ved OsloMets doktorgradsprogram i helsevitenskap og to fra Ghana vil ta sin ph.d. lokalt. Det skal utvikles digitale utdanningskomponenter for både jordmødre og helsesykepleiere.

– Det trengs flere og bedre utdannede jordmødre i både Palestina og Ghana, sier Mortensen.

Bedre samarbeidet mellom leger og jordmødre

I tillegg blir det viktig å styrke samarbeid mellom leger og jordmødre, et samarbeid som kan være utfordrende i mange i lavtinntektsland preget av hierarkiske barrierer. Et viktig mål med prosjektet er å heve statusen til og respekten for jordmoryrket.

– Mangelen på kvalifiserte jordmødre er et problem i en rekke lavinntektsland, sier hun.

Fortsatt er det slik at på global basis må én av tre kvinner føde uten jordmor eller lege til stede.

Har dårlige arbeidsforhold

Forskning har vist at mange jordmødre i lavinntektsland har dårlige arbeidsforhold og opplever manglende respekt, forklarer Mortensen. Dette kan medvirke til at de ikke klarer å gi en god behandling av kvinner, noe som igjen fører til at mange unngår helseinstitusjonene nettopp fordi de får dårlig behandling.

– Gjennom å utdanne jordmødre i lavinntektsland kan vi sikre at kvinnene som skal føde, får en respektfull og tilpasset behandling.

– I dette prosjektet skal vi samarbeide om å utvikle og styrke jordmorutdanningene. Det kan bidra til at jordmødre får bedre arbeidsforhold og til at jordmødre får styrket sin autonomi og blir mer ansett som yrkesgruppe. Det er viktig for kvinners og barns helse.

Trenger mer lokal forskning

Hun peker også på det må gjøres mer forskning på kvinnehelse i lavinntektsland. Mye av dagens forskning er gjort i vestlige land som har andre utfordringer.

Gjennom flere forskningsprosjekter vil Mortensen og hennes samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt bidra til mer kunnskap om kvinnehelse i Palestina og Ghana. Dette vil også være relevant forskning for andre lavinntektsland også.

– En helsetjeneste basert på forskningsbasert kunnskap vil styrke livskvaliteten og helsen for kvinner og barn. Derfor er det så viktig å få til.

Et livsviktig yrke

Mortensen har lenge vært engasjert i internasjonalt solidaritetsarbeid og har lang fartstid i Palestina og Libanon både som sykepleier og jordmor.

I samarbeid med lokale jordmødre har hun vært med å utvikle en lokal tilpasset jordmortjeneste for landsbykvinner på Vestbredden. Og hun har sett at det gjør en stor forskjell med kvalifiserte jordmødre.

Dette var også tema for hennes doktorgradsavhandling som viser at det er en direkte sammenheng mellom gode jordmortjenester og friskere barn og mødre.

Dette doktorgradsarbeidet er videreutviklet til et internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid, et prosjekt som er et steg på veien for å redusere mødredødeligheten og barnedødeligheten i verden til mye lavere nivå enn i dag. Slik det også er tydelig prioritert i FNs bærekraftsmål for 2030.

Kilder

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Mor med delvis ryggen til holder et nyfødt i armene.
Skal undersøkje effekten av foreldrestøtte og ekstra helsehjelp til sårbare førstegongsmødrer

Kan foreldrestøtte og utvida helsehjelp til førstegongsmødrer i krevjande livssituasjonar gi barnet ein betre start på livet?

Christina Hernandez Engelhart bruker selv jordmorstetoskopet innimellom når hun jobber som jordmor på Ullevål sykehus
Jordmødre lytter fortsatt på hjertet med dette stetoskopet

Nå frykter forskere at det tradisjonelle instrumentet kan forsvinne fra fødestuene.

Gate i Kairo med mange mennesker.
Jordas befolkning runder snart åtte milliarder – hvor mange mennesker tåler kloden vår?

– Nå har vi kanskje fått litt lave skuldre, sier forsker Marianne Tønnessen ved OsloMet om befolkningsveksten.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 23.05.22
Sist oppdatert: 17.06.22
Tekst: Stig Nøra
Foto: Sonja Balci