Ti grep for å lykkes med podkast

Podkastprodusent og universitetslektor Tine Eide holder en mikrofon mot en katt ved et vindu.

Tine Eide er universitetslektor og underviser i lydjournalistikk på OsloMet, og har selv produsert flere podkaster de siste ti årene.  

– Jeg produserer blant annet "Burde vært pensum" på NRK, forteller Eide.  

Eide har også jobbet med NRK Super, laget over hundre episoder av barnepodkasten “Fortell meg om” og produsert “Forhandlinger på liv og død” for Dagens Næringsliv.  

Er det for mange podkaster i dag?

– Nei, det syntes jeg ikke. Det er mye læring i å lage podkast. Uavhengig av hva lyttertallene dine er. Du blir bedre på å formidle, og det er gøy å lage podkast, sier Eide.  

Bør alle bedrifter ha egne podkaster?

– Om din organisasjon eller bedrift bør ha en podkast kommer an på hva du vil med den, sier Eide.

Typiske mål kan være:  

– Men bedriften bør også vurdere om det ikke er ren reklame de ønsker å lage. Da kan de vurdere å lage lydreklame og legge det inn i andre podkaster i stedet, sier Eide.  

Bedrifter bør sette søkelys på historier som gir en positiv assosiasjon til dem selv.  

La oss si at OsloMet ønsker å øke antallet søkere med en podkast. Målgruppen er videregående elever. Hvor begynner vi?  

– Begynn med hvilke studier som trenger søkere. Si det er tolkeutdanningen da. Da kan man lage en reportasjepodkast fra arbeidslivet hvor man viser fram konkrete og interessante sider av hvordan det kan være å jobbe som tolk, sier hun.  

Her er ti grep du kan ta for å lykkes med podkast

  1. Tenk på lengden på episoden: Ikke kjed folk, men gi dem nok
  2. Snakk om noe du brenner for  
  3. Skap bilder hos lytteren ved å bruke et konkret språk
  4. Tenk på hvem du snakker til
  5. Kom deg inn i vanene til lytteren
  6. Skill deg ut i mengden
  7. Tenk over ambisjonene dine
  8. La en plan for de første episodene  
  9. Ha et tydelig tema for podkasten
  10. Husk nyhetskriteriene. Og særlig: aktuelt, vesentlig, identifikasjon, sensasjon og konflikt 

Hvor lang bør en episode være? 

Lager du lyd for radio har du gjerne en litt stram tidsramme å overholde. Podkastepisoder kan i teorien være så lange som man gidder. Men bør de det?  

– I en podkast kan gjerne temaet bestemme lengden på episoden. Et godt og interessant tema kan gjerne gi en lang episode, sier hun.  

Wolfgang Wee har en av landets mest populære podkaster. Hans podkastepisoder er av den lengre sorten.

– Episodene hans kan være en og fem timer lange. Men så finnes det lyttere som ønsker ti minutter lange episoder i andre podkaster. Så dette varierer, sier Eide.  

Lager du podkast om ledelse har du gjerne en målgruppe med dårlig tid. Kanskje du da bør har like lange episoder som det tar å sykle fra Blommenholm til Vika – Tine Eide
Portrettbilde av Tine Eide

Podkast er noe man ofte lytter til mens man gjør noe annet, og det kan påvirke hva lengden på episoden bør være.

– Lytter du til podkast mens du forsøker å sovne er det kanskje bra med litt lange episoder. Barn hører gjerne på podkast for å sovne, på lange bilturer, eller mens de tegner, sier Eide.  

En gjennomsnittlig kollektivreise til jobb kan også være en god lengde på en episode.

– Lager du podkast om ledelse har du gjerne en målgruppe med dårlig tid. Kanskje du da bør har like lange episoder som det tar å sykle fra Blommenholm til Vika, sier Eide.  

Snakk om noe du brenner for 

– Dette gjelder kanskje mest for nisjepodkastene, altså de mer tematiske. Snakker du om et tema du brenner for vil engasjementet kunne smitte over på lytterne, sier Eide.  

Lytterne vil oppleve at programlederen og innholdet er «genuint», mener hun.  

Skap bilder hos lytteren 

Eide har en blind venn som heter Thomas og fikk en idé om å lage en lydserie med utgangspunkt i ting Thomas kunne ønske han kunne se.  

– Vi hadde episoder der temaet var ting Thomas kunne ønske han kunne se, slik som Barack Obama, delfiner, vampyrer, Berlin-muren og Eiffeltårnet, sier Eide.  

Thomas beskrev da hvordan han opplevde disse tingene i hver episode. Med de sansene han brukte. Og så forklarte Eide hvordan de ulike tingene så ut, ved å bruke andre sansebeskrivelser.  

– Det handler om å bruke ord som tar med lytteren inn i rommet og konteksten historien foregår i, sier hun.  

Tenk på hvem du snakker til 

Når du lager radio, er målgruppen din ofte ganske vid. Podkaster kan ha mye snevrere lyttergrupper.  

– Podkast kan være mer intimt. Du snakker ett i øret på lytteren. NRKs podkastserie "Historier fra virkeligheten: Mysteriet Adam", er en podkast som kunne vært laget for radio. Men da tror jeg det ville blitt gjort med en annen type stemning, sier Eide.  

Eide tror lytterne er mer «på» når de har valgt seg ut en episode fra en podkast.  

– Du kan altså snakke mer direkte til lytteren. Mens på radio vil du hele tiden måtte gjøre små oppsummeringer der du forteller hva du lytter på, hvem du lytter til og hva som har skjedd, sier hun.  

I en podkast kan du regne med at lytterne følger med. De har tross alt valgt en episode selv. Eide trekker frem Berrum og Beyer snakker om greier som et eksempel på en tone som egner seg godt i en podkast.  

– Der har du en podkast hvor lytterne ønsker å være en del av vennegjengen til programlederne. Da kan de også ha en litt uhøytidelig tone, sier hun.  

Mange lyttere velger podkastepisoder basert på tema 

Noen podkastepisoder velger du basert på tema, og andre velger du av ren vane, mener Eide.  

– De du velger å lytte til av vane kan du høre på uavhengig av temaet, sier hun.  

Eide trekker frem "Burde vært pensum" som hun er med og produserer:  

– Det er ikke sikkert at de samme lytterne er like interesserte i hva en stortingsrepresentant gjør på jobb som hvordan man trener hunden sin, sier Eide.  

Produsentene er med andre godt klare over at ikke alle episodene lyttes til av alle lytterne. Det er heller ikke målet. Lytterne velger episoder med temaer de syntes virker interessante.  

Lytterne velger også podkastepisoder basert på vane

Mange podkaster er basert på mer løs prat der du som lytter får mulighet til å bli en del av gjengen.

– Det er ofte kjente personer som har disse podkastene. Altså personer som du har litt lyst til å bli venn med uansett, sier Eide.

Når du skal få din podkast inn i vanene til lytterne kan du også tenke på når du slipper episodene.

– Jeg har for eksempel podkaster jeg lytter til hver fredag. Da er det podkaster jeg liker, med programledere jeg liker å høre på. Det er ikke så farlig hva temaet er, sier Eide.  

Om du slipper tre episoder på samme dag, og deretter venter en måned før du gjentar dette, er det vanskeligere å få podkasten din inn i vanene til lytterne. Da havner den raskere i glemmeboka.  

Skill deg ut i mengden av podkaster 

Lytterne i dag har en hel jungel av podkaster å velge mellom. Da gjelder det å skille seg ut.  

– Finn et tema som det ikke er gjort så mye på. Om det er et tema mange har snakket om før kan du kanskje forsøke å snakke om temaet på en ny måte, foreslår Eide.  

Målgruppen for podkasten din avgjør også litt hvordan du når lytterne dine.  

– Markedsføring av podkaster, særlig når du ikke har et produksjonsapparat i ryggen, skjer ofte gjennom jungeltelegrafen, sier hun.  

Tilfører du noe nytt, og gjerne et tema som ikke er så belyst, så sprer ordet seg raskere.  

– Hva enn du gjør av markedsføring bør du går dit målgruppen for podkasten din er. Lager du utenrikspodkast kan du skrive en kronikk i Klassekampen, for eksempel.  

Tenk over ambisjonene dine 

Når du har funnet tema for podkasten din kan det være lurt å vurdere hva ambisjonene dine er for den.  

– Når er du fornøyd? Når vennene dine lytter til deg? Når du har 200 000 lyttere? Dette er noe du bør tenke over, sier hun.  

Mange podkaster har ikke så mange lyttere, men betyr det at de ikke har lyktes?  

– Det er kanskje ikke så farlig? For det å snakke muntlig om noe du bryr deg om gjør deg bedre på å formidle. Og det er kjempeviktig uansett, sier Eide.  

Men ikke stress med lyttertall i starten.  

 – Husk å ha litt is i magen i begynnelsen. Du får mest sannsynlig ikke høye lyttertall på første episode, sier hun.  

Planlegg de første episodene  

Pass på at du ikke blir helt blåst av banen i starten. Planlegg derfor kanskje de første fire til ti episodene du skal slippe, sier Eide.

– Det tar tid å lære seg alt, derfor er det lurt å planlegge godt.  

Lær deg å spille inn god lyd, redigering og tenk over hva du ønsker å bidra med i verden. Vær ambisiøs, sier hun.  

– Kanskje din podkast blir populær raskt. Og da er det lurt å ha en plan for kommende episoder.  

Og når du planlegger kommende episoder kan du også tenke litt over hvem som er i målgruppa. Snakk til denne gruppa og bruk et språk som er passende, sier Eide.  

Ha et tydelig tema for podkasten din 

Temaet for podkasten din bør kunne beskrives på to setninger.  

– For eksempel har du NRKs podkast "Oppdatert" som har beskrivelsen: Det lille du trenger for å henge med på sakene alle snakker om, sier Eide.  

"Burde vært pensum", som Eide produserer, har beskrivelsen: «Smarte folk deler kunnskap du gjerne skulle hatt, men aldri får tid til å lese deg opp på. I hver episode får du et dypdykk inn i temaer de selv mener burde vært pensum».  

– Det er også lurt at navnet er forklarende og henger godt sammen med denne korte beskrivelsen, sier hun.  

Husk nyhetskriteriene 

Johan Galtung og Mari Holmboe Ruges artikkel om nyhetskriterier fra 1965 gjelder også i dag. Eide mener du bør treffe på noen av disse:  

Hentet fra Kristin Skare Orgerets artikkel om nyhetskriteriene hos Store norske leksikon (snl.no).  

Hør også intervju med Tine Eide i Viten og snakkis

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Kvinner i Pride-tog i Stockholm.
– Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighet

Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902.

Mann ser bekymret ut mens han leser på laptop
Muslimhets øker i norske kommentarfelt

Andelen kommentarer som er hatefulle mot muslimer er lav, men det har vært en markant økning det siste året.

To mørhårede 16-årige jenter ser sammen på mobiltelefon og smiler.
Media oppmuntrer til digital generasjonskonflikt

Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.

Publisert: 12.01.2024
Sist oppdatert: 16.01.2024
Tekst: Pål Arne Kvalnes
Foto: Tine Eide og Sonja Balci