Tilbake på hjemmekontoret? Nå skal forskere finne ut hva det gjør med oss

Vi ser ryggen til en dame som sitter og jobber på en pc hjemme ved et spisebord.

− Underveis i pandemien har vi lagt oss til både gode og dårlige vaner på hjemmekontorene. Når dette blir en mer varig løsning, er det viktig å ha søkelys på det og se hva det gjør med oss, sier Wendy Nilsen, seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet. 

Hva gjør det med helsa vår, med familien vår og med arbeidsplassen vår. Hva gjør det med mulighetene for medbestemmelse, lojaliteten og tilhørigheten til arbeidsplassen vår? 

Dette er noen av spørsmålene AFIs aller nyeste forskningsprosjekt, kalt "Crossbow: Grensedragninger og balansegang mellom arbeid og hjem", skal undersøke. Nilsen er prosjektleder sammen med Cathrine Egeland og Siri Yde Aksnes, også seniorforskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.

Prosjektet startet opp 1. desember og er finansiert av Norges forskningsråd for perioden 2021-2026. Med ny runde med nedstengning er temaet svært aktuelt nå, men forskerne vil også si noe om utfordringer for fremtidens arbeidsliv og grenseoppgangene mot livet ellers. 

Flere med på laget

Med seg på laget har de en rekke prosjektmedarbeidere, både fra OsloMet og universiteter i Tyskland, Australia og USA, for å kartlegge og utforske konsekvenser av økt bruk av fjern- og hjemmekontor. 

Et av målene er å finne ut hva som påvirker utviklingen av sunne, trygge og produktive arbeidsplasser ved bruk av hjemmekontor.

− Den økte fleksibiliteten og mulighetene som følger med ny teknologi gjør at man i større grad kan jobbe andre steder enn på en fast arbeidsplass med kolleger rundt seg, sier Nilsen.

Det finnes forskning på konsekvensen av hjemmekontor før pandemien, men det som er nytt i dette prosjektet er at forskerne skal ha søkelys på grensedragninger og balansegang mellom arbeid og hjem. 

I starten av pandemien var det unntakstilstand og jeg tror mange, både arbeidstakere og arbeidsgivere, ikke har vært bevisste på hva som skjer med grensegangen mellom arbeid og hjem når hjemmet også blir arbeidsplassen vår. – Wendy Nilsen, seniorforsker ved AFI

Hva er privatliv?

Prosjektet er tverrfaglig, og skal hente inn mange ulike perspektiv fra blant andre arbeidstakere og familiene deres, fra arbeidsgivere og fra verneombud- og fagforeningsrepresentanter. I tillegg skal de se nærmere på de juridiske og filosofiske perspektivene på personvern og privatliv. Dette skal munne ut i ny og relevant kunnskap om fjern- og hjemmekontor.  

Cathrine Egeland forsker blant annet på familiers hverdagsliv og peker på at hjemmekontor og økt digitalisering kan føre til en endring i hva som oppfattes som privatliv. 

− Å kunne ha privatliv, å kunne trekke seg tilbake, er jo ikke et evig og universelt gitt privilegium. Det å dra ut av hjemmet for å jobbe er ikke noe arbeidsfolk alltid har gjort, sier hun.

Retten til privatliv er imidlertid nedfelt i lovverket.

− Med ny teknologi og hjemmekontor flytter arbeidsgiver så å si hjem til folk. Vi har smarttelefon og er tilgjengelige hele tiden. Hva skjer med oss når vi ikke får et tydelig, fysisk «sceneskifte» mellom arbeid og fritid? Når er man for syk til å jobbe eller for frisk til ikke å jobbe på hjemmekontor? Spør hun. 

Vil utvikle retningslinjer

Før pandemien jobbet bare om lag 3 prosent av den norske befolkningen daglig på hjemmekontor. Dette var lite sammenliknet med EU, hvor 15 prosent jobbet hjemme. Da Norge stengte ned i mars 2020 begynte 40-50 prosent av alle arbeidstakerne å jobbe hjemmefra. Hva som etter hvert blir «den nye normalen» er spennende å utforske, mener de tre forskerne.

Aksnes og Egeland forsker allerede på hjemmekontor i et oppdragsprosjekt for Arbeids- og sosialdepartementet kalt "Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser av bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid", og ser frem til å bygge videre fra denne forskningen i Crossbow. Aksnes forteller at dette er et tema som engasjerer både arbeidstakere og arbeidsgivere.

− Vi har ikke hatt problemer med å finne deltakere til forskningsprosjektet, og vi har hatt mange forespørsler om å komme og fortelle om funnene, forteller hun.

Vi har ikke hatt problemer med å finne deltakere til forskningsprosjektet, og vi har hatt mange forespørsler om å komme og fortelle om funnene. – Siri Yde Aksnes, seniorforsker ved AFI.

Derfor er et av målene i Crossbow å kunne utvikle retningslinjer arbeidsgiverne kan bruke når de skal legge best mulig til rette for hjemmekontor. 

− Formidling av funnene og kunnskapsspredning om gode praksiser blir viktig. Vi opplever at arbeidsgiverne er interessert i dette. Dette handler ikke bare om individet, men om arbeidslivet og om samfunnslivet, sier hun. 

Fakta om Crossbow

  • Crossbow er finansiert med 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd, og skal pågå i perioden 2021-2026.
  • Prosjektledere er Wendy Nilsen, Cathrine Egeland og Siri Yde Aksnes, alle seniorforskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. 
  • Prosjektet er tverrfaglig og tverrmetodisk, og spenner seg over felt som psykologi, filosofi, geografi, historie, rettsvitenskap, sosialantropologi, sosiologi, teknologi og helsefag.
  • Målet er å kartlegge og utforske konsekvenser av økt bruk av fjern- og hjemmekontor på flere nivå, for den ansatte, familien hans/hennes, fagforeninger og arbeidsgivere. 
  • Prosjektet skal utforske og forstå hvilke forhold og strategier som påvirker utviklingen av sunne, trygge og produktive arbeidsplasser ved fjern- og hjemmekontor.
  • Prosjektet skal også legge til rette for læring, utvikling og kunnskapsspredning om gode praksiser i samarbeid med relevante parter. 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Illustrasjonsbilde av jente med headset foran pc'en på kontoret.
Skal du tilbake til kontoret? Dette må ansatte og ledere være obs på

Hjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva må til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vår skal bli god?

Flere personer rundt et bord med pcer, som diskuterer med hverandre.
Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidsliv

Kritisk tenkning og kreativ problemløsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover.

Illustrasjonsbilde av familie på tre rundt kjøkkenbordet, der mor sitter i front foran pcen.
Barnefamilienes hverdag: Mødrene gjør mest og er mest stresset

Ny rapport gir innblikk i barnefamiliers hverdagsliv i Norge.

Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 15.12.21
Sist oppdatert: 05.01.22
Tekst: Eli Kristine Korsmo
Foto: Pixabay