– Poenget er ikke å sammenligne systemene i seg selv, til det er de for ulike, men å se på de unges erfaringer med dem, sier Heidi Moen Gjersøe.
I England har de ingen kommunal sosialtjeneste, men mange frivillige organisasjoner som er involvert og bistår staten og innbyggerne. Dette kalles den tredje sektor i velferdssystemet.
– I Norge har vi et statlig system, men vi har også en kommunal sosialhjelp som er særlig opptatt av å hjelpe unge arbeidsledige, forteller forsker Heidi Moen Gjersøe.
Unge sosialhjelpsmottakere i Norge har aktivitetsplikt. Dette betyr at de møter opp på lokale NAV-kontor for å gjøre øvelser og aktiviteter som skal gjøre dem bedre rustet til å delta i arbeidslivet. Ofte får de en personlig relasjon til en eller flere av NAV-rådgiverne.
– Det er også større rom for å utøve skjønn i det norske systemet enn det engelske. Dermed fremstår ikke det norske systemet like rigid som det engelske heller, forteller Moen Gjersøe.
I det engelske systemet møter de unge arbeidsledige opp på store jobbsentre og får sjelden noen personlig relasjon til saksbehandlerne.
Skeptiske til de statlige tjenestene
Undersøkelsen viser at unge arbeidsledige i England er mer skeptiske til oppfølgingen enn de norske. Ryktet til den statlige sosialtjenesten er generelt dårlig.
– Mange unge arbeidsledige i England unngår rett og slett arbeidsmarkedstjenesten i England, om de kan, sier Moen Gjersøe.
Der de norske NAV-rådgiverne har spesialiserte bakgrunner og er trent i oppfølging av arbeidsledige er det litt mer vilkårlig hvem man møter i det engelske systemet. Der har ikke saksbehandlerne noen spesiell utdanning eller profesjonsbakgrunn. Mindre skjønnsutøvelse gjør også at behandlingen blir mer rigid.
Får oppdragelse i det norske systemet
I den norske kommunale sosialtjenesten er det innført aktivitetsplikt for unge under 30 år. Dette innebærer at sosialhjelpsmottakerne må møte opp på et aktivitetssenter for søknadsskriving og sosial omgang.
– De unge får sosial trening der man kan lære hvordan man snakker og oppfører seg i en jobbsituasjon. Dette er ofte unge folk uten mye erfaring i arbeidslivet, så det ligger mye oppdragelse i dette, forteller Gjersøe.
Flere av de norske informantene forteller at forholdet til de ansatte er uformelt og vennlig, og de spiser gjerne måltider sammen med de ansatte.
Professor ved Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI), Heidi Moen Gjersøe. Foto: Pål Arne Kvalnes
For mye oppdragelse?
Selv om flere av de norske informantene i undersøkelsen var positive til de ansattes tilnærming, forteller en av de norske informantene at aktivitetssenteret føles litt som å være tilbake på skolebenken. Eller i barnehagen.
– Det er en slagside den omsorgsfulle tilnærmingen kan ha, ved at man tråkker over noen grenser for hvor mye oppmerksomhet man skal gi noen, sier Moen Gjersøe.
Skillet mellom hjelper og klient viskes litt ut, og noen i undersøkelsen uttrykte at det kunne bli for påtrengende.
– De kan føle at de blir sett på som om de er barn. Det er mange gode intensjoner, men det er en asymmetrisk relasjon som gjør at det kanskje ikke er så lett å si ifra, sier Moen Gjersøe.
Hun forteller at selv om de norske informantene for det meste hadde gode erfaringer, var det også noen som kunne føle seg presset eller tvunget til å være med på aktiviteter de ikke syntes passet for dem.
– Behovene til de unge arbeidsledige kan være veldig forskjellige, så det er klart det er vanskelig å treffe alle, sier Moen Gjersøe.
Brutalt i England
I England erfarer de unge at systemet kan virke brutalt.
– Noen velger å ikke oppsøke hjelp fra det offentlige, og derfor er de frivillige organisasjonene desto viktigere, forteller Moen Gjersøe.
En av grunnene til at systemet kan oppleves som brutalt kan bunne i at Norge og England tilhører to ulike velferdsregimer.
– Ideologien i England er at staten skal ha en mindre aktiv rolle. Her i Norge har staten en stor og aktiv rolle, og man kan derfor rettferdiggjøre at staten griper mer inn i folks liv, nettopp fordi vi har ganske rause ordninger, sier hun.
Får heller hjelp fra frivillige organisasjoner
I England er det et stort behov for frivillige organisasjoner i arbeidet med å få arbeidsledige ut i jobb. De unge arbeidsledige møter mange krav, men lite tett oppfølging for å oppfylle dem. Her kommer det forskerne omtaler som "den tredje sektoren” inn i bildet.
– De frivillige organisasjonene gir hjelp til innbyggerne når det offentlige systemet ikke strekker til. De unge oppsøker alternative frivillige tjenester når de ikke mottar den hjelpen de trenger fra det offentlige.
Disse organisasjonene hjelper de unge med å oppfylle kravene for å motta støtte som arbeidsledige.
– De unges erfaringer med disse organisasjonene er også langt mer positive enn til de store jobbsentrene som de ellers forholder seg til, sier Moen Gjersøe.
De engelske mest positive til de frivillige
Frivillige organisasjoner i England hjelper til med å navigere i det offentlige systemet, tilbyr dataplass og gir råd om jobbsøking.
– Det er nok ikke så rart at de unge er positive til møtet med den tredje sektor, fordi de oppleves som den hjelpende hånden, i kontrast til de statlige jobbsentrene. Det er en del krav som stilles her også, men det viser hvor viktig det er for de unge hvordan de blir møtt, sier Moen Gjersøe.
Hun mener det er viktig at velferdstjenestene ikke støter de unge fra seg.
– Det er en lærdom vi må ta til oss, at systemene fort kan støte de unge fra seg hvis man ikke tar dem imot på en ordentlig måte, sier hun.
Les mer
Heidi Moen Gjersøe, Katy Jones, Anne Birgitte Leseth, Lisa Scullion og Philip Martin (2023): "Å avstå fra rettigheter og gi etter for personlig kontroll: Unge arbeidslediges erfaringer og oppfatninger om arbeidsmarkedstjenester i offentlig og tredje sektor i Storbritannia og Norge" (tandfonline.com).
