Hvordan KI-verktøy kan supplere veilederrollen i arbeidsrettede tiltak

Kunstig intelligens tas nå i bruk i stadig flere deler av arbeids- og velferdstjenestene. Også i arbeidsrettede tiltak må vi stille spørsmålet: Skal KI erstatte veilederen – eller støtte veilederens arbeid? Utgangspunktet bør være det siste. KI bør brukes som et verktøy som styrker samhandling og mestring, ikke som en erstatning for menneskelig oppfølging.

Jeg skriver dette ut fra min erfaring som kursholder og mentor i foreningen Inklude, blant annet i samarbeid med Sammen om en jobb og Senter-IVI, samt tidligere som AFT-veileder i Blå Kors arbeid og inkludering Oslo AS. Parallelt arbeider jeg med utviklingsprosjektet InkludMI, som utforsker hvordan prinsipper fra Motiverende Intervju (MI) kan digitaliseres som støtte for deltagere og veiledere i tiltak. Dette har gitt konkrete erfaringer med både muligheter og nødvendige avgrensninger i bruk av KI i relasjonelle prosesser.

KI som lavterskel støtte mellom veiledersamtaler

I mange tiltak er veiledersamtalene relativt få og tettpakket med temaer. Deltakere kan ha behov for støtte, avklaringer eller struktur også mellom møtene. Her kan KI-verktøy fungere som en lavterskel støtte, for eksempel ved å hjelpe deltakerne med å reflektere over egen progresjon, forstå oppgaver eller strukturere neste steg i prosessen.

I praksis kan dette innebære at deltakeren bruker KI til å sortere erfaringer fra arbeidstrening, formulere egne spørsmål eller forberede seg til veiledersamtaler. Dermed flyttes noe av den kognitive belastningen fra selve møtet til forkant. Dette kan gi mer rom for dialog, vurdering og relasjon i veiledningssituasjonen. Slik kan kvaliteten i veiledningen styrkes – ikke erstattes.

Mestring og forberedelse – ikke automatiserte vurderinger

Det er viktig å skille mellom KI som støtter brukere i å mestre oppgaver, og KI som automatisk vurderer egnethet, motivasjon eller arbeidsvilje. I tiltak bør KI kun brukes til det første. Teknologien bør ikke brukes til å trekke konklusjoner om deltakere, men til å støtte deres egen forståelse og refleksjon.

Når KI brukes som et struktur- og refleksjonsverktøy, kan det bidra til økt opplevelse av mestring. Dette gjelder særlig for deltakere som strever med språk, oversikt eller systemforståelse. Samtidig eksisterer det et spenningsfelt mellom standardisering og individuell tilpasning. Der KI kan gi struktur og forutsigbarhet, kan for generiske løsninger også risikere å treffe dårlig dersom de ikke tilpasses den enkeltes situasjon. Dette understreker betydningen av at teknologien brukes fleksibelt og i tett samspill med veilederens faglige skjønn.

Avlastning og styrking av veilederrollen

Også for veiledere kan KI-verktøy ha en funksjon. Mange veiledere bruker betydelig tid på dokumentasjon, oppsummeringer og administrativt arbeid. KI kan bidra til å strukturere informasjon, oppsummere deltakerens refleksjoner eller synliggjøre progresjon over tid. Dette erstatter ikke veilederens faglige vurderinger.

Dette kan innebære et skifte i arbeidsform, der veilederen i større grad fungerer som faglig tolk og samtalepartner, fremfor primær formidler av informasjon. Teknologien kan dermed frigjøre tid til relasjonelt arbeid, vurdering og individuell tilpasning. Forutsetningen er imidlertid at veilederen har kontroll over bruken, og at KI ikke introduseres som et styrings- eller kontrollverktøy.

Kronikkforfatter John Brenne har fulgt både arbeidsgivere og jobbsøkere tett i møtet med KI-løsninger i rekruttering.

Personvern og tillit i møte med sårbare deltakere

Arbeidsrettede tiltak retter seg ofte mot personer i sårbare livssituasjoner. Bruk av KI i slike sammenhenger forutsetter derfor særlig varsomhet når det gjelder personvern, databehandling og informert samtykke. Deltakere må forstå hvilke data som behandles, hvordan de brukes, og hva som ikke brukes i vurderinger.

Dersom KI oppleves som et skjult kontrollverktøy, kan det svekke tilliten som er avgjørende i relasjonell veiledning. Tydelige personvernrammer er derfor ikke bare et juridisk spørsmål, men en forutsetning for faglig kvalitet og legitimitet.

Vi trenger mer kunnskap

Praksisfeltet gir indikasjoner på at KI-verktøy kan støtte både deltakere og veiledere, men det finnes lite systematisk forskning på effektene. Skal teknologien tas i bruk på en kunnskapsbasert og ansvarlig måte, bør vi særlig undersøke:

• Hvordan påvirker KI-verktøy kvaliteten i veiledersamtaler og deltakernes opplevelse av mestring?     
• Hvilke konsekvenser får KI-bruk for veilederrollen og det faglige skjønnet over tid?     
• Hvordan kan vi sikre at teknologisk støtte ikke skaper nye former for digital ekskludering?

Disse spørsmålene peker mot behovet for praksisnær forskning, for eksempel gjennom pilotprosjekter eller forsøksdesign der bruken av KI utforskes i kontrollerte rammer.

Teknologi må forsterke – ikke fortrenge – relasjonen

Riktig anvendt kan KI-verktøy bidra til å styrke relasjonell veiledning, øke deltakernes mestring og gjøre oppfølgingen i tiltak mer bærekraftig. Samtidig reiser bruken av KI viktige spørsmål om rolleavklaring, etikk og kvalitet.

Spørsmålet er derfor ikke om KI skal erstatte veiledere, men hvordan teknologien kan brukes på måter som faktisk forsterker relasjonen mellom mennesker – og støtter dem i møte med arbeidslivet.