Hvor opptatt er Nav av kompetansen til medarbeiderne?

Nærbilde av Nav-logo på postkasse

Den nye rapporten Kompetanse og tjenestekvalitet ved Nav-kontorene bygger på data fra rundt 1500 medarbeidere ved om lag 100 Nav-kontorer over hele landet, samlet inn i perioden 2011–2025. Rapporten undersøker hvordan kompetanse utvikles, brukes og oppleves i førstelinjen i Nav.

Kompetanse forstås her som evnen til å utføre oppgaver og fatte gode beslutninger i møte med brukerne. Denne kompetansen formes både gjennom rekruttering, arbeidsplasslæring og etter- og videreutdanning.

Personlig egnethet viktigst

Rapporten bekrefter tidligere studier som viser at Nav legger stor vekt på personlig egnethet ved rekruttering. Blant medarbeidere som har deltatt i ansettelser de siste to årene, framstår «personlig egnethet» som den klart viktigste kompetansetypen når ulike kvalifikasjoner vurderes.

Også utdanningsnivå tillegges betydning – særlig at søkere har minst treårig høyere utdanning. Men når medarbeiderne selv blir spurt om hva de opplevde at Nav vektla da de ble ansatt, peker de først og fremst på personlig egnethet.

Dette betyr ikke nødvendigvis at formell utdanning vurderes som uviktig. Men det tyder på at Nav i liten grad prioriterer spesialisert fagkompetanse eller bestemte profesjonsbakgrunner.

Utdanning og arbeidsoppgaver henger svakt sammen

Nav signaliserer gjennom egne nettsider at etaten ønsker medarbeidere med variert utdanningsbakgrunn. Det er også naturlig: Arbeidsoppgavene ved Nav-kontorene er komplekse og sammensatte, og krever ulike typer kompetanse.

Likevel finner rapporten fra 2025 ingen tydelige sammenhenger mellom medarbeidernes utdanning og hvilke arbeidsoppgaver de faktisk utfører. Arbeidsdelingen ved lokalkontorene ser altså i liten grad ut til å bygge på medarbeidernes faglige bakgrunn.

Det reiser spørsmål om hvordan Nav forstår og bruker kompetanse i praksis.

KAI-kronikken

Tekster skrevet av forskere og andre for å skape større interesse for og bevissthet om arbeidsinkludering og formidler forfatterens synspunkter.

Ønsker du å skrive for KAI-kronikken? Ta kontakt med redaktørene:

Laster inn ...

Sjekk bibliotek for arbeidsinkludering for mer arbeidsinkluderingsforskning.

Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen

Når formell kompetanse tones ned i rekrutteringen, blir læring på arbeidsplassen desto viktigere.

Et av rapportens tydeligste funn er at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for utvikling av Nav-relevant kompetanse. Medarbeidere som opplever gode læringsmuligheter ved kontoret, rapporterer også oftere at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben.

Men hvordan foregår denne læringen?

Rapporten viser at medarbeiderne først og fremst lærer gjennom egentrening, selvlæring og uformell veiledning fra kolleger. Dette er læringsformer som i liten grad er formaliserte, og som i stor grad overlater ansvaret til den enkelte medarbeider.

Læringen skjer tett på daglig drift, ofte uten tydelige læringsmål eller systematisk oppfølging.

Samtidig viser rapporten at det særlig er de formaliserte læringsaktivitetene – som organiserte opplæringsprogrammer og gruppeveiledning – som øker sannsynligheten for at medarbeiderne opplever å ha fått tilstrekkelig opplæring.

Svekket læringsmiljø

Sammenlignet med situasjonen for ti år siden rapporterer medarbeiderne i 2025 både mindre arbeidsplasslæring og lavere opplevelse av å ha tilstrekkelig kompetanse.

Det er et tankevekkende funn.

Medarbeiderne erfarer at arbeidsbelastningen er lavere og skjønnsrommet større enn tidligere. Bedre arbeidsbetingelser ser altså ikke nødvendigvis ut til å gi bedre vilkår for læring og faglig utvikling.

Det kan tyde på at kompetanseutvikling ikke er tilstrekkelig integrert i organiseringen av arbeidet ved Nav-kontorene.

Hvem har ansvaret?

Rapporten reiser derfor et mer grunnleggende spørsmål: Hvem har egentlig ansvaret for kompetanseutviklingen i Nav?

Formelt er dette et lederansvar ved lokalkontorene. Men dersom læringen i hovedsak skjer gjennom individuell prøving og uformell støtte fra kolleger, kan det se ut som Nav i praksis individualiserer ansvaret for kompetanse.

I Arbeids- og velferdsdirektoratet har Kunnskapsavdelingen ansvar for å utvikle og tilgjengeliggjøre relevant kunnskap. Men hvem har ansvaret for at denne kunnskapen faktisk tas i bruk og utvikler kompetansen ved lokalkontorene?

Kompetanse er ikke bare et spørsmål om opplæring. Det er også et spørsmål om kvaliteten på tjenestene Nav skal levere.

Mer om KAI

  • Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)

    Kompetansesenter for arbeidsinkludering er et samarbeid mellom OsloMet - storbyuniversitetet og Nav. Formålet med KAI er å styrke kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innen områder som er viktige for arbeidsinkludering.

Relaterte kronikker

Mennesker som samarbeider over er bord med papirer
KAI-kronikken: Når Nav jobber helhetlig, får brukerne bedre hjelp

Lederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav.

Flere ungdommer samlet ved lokal sportsarena
KAI-kronikken: Lokalmiljøet kan beskytte utsatte unge

Diskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap.

Nav skilt på murvegg
Nav: Komplekse problemer krever nye løsninger

Kronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.

Ung jente sitter i sofa
Hvis helhetlig innsats er løsningen for unge med komplekse problemer, hvordan kan nasjonale myndigheter tilrettelegge for dette?

Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne.

Kvinne ser spørrende på to kvinner som sitter med ryggen til
La KI åpne dørene – ikke stenge dem

Kronikk: Arbeidssøkere møter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet.