Hvordan har yrkesfagelever det på skolen? Det undersøker disse masterstudentene

– Det finnes mye forskning på yrkesfaglærere, men mindre på elevene på yrkesfag. Det at vi går i dybden på elevenes opplevelser, gjør denne forskningen spennende, sier Erik Køpke. Han er masterstudent i yrkespedagogikk ved OsloMet.

Yrkespedagogikk
- Masterprogram
- 4 år
- Kjeller i Lillestrøm
- Deltid

I likhet med de tre medstudentene Aina Stykket, Anne-Ragnhild Bjørge og Hroar Myren skriver han masteroppgaven sin som en del av forskningsprosjektet YrkesfagData.

Prosjektet ledes av Marianne Dæhlen, professor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning.

– En av grunnene til at jeg startet dette prosjektet, var mangelen på kvantitative data innen yrkespedagogisk forskning, forteller hun.

For å bøte på dette er det lagt opp til en omfattende datainnsamling. Masterstudentene har vært med på å utarbeide undersøkelsen, og har bidratt aktivt med å reise rundt og innhente svar fra elever på videregående skoler rundt omkring i landet. Masteroppgavene deres blir de første publikasjonene fra forskningsprosjektet.

Påbygg versus læreplass for helsefagarbeidere

– Det er en stor utfordring at mange elever innen helsearbeiderfag velger påbygg til generell studiekompetanse framfor fagbrev etter andre studieår, forteller Aina Stykket.

Hun jobber selv som yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag, og har sett nærmere på denne problematikken i sin masteroppgave.

– Ved hjelp av data fra undersøkelsen, ser jeg på hvorvidt støtten elevene får fra læreren, eller praksisen de har i faget Yrkesfaglig fordypning, henger sammen med valget av påbygg versus læreplass, forteller hun.

Målet er å finne ut om det er noe skolen kan gjøre annerledes for å få elevene til å ta fagbrev.

Hva gjør elevene forberedt på arbeid?

Hva skal til for at yrkesfagelevene føler seg godt forberedt på arbeid? Det har Erik Køpke tatt for seg i sin masteroppgave, hvor han har sett på elevenes opplevelser i overgangen mellom det de lærer på skolen og det de lærer i praksis.

– Jeg undersøker om det er refleksjonene elever gjør seg, eller om det er koordineringen mellom undervisning på skolen og arbeidsoppgavene i praksis, som gjør at elevene føler seg forberedt, forteller han.

Erik utdanner til daglig blomsterdekoratører, men i oppgaven har han takket være tilknytningen til forskningsprosjektet gått langt utover eget fag, og sett på data for alle yrkesfag.

Elevperspektiv på sosial kompetanse

Anne-Ragnhild Bjørge har i sin masteroppgave sett på hvordan elever opplever å lære om sosial kompetanse i skole og i utplassering gjennom Yrkesfaglig fordypning – på tvers av ulike yrkesfag. Selv har hun fagbrev som anleggsgartner, og jobber til daglig med å utdanne nye anleggsgartnere.

Fire mennesker sitter rundt et bort i et bibliotek og snakker sammen.

– Det er store forskjeller mellom læreplanene. Innen helsefag er sosial kompetanse viktig, mens for eksempel for tømrere, står det så godt som ingenting om det. Jeg er nysgjerrig på om dette også har noe å si for elevenes opplevelse ute i skole og bedrift, sier Anne-Ragnhild.

Sosial kompetanse kan i denne sammenhengen bety alt fra å komme tidsnok til å kunne samarbeide og kommunisere på en høflig måte.

– Vi lærere vet at sosial kompetanse er viktig, og bedrifter vektlegger det i ansettelser. Men jeg ville finne ut mer om hvilke erfaringer elevene har.

Hva gjør at elevene trives med yrkesfaglig fordypning?

Hroar Myren underviser til daglig elever på vg1 tømrer og på vg2 betong og mur.
I masteroppgaven sin har han sett på elevenes generelle opplevelser av faget yrkesfaglig fordypning (YFF), noe det er lite forskning på.

– Når jeg snakker med mine egne elever, kan jeg få inntrykk at grunnen til at de er fornøyde med YFF, er at de slipper å være på skolen. Men det må jo ligge noe mer bak, sier han.

I yrkesfaglig fordypning er nemlig mange av elevene utplassert i en bedrift.

– I oppgaven har jeg undersøkt hvordan støtte fra veileder, alternative læringsarenaer og profesjonsfellesskap kan påvirke elevenes trivsel med YFF.

Bidrar til noe større enn den enkelte oppgaven

De fire studentene har gode erfaringer med å skrive masteroppgaver knyttet til et forskningsprosjekt.

– Dette er viktig forskning, og det er nybrottsarbeid. Å få være med et prosjekt som har så stor samfunnsnytte har vært veldig gøy, sier Aina.

Anne-Ragnhild sier seg enig.

– Jeg visste at jeg ville jobbe kvantitativt helt fra starten av masteren. Derfor var det lett å si ja når muligheten kom til å jobbe sammen med andre studenter, og samtidig bidra til noe nyttig for forskningen ved instituttet, og kanskje for framtidige masterstudenter, sier hun.

Erik spiller inn at det å samarbeide med medstudenter om datainnsamlingen har hjulpet mye i arbeidet.

– Vi har også lært av hverandre underveis når det gjelder hvordan vi skal presentere prosjektet for elevene i forbindelse med datainnsamlingen, forteller han.

Prosjektleder Marianne Dæhlen forteller at samarbeidet med studentene er uvurderlig for prosjektet.

– Prosjektet hadde aldri blitt så bra uten deltakelsen til masterstudentene. Studentene kommer fra lærerjobben selv, og har førstehåndskunnskap til utfordringene i klasserommet, sier hun.

På bildet øverst ser du (fra venstre) masterstudentene Hroar Myren, Erik Køpke, Aina Stykket, Anne-Ragnhild Bjørge, og professor Marianne Dæhlen.

Om YrkesfagData

YrkesfagData er et forskningsprosjekt som kartlegger hvordan elever på vg2 yrkesfag opplever skole og praksisopplæring.
Den kvantitative spørreundersøkelsen er så langt gjennomført ved rundt 20 videregående skoler i åtte fylker.
Svarene samles i en database som skal gi kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon, mestring og læring.
Prosjektet er planlagt å pågå helt fram til 2034.

De første publikasjonene fra prosjektet er fire masteroppgaver:

Aina Stykket: Påbygg eller læreplass? Helsearbeiderfagselevers valg av utdanningsvei – med tømrerfaget som kontrast.
Hroar Myren: En kvantitativ studie av elevers opplevelse av læringsarena, veiledning og praksisfellesskap.
Anne-Ragnhild Bjørge: Sosial kompetanse i yrkesfagopplæringen. En kvantitativ studie av vg2-elevers erfaringer i skole og på praksisplassen.
Erik Køpke: Elevers opplevelse av å være forberedt til læretid: En kvantitativ studie av koordinering og refleksjon i yrkesfaglig opplæring.