Hilde-Cathrine innfører simulering blant helsefag-elever på videregående skole

Simulering som læringsmetode, også i videregående skole

Simuleringsteknologi og -metodikk er allerede mye i bruk i arbeidslivet og i utdanning innenfor helsefag. Hilde-Cathrines prosjekt er å utvikle en metodikk for implementering av verktøyet på videregående skole, og hun arbeider med å finne måter å bruke simulering på i utdanning av helsefagarbeidere.

-Min jobb som lærer er å gjennomføre realistiske simuleringer med elevene, slik at de kan trene på å gjøre faglige valg og håndtere pasientkontakt og situasjoner best mulig, sier Hilde-Cathrine.

Hun vurderer dette som en god metode også for yngre, uerfarne elever. Elevene må være aktive og de må jobbe og reflektere sammen. Simulering som læringsmetode vil dessuten møte dem som lærlinger senere i utdanningsløpet, og forhåpentligvis vil de være tryggere når de har møtt på metoden allerede i videregående skole.

De aller fleste elevene synes dette er en morsom og motiverende læringsmetode. Simulering er en læringsmetode der elevene må være aktive, reflektere og diskutere seg frem til hva som er best for pasienten. Her trener de på faglige vurderinger og tester ut ulike kommunikasjonsteknikker.

Simulering som undervisningsmetode

Studiet Anvendelse av teknologi i yrkesfag gir Hilde-Cathrine anledning til å utarbeide en metodikk der hun og elevene tilnærmer seg simuleringen sammen. De starter skoleåret med å bli kjent med dokka gruppevis. Hilde-Cathrine hjelper elevene å reflektere og løse oppgaver, og etter hvert blir elevene mer selvstendige.

Teknologifrykt?

-Noen lærere kan kanskje være litt redde for å ta i bruk ny teknologi i klasserommet. De er redde for å ødelegge noe, og har kanskje tanker om at de ikke er så teknisk gode. Men det som trengs, er interesse, ikke at du er en teknologinerd, sier Hilde-Cathrine. Selv har hun jobbet mye med simulering, og har hospitert både simulerings- og ferdighetssenteret ved Oslo Universitetssykehus og SimFredrikstad, en øvingsarena for simulering i regi av Høgskolen i Østfold. Men hun legger til at hun ikke er spesielt «teknologisk anlagt». Dessuten gir jo studiet en flott mulighet til å både gjøre seg kjent med og ta i bruk teknologien man er interessert i.

Deler kunnskap med kolleger

Hilde-Cathrine forteller at skolen hun jobber på har hatt simulering som utviklingsprosjekt. Hun har hatt god anledning til å dele kunnskap og erfaring, og hun har holdt faglige presentasjoner og gjennomført simuleringer med kolleger. Dessuten har hun gode sparringspartnere blant skolens lærere på ambulansefag, som har lang erfaring med simulering.

Derfor valgte hun nettopp dette studiet

Hilde-Cathrine ønsket å studere simulering i bruk blant helsefagarbeider-elever, men det var ikke enkelt å finne et studium som passet.

Videreutdanningen ved OsloMet er asynkron og heldigital, og har i tillegg noen frivillige digitale fellessamlinger på kveldstid. Dette er en organisering som passer Hilde-Cathrine bra, ettersom hun har familie og full jobb. Hun kan studere når det passer henne best og forteller at hun også har stort utbytte av de frivillige fellessamlingene. -Det er hyggelig å møtes og diskutere, og spennende å høre om den teknologien som de andre studentene har fordypet seg i og undervisningsoppleggene de prøver ut.

Det er også en fordel at deler av litteraturen er selvvalgt, for da kan Hilde-Cathrine spisse studiet til eget interesseområde. Og kanskje vil hun ta en master etter hvert, for det trengs mer forskning på simulering i helsefagarbeiderutdanningen.

Studiet Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag er en del av Yrkesfaglærerløftet og omfattes av Udirs vikar- og stipendordning (udir.no).