Hvordan kan barnehagene skape matglede?

Matlaging

Universitetslektor Elly Herikstad Tuset ved Institutt for barnehagelærerutdanning ønsker at i arbeidet med mat i barnehagen, må barna få undersøke, teste ut og prøve selv, sammen med de voksne.

– Det handler om å utvikle barnas smakspreferanser særlig på bitre og sure smaker. Bittert og surt er smaker som barn må lære, sier Tuset.

Kresne i matveien

Barn går gjerne gjennom en periode i halvannen til toårsalderen hvor de er redde for å smake på ny mat.

– Da er det viktig at de får kjenne på nye smaker i barnehagen. Å vente til de starter på storbarnsavdelingen kan være for sent. Da kan de allerede ha blitt kresne i matveien.

Hun forteller om noen ettåringer som fikk rød paprika i barnehagen. Sammen med de voksne fikk de dele opp og smake på paprikaen, og samtidig fikk de se og kjenne på frøene inni.

– Dagen etter fikk de grønn paprika. Det hadde barna aldri sett før. Barna så at paprikaen liknet den røde, og da de voksne delte den, så de frøene inni. Barna ville smake på den grønne paprikaen også, og etter en stund satt hele gjengen og knasket paprika som et eple. En herlig gjeng som viser at arbeidet med mat har stort potensiale i barnehagen.

Smakstallerken

Tuset mener matfokus i barnehagen kan gjøres enkelt, og kanskje som en aktivitet på 10 til 15 minutter når tre til fire barn venter på noe annet.

– De voksne kan lage en smakstallerken med noe barna liker å spise og noe de unngår. Blant barna er det gjerne en som liker alt som blir servert, mens de andre trenger å øve seg på nye smaker.

Det kan handle om brokkoli eller gulrøtter.

– Disse grønnsakene kan være bitre i rå tilstand, men spiser vi dem sammen med dip kan det dempe bitterheten. Samtidig er gjerne dip noe barna kjenner fra Tacoen hjemme, sier Tuset. 

– Eller barna kan teste ut forskjellen på kokt og rå brokkoli. Den harde brokkolien blir mye mykere og får annen farge når vi koker den. Det samme skjer med gulrøtter som også forandrer seg når de blir stekt.

– Smaken og konsistensen er forskjellig. Barna må kunne føle maten i munnen og i hendene. De må kunne lukte, kjenne og ta på den, bruke alle sansene og få førstehåndserfaring. Mat kan være varm eller kald, men den kan også lage lyd som knasende rå gulrøtter eller salat.

Viktig å snakke om maten

Fra høsten 2017 er pedagogisk arbeid med mat, og at barna skal medvirke i mataktiviteter, en del av rammeplanen for barnehagen under fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse.

Det kan føre til en ny mathverdag for mange barnehager.

Barnehagelærerstudentene til Tuset har observert hva som skjer under måltider i barnehagen. De har sett voksne som sprang rundt, og rutiner som ikke la til rette for å spise sammen med barna. Studentene har undersøkt når de voksne snakket med barna og hva de snakket om. Svært lite handlet om maten på bordet.

– Skal barna få utvidet smakspreferansene, er det også viktig at man snakker om mat når man spiser, sier Tuset.

– Da kan barn og voksne prøve ut ulike smaker og utforske dem sammen. Barn og voksne kan snakke om hvor maten kommer fra og hva smaken kalles. Smaksord er ofte abstrakte.

– Kobles måltidene også mot matlaging, kan barna føle at maten blir enda tryggere. De har laget sin egen mat og utviklet matglede.

Bare fantasien setter grenser

Smaker og smakspreferanser må læres. Fra toårsalderen tror mange dette går av seg selv. Men de voksne i barnehagen må lære barna å spise et mangfold av matvarer, de må lærer å kjenne eget matbehov og får kunnskaper om mat.

– Samtidig bruker barna alle sansene og dette kan hindre at barna blir kresne på mat senere i livet. Vi vet at mat og følelser henger sammen, og det kan være lettere å jobbe med mat i barnehagen enn hjemme der mat ofte er en maktkamp mellom voksne og barn. Barna har makt til å nekte å spise.

Ved å samarbeide med foreldrene i barnehagen kan de ansatte for eksempel si at alle barna skal ha med seg favorittfrukten sin til en smakstallerken.

– Da får alle smakt på nye ting, og noe kan være kjent og noe ukjent.  Andre ganger kan det være bare gul mat på tallerkenen eller bare rødt. Bare fantasien setter grenser for matutforsking i barnehagen, sier Tuset.

Referanse

Elly Herikstad Tuset: A Tasting Plate – The Aesthetic Experience of Food in Early Childhood Education and Care i Torgeir Haugen and Kjell Ivar Skjerdingstad (eds.): Children and Young People, Asthetics and Special Needs - An Interdisiplinary Approach, Vidarforlaget, 2018

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 22.08.2018

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 25.10.18
Sist oppdatert: 28.11.18
Tekst: Kari Aamli
Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet
Jente som sitter mellom to trær
Oppvekst, skole og utdanning

Hvordan møter barnevernet minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll?

Klarer barnevernet å hjelpe unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vold hjemme?

Forbruk, klima og miljø

Kjøleskap og fryseres levetid ned til 1,5 år

Men vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke.

Portrett av mann med bart på et lager
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?

Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.

Gerd og Siri sittende og smilen de på campusplassen
Språk og litteratur

Lettlestbøker får dyslektikarar til å føle seg dumme

Lettlestbøker skal gjere lesing meir tilgjengeleg for vaksne med lesevanskar, men ny forsking syner at bøkene ikkje alltid treff.

Bibliotekinteriør, OsloMet Kjeller
Språk og litteratur

Litteratur som krisehjelp

Kan livet ditt forandre seg gjennom å lese skjønnlitteratur?

Oppvekst, skole og utdanning

Menn kan endre at utdanningssystemet er kjønnsdelt

Mennene må ta tradisjonelle kvinneutdanninger for at det skal skje en endring.