English version

Kan vi bruke teknologi for å måle den psykiske helsen din direkte i hjernen?

EEG-apparatet i bruk i laboratoriet ved OsloMet.

Se for deg at legen din i fremtiden kan måle direkte i hjernen din for å finne ut om du sliter psykisk.

Denne fremtiden er et stykke unna, men stipendiat Sandra Klonteig ved OsloMet er i gang med et forskningsprosjekt der målet er å komme et skritt videre.

Hun ønsker å finne ut mer om hvordan vi kan bruke teknologi til å måle mekanismer i hjernen din som kan tyde på at du har depresjon eller angst.

– Drømmen er at legen eller psykologen i fremtiden kan måle hjerneaktiviteten din mens du gjør ulike oppgaver. Dermed kan de bruke dette i tillegg til mer tradisjonelle måter å sette diagnoser på, slik som selvrapportering og kliniske observasjoner, forteller Klonteig.

Portrett av forskeren.

Stipendiat Sandra Klonteig og andre forskere ved OsloMet undersøker hvordan man kan bruke teknologi til å kartlegge den psykiske helsen din. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Om prosjektet

Hensikten med prosjektet er å bruke teknologi for å bedre forstå din psykiske helse. Prosjektet sammenligner teknologier som måler hjerneaktivitet.

I fremtiden kan kanskje legen eller psykologen se endringer i hjernen og i psykisk helse før man er klar over det selv, ved bruk av denne teknologien. Det er potensial for at teknologien kan brukes til å forbedre forebygging og behandling av psykiske lidelser.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsgruppen «ADEPT», som står for Advanced health intelligence and brain inspired technology, ved Fakultet for teknologi, kunst og design, og forskningsgruppen «Psykisk helse» ved Fakultet for helsevitenskap. Prosjektet er finansiert av OsloMet.

Prosjektledere er professor Rune Jonassen og professor Peyman Mirtaheri.

Hun tar en tverrfaglig doktorgrad i skjæringspunktet mellom helse og teknologi ved OsloMet (se faktaboks).

Glasset halvtomt eller halvfullt

Depresjon og angst er blant de vanligste psykiske lidelsene i Norge. Det er forsket en del på hva som skiller hjernen til en med depresjon eller angst fra andre hjerner.

– Hvordan du fortolker verden kan være en måte å skille det på. De som sliter med angst eller depresjon har ofte en negativ fortolkning av verden rundt seg. Altså at de ser glasset som halvtomt heller enn halvfullt, forklarer Klonteig.

Fokuserer på det skumle eller triste

Se for deg at du er ute i skogen og ser en skygge i sidesynet. Tenker du at det kan være en skummel bjørn eller bare et stort og fint tre? Personer med angst vil ofte tolke skyggen som noe skummelt.

En studie fra 2015 (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) fant at deprimerte deltakere rettet oppmerksomheten mer mot bilder av triste ansikter enn bilder av glade ansikter.

– Disse skjevhetene i oppmerksomhet kan forklare hvorfor vi utvikler psykiske lidelser, og hvorfor det er vanskelig å bryte ut av dette mønsteret, sier hun.

Hvilken teknologi er best?

Hun jobber med å finne ut hvilken type teknologi som er best for å måle denne skjevheten i oppmerksomheten direkte i hjernen.

I laboratoriet på OsloMet tester hun tre ulike teknologier (se faktaboks):

Stipendiaten ser på ulike bilder av en hjerne på en skjerm.

Stipendiat Sandra Klonteig undersøker analyser av fNIRS-data. Det vil si teknologien der de måler hvor blodet strømmer i hjernen (se faktaboks).

Skal måle psykisk helse over tid

Målet er å kunne bruke en eller flere av disse teknologiene i en studie der hun ønsker å måle unge kvinners psykiske helse over tid.

Eye-tracker

  • Kan oversettes til blikksporing på norsk
  • Det er en teknologi som måler blikket vårt og hvor vi fokuserer, typisk når vi ser på en skjerm.

fNIRS

  • En forkortelse for functional near-infrared spectroscopy
  • Teknologien måler hvor blodet strømmer i hjernen, og sier dermed noe om hvor hjernen bruker energi

EEG

  • En forkortelse for elektroencefalografi
  • Teknologien registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernen
  • Signalene forsterkes og filtreres i EEG-apparatet

– Årsaken til at jeg har valgt unge kvinner, er at kvinner har mye høyere forekomst av angst og depresjon. Dessuten trengs det mer forskning på kvinnehjernen, forteller Klonteig.

Etter den første studien er planen å bruke en app til å måle mental helse over tid, der deltakerne også får tilbakemeldinger underveis.

Lettere å kartlegge hvem som trenger hva?

Drømmesituasjonen etter forskningsprosjektet er at de har en effektiv teknologi som kan brukes av leger og psykologer både i diagnostisering og behandling.

– Noen behandlingsformer, som for eksempel medisinering med antidepressiva, fungerer ikke for alle. Forhåpentligvis vil dette gjøre det lettere å kartlegge hvem som trenger hva.

– Kan være motiverende i behandlingen

Kanskje kan metoden også brukes aktivt i behandling av pasienter.

– Hvis vi klarer å fange opp en mekanisme som henger sammen med angst og depresjon, kan vi kanskje også se positive endringer i hjernen før personen er klar over det selv. I så fall kan det være veldig motiverende i behandlingen.

I dag kan det nemlig ta et par uker før personer med en depresjon får effekt av antidepressiva. Men med nye målinger kan eventuelle endringer bli fanget opp tidligere. En studie fra 2015 (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) klarte for eksempel å fange opp endringer etter bare én dose med antidepressiva. 

– Vi kan dermed få en bedre forståelse av hvordan antidepressiva virker. Det kan også bidra til å stoppe behandling som ikke fungerer tidligere, avslutter hun.

Referanser

Almudena Duque og Carmelo Vázquez: Double attention bias for positive and negative emotional faces in clinical depression: evidence from an eye-tracking study. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 2015 (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).

Jonassen R, Chelnokova O, Harmer C, Leknes S, Landrø NI. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl), 2015 (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Mann sitter ute på benk med ryggen til og ser utover landskap.
Depresjon: – En fjerdedel av oss vil bli rammet i løpet av livet

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Hvilke tegn bør vi se etter og når er det på tide å oppsøke hjelp?

Bilde av lege som viser noe på en skjerm i samtale med pasient. Pasienten har ryggen til, vi ser høyre del av ansiktet, og vi ser baksiden av skjermen.
Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjør det.

Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.

Tankefull ung mann.
Voksne med ADHD sliter oftere med angst og depresjon enn andre

Det kan være flere grunner til det, kommer det frem i fersk forskning fra OsloMet.

Et illustrasjonsbilde av en kvinne som holder et glass med vann og en pille i hånda.
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk

Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.

Publisert: 04.01.2023
Sist oppdatert: 04.01.2023
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Sonja Balci / OsloMet