Åsmund Hermansen har i samarbeid med Espen Dahl og Giang Huong Le sett på omfanget av ulike typer fysiske og psykiske belastninger i ulike yrker. Dataene de har analysert kommer fra nesten 44 000 respondenter som har deltatt i fem av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø.
– Det nye med disse studiene er at vi for første gang kan benytte informasjon om arbeidsmiljøet i ulike yrker i analyser av registerdata, og dermed undersøke betydningen av arbeidsmiljø for alle sysselsatte i Norge, forklarer forsker Åsmund Hermansen.
Hva kjennetegner de tyngste yrkene?
– Det er yrkesgrupper der man går og står mye i løpet av en dag. Det er tunge løft, høye jobbkrav og lite kontroll over hvordan arbeidsoppgavene utføres, sier Espen Dahl.
I disse jobbene er det høye krav til utførelse og effektivitet, samtidig som de ansatte har liten mulighet til å bestemme hvordan tiden skal disponeres.
– En hypotese fra 1970-tallet sier at dersom du har høye krav på jobb og liten kontroll over arbeidssituasjonen, vil du utvikle sykdommer og sykefravær. Det er bekreftet i mange studier, sier Dahl.
Hvorfor er det kvinnene som har flest typer belastning?
Seks til syv prosent av befolkningen står i hver sin ende av arbeidslivet når det kommer til belastning på jobben. De fleste i befolkningen står altså et sted imellom, men i ytterpunktene er kjønnene svært ulikt representert.
– Yrkene som er minst fysisk krevende og hvor kravene er lave og kontrollen er høy, er typisk akademikeryrker. I yrkene med aller mest belastning finner vi for eksempel renholdere og sykepleiere. Her er det også en klar kjønnsdeling, sier Hermansen.
Blant de minst fysisk krevende yrkene med lavest jobbkrav og høyest grad av kontroll over egne arbeidsoppgaver, som forskerne kaller «kremjobbene», er 9 av 10 menn.
– I den andre enden av arbeidsmarkedet, der de fysiske belastningene er høye, det er høye jobbkrav og lite kontroll over egne arbeidsoppgaver, er det motsatt. Her finner vi at åtte av ti er kvinner, sier Hermansen.
Forsker Åsmund Hermansen. Foto: Pål Arne Kvalnes
Artikkelen fortsetter etter oversiktene.
Dette er noen av yrkene med flest typer belastning:
Forskerne kaller denne gruppen for yrker med dobbel byrde: Altså høyest rapportert krav til arbeidstakerne, minst kontroll over utførelsen av oppgavene og høyest fysisk belastning.
- Sykepleiere
- Transportarbeidere
- Hushjelper og renholdere i private hjem
- Renholdere i kontorer og offentlige bygg
Dette er noen av yrkene med høyest rapporterte krav og minst kontroll over arbeidsoppgaver:
- Sykepleiere på fødestue og jordmødre
- Lærere i videregående
- Sykepleiere generelt
- Grunnskolelærere og medarbeidere i grunnskolen
- NAV-veiledere
- Politibetjenter og fengselsbetjenter
- Renholdere i kontorer og offentlige bygg
- Kjøkkenhjelp og relaterte stillinger
- Hushjelp og relaterte stillinger
Dette er noen av yrkene med mest krevende fysisk arbeidsmiljø:
- Sykepleiere
- Kokker
- Slaktere og relatert arbeid
- Ansatte i meieri og kornproduksjon
- Skogarbeidere
- Fiskere
- Betong- og anleggsarbeidere
- Veiarbeidere og bygningsarbeidere
- Hushjelper og renholdere i private hjem
- Renholdere i kontorer og offentlige bygg
- Renovasjonsarbeidere og relatert arbeid
- Bønder og relatert arbeid
- Ansatte innen bygg og vedlikehold
- Industriarbeidere
Arbeidsbelastning henger sammen med uførhet og tidlig død
De med høye jobbkrav og lite kontroll har høyere sannsynlighet for langtidssykefravær, i tillegg til søvnproblemer, angstsymptomer og depresjon. Dette gjelder både for kvinner og menn.
– Mange menn har tunge fysiske belastninger i arbeidshverdagen sin, mens kvinnene i de mest belastede yrkene både har fysiske belastninger og høye krav og lite kontroll, sier Hermansen.
I yrkene med høyest jobbkrav og lite kontroll opplever arbeidstakere oftere at:
- arbeidskrav står i konflikt med hverandre
- det er utilstrekkelig med ressurser
- de ikke strekke til
- de ikke kan bestemme hvordan jobben skal utføres
- de ikke får ta del i viktige avgjørelser
- arbeidet er monotont
Hard fysisk arbeidsbelastning har en sterk sammenheng med uførhet og tidlig død for begge kjønn. Selv om forskjellene i forventet levealder fra høystatusyrker og lavstatusyrker er størst blant menn, står kvinnene i flere typer jobbpress enn menn gjør i de hardest belastede yrkene.
– Det er blant annet de som har pasienter eller står i førstelinjen på NAV. Sykepleiere og veiledere i NAV er yrkesgrupper som utsettes for høye krav og har lite kontroll over jobbsituasjonen, sier Hermansen.
Sosialarbeidere i krysspress
Marianne Rugkåsa og Signe Ylvisaker har forsket på presset som sosialarbeidere står i, og deres forskning stemmer godt med det Hermansen sier.
– Sosialarbeidere møter mennesker som befinner seg i vanskelige og komplekse livssituasjoner der arbeidet krever både resurser, fleksibilitet og samarbeid med andre profesjoner, forteller Ruskåsa.
– Det er mange ulike behov og hensyn. Kvalitetssikring av tjenestene har ført til økt grad av kontroll og dokumentasjon og redusert grad av profesjonell skjønnsutøvelse. Sosialarbeidere kan derfor oppleve en avgrunn mellom faglige idealer og administrativ praksis, og motstridende behov fra brukere og system. Dette kan lede til avmektighet i yrkesutøvelsen, sier Ylvisaker.
Les mer
- Le, Giang Huong; Hermansen, Åsmund; Dahl, Espen: Constructing and validating an Occupational Job Strain Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment (bmcpublichealth.biomedcentral.com)).
- Hermansen, Åsmund; Dahl, Espen: Constructing and validating an Occupational Mechanical Job Exposure Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment (bmcpublichealth.biomedcentral.com).
