Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæring

Tre skoleelever sitter ved et bord og jobber i bøker mens en lærer hjelper dem.

– En av intensjonene bak Reform 97 var at leken skulle prege førsteklasse. Førsteklasse skulle være et «førskoleår». Rapporten viser imidlertid tydelig at leken har mistet noe av sin posisjon. Den frie leken er tonet ned, og lærerstyrte aktiviteter har økt, forteller professor Elisabeth Bjørnestad.

Hun leder evalueringen av seksårsreformen utført av forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 

Prosjektet skal gi økt kunnskap om hvordan de yngste barna har det i skolen etter Reform 97. Den første delrapporten er nå publisert, og bygger på spørreskjemaundersøkelser til kommunale skoleeiere, skoleledere og førsteklasselærere over hele landet.

Les første delrapport: "Hit eit steg og dit eit steg" – sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse (skriftserien.oslomet.no).

Forskerne har sammenlignet funn fra spørreundersøkelser gjennomført blant førsteklasselærere i 2001 og 2021. Noen sentrale endringer i organisering, arbeidsform og type aktiviteter er: 

Om rapporten

Dette er første delrapport fra prosjektet Klasserommets praksisformer 20 år etter, finansiert av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet undersøker og evaluerer seksåringenes klasseromsaktiviteter, og belyser endringene fra Reform 97 til Fagfornyelsen. Rapporten presenterer resultater fra første del av datainnsamlingen. Redaktørene for delrapporten er Elisabeth Bjørnestad, Trine Myrvold, Cecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland.

De to siste rapportene fra prosjektet er ventet i 2023. I andre delrapport vil resultater fra andre runde av datainnsamlingen presenteres. Denne baserer seg på studier fra skole og barnehage, og vil inkludere data fra intervjuer med elever, lærere, skoleledere og skoleeiere. I sluttrapporten vil forskerne besvare evalueringsoppdraget i sin helhet i lys av problemstillingene «Hvordan ivaretas de yngste barna i skolen i dag, og i hvilken grad er denne praksis i tråd med anbefalinger gitt i tidligere forskning?» og «I hvilken grad er intensjonene i seksårsreformen ivaretatt i dagens skolesystem?»

Større variasjon i hva førsteklassingene gjør

I undersøkelsen fra 2001 var lek på barnas initiativ den arbeidsformen som ble brukt mest. Elevene jobbet lite én og én med oppgaver. 

I dag ser vi et mer lærerstyrt klasserom, hvor det er mye mer vanlig at læreren forteller eller gjennomgår stoff for klassen. Der fem prosent av lærerne oppga at de brukte mye tid på dette i 2001, gjorde 45 prosent det i 2021.

Ellers er de vanligste aktivitetene høytlesning, arbeid i grupper og par, frilek, lek tilrettelagt av lærer og samtaler hvor hele klassen er involvert. De aktivitetene som lærerne bruker minst tid på er arbeid med oppgaver alene, og noe overraskende, bruk av nettbrett eller laptop. 

Uteskolen ser også ut til å ha vokst fram de siste 20 årene. I dag oppgir nesten alle at de har uteskole, og de fleste har dette en eller flere dager i uka.

Innredningen av klasserommet har endret seg

Innredningen av klasserommene har også endret seg. I dag er det vanlig at store bord og pulter opptar mye av plassen. Elevene sitter ofte i grupper, men det er også vanlig å endre plassering i tråd med aktivitetene. 

I 2001-klasserommet var det mer vanlig at elevene satt ved gruppebord, og at det fantes egne kroker eller verksted for mer praktiske aktiviteter. 

Barn går glipp av spontan lek og rollelek

Forskerne er bekymret for at noe av den spontane, utforskende og kreative leken går tapt i dagens klasserom. De ser at fysiske begrensninger og et begrenset antall voksne i klasserommet kan være blant årsakene til at læreren tilrettelegger for en type lek som bevarer enn viss ro i klasserommet. 

Mange lærere bruker finmotorisk lek som plastelina, perling og klipping og liming, eller bygge- og konstruksjonslek med for eksempel klosser og lego. Grovmotorisk lek som ballspill, hinderløype og klatring legges det også til rette for, men da ofte utendørs. Lærerne legger i mindre grad til rette for rollelek og lek hvor man har et felles tema, for eksempel butikk, hotell eller sykehus. 

At rolleleken går tapt på vei fra barnehage til skole er bekymringsfullt, mener Bjørnestad.

– Rollelek er viktig for både sosial kompetanse og språk. Når det ikke er lagt til rette for rollelek med utstyr i klasserommet, tar heller ikke barna selv mye initiativ til dette. 

Portrett Elisabeth Bjørnestad

Reform 97 (seksårsreformen)

Med Reform 97 ble grunnskolen i 1997 utvidet fra ni til ti år, og alder for skolestart ble senket fra sju til seks år. Målet var å gi alle barn et likeverdig pedagogisk tilbud uavhengig av bosted og sosioøkonomisk bakgrunn. Leken hadde en sentral plass i læreplanen, og det første året skulle ha et klart førskolepreg.

To ytterpunkter i lærernes tilnærming

Lærerne bruker lek mest de tre første månedene i førsteklasse. Det ser ut til at leken først og fremst er en overgangsaktivitet på vei inn i skolen. Mange av lærerne er opptatt av å skape et godt klassemiljø den første tiden. 

Samtidig ser man at noen lærere er mer opptatt av å legge til rette for lek enn andre. Forskerne ser tendenser til to ytterpunkter i lærernes tilnærming, hvor den ene legger stor vekt på lek, mens den andre synes å være mer opptatt av det faglige.

– Vi ser at hos de lærerne som er mest opptatt av bokstavinnlæring, tall og mengdeforståelse de første tre månedene, er det også en tendens til å ha mer av dette resten av året. Disse lærerne er også mer opptatt av at elevene skal øve på å sitte stille og lære seg rutiner og regler. Tilsvarende har lærere som legger mer vekt på leken de første tre månedene en tendens til å ha mye mer lekpregede aktiviteter gjennomgående hele året, sier Bjørnestad.

– Dette er to ytterpunkter i undervisningspraksis, hvor den ene kanskje er rettet mer mot intensjonen i reform 97, med mer lek og variasjon, mens den andre kanskje er mer tradisjonelt skoleorientert. Vi skal nå undersøke om vi finner det samme ved observasjon i klasserommet.

Elevene skal kunne lese og skrive til jul

Når det gjelder hva som vektlegges av læring i førsteklasse, har forskerne særlig sett på norsk og matematikk. Her ser de en relativt kraftig økning i tiden som brukes på stimulering av skriftlig språk, læring av bokstaver og grunnleggende regneferdigheter.

Et av de tydeligste funnene er at det er lagt betydelig mer vekt på læring av bokstaver i 2021 sammenlignet med 2001. Dette er ifølge Bjørnestad ganske overraskende, i og med at kravet om at barna skal lære å lese i førsteklasse ikke har ligget i noen av læreplanene fra denne perioden.

– Så å si alle lærere begynner med bokstavinnlæring når de starter opp på høsten. Vi ser det samme på tvers av alle skoler i undersøkelsen. Nesten åtte av ti lærere forventer at barna skal kunne lese før jul. Det typiske er at elevene skal lære to bokstaver i uka, og dette begynner de med allerede første uke på skolen.

Hun spør seg om dette kan ha noe å gjøre med kartleggingsprøvene som ble innført i 2009 for førsteklassingene. Men forskningen sier foreløpig ikke noe om når trykket på bokstavinnlæring kom inn i skolen. Dette er noe de ønsker å undersøke nærmere i de videre klasseromsstudiene.

Store endringer i hvilke yrkesgrupper som finnes i klasserommet

I dag arbeider det flere lærere enn barnehagelærere i førsteklasse, mens i 2001 var bildet motsatt. I spørreundersøkelsen etterlyser dagens lærere flere barnehagelærere i klasserommet, og mener læreren og barnehagelæreren har utfyllende kompetanse.

Bjørnestad mener det er uheldig for hele småskoletrinnet at barnehagelærerne i så stor grad har forsvunnet fra klasserommet. 

– Jeg tror det kunne vært fruktbart få muligheten til å blande grunnskolelæreren og barnehagelæreren i klasserommet igjen, sier hun.

– Barnehagelæreren bidrar med barnehagepedagogikk og det helhetlige synet på barnet. Å få dem tilbake i klasserommet kunne gitt en mer helhetlig tilnærming, en bedre balanse mellom lek og læring og en økt forståelse for seksåringenes behov.

Fagfornyelsen

Fagfornyelsen er prosessen med innføring av nye læreplaner fra 2020, som en fornyelse av læreplanverket Kunnskapsløftet fra 2006. Fagfornyelsen vektlegger blant annet dybdelæring og tverrfaglig jobbing med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Opplæringen av de yngste barna skal ta utgangspunkt i deres ståsted, stimulere til lærelyst og legge til rette for struktur og rutiner. Viktigheten av lek er understreket, og lek skal brukes både til læring og som fri lek.

Lærerne står i et krysspress

Mange lærere i undersøkelsen sier at de opplever et dilemma mellom hva de selv mener er viktig i opplæringen og de pålagte rammene de har.

– De ytre rammene gjør at lærerne kanskje ikke får utviklet den klasseromspraksisen som de ønsker og som er tilpasset aldersgruppa. Når vi spør dem hva som skal til for at barna motiveres og får økt lærelyst, så svarer alle at de ønsker mye mer medvirkning fra elevene, mer bevegelse, mer praktisk-estetiske fag, større variasjon og mer fleksibilitet, sier Bjørnestad.

Her setter de ytre rammene begrensninger. For det første når det gjelder bemanning, når du som lærer er alene med 16 til 18 barn og skal forsøke å tilrettelegge for alle. 

Læreren må også forholde seg til begrensninger lagt av sin skole, med tanke på fordeling av timer, øktenes varighet, og hvilke ansatte som kan være til stede til enhver tid. 

Bjørnestad peker på at i årene etter innføringen av Reform 97 var førsteklasse organisert på en måte som gjorde dem mer adskilt fra resten av skoleteamet. Hun mener dette ga større mulighet til å variere og ha større fleksibilitet i skolehverdagen til seksåringene. 

Må tenke nytt om hva førsteklasse skal være

Hun tror ikke det er noen god idé å flytte seksåringene tilbake til barnehagen. Derimot mener hun absolutt det er mulig å tilpasse klasserommet til seksåringene.

 – Jeg tror at det er mulig å tilpasse førsteklasse slik at alle barn møtes på en god måte. Men da må vi tenke nytt om hva det første året på skolen skal være. Hva det skal inneholde, hvordan vi kan møte barna med mer variasjon og en god blanding mellom valgfrie og lærerstyrte aktiviteter. Men det fordrer at de ytre rammene legger til rette for det. 

Med ytre rammer mener hun ting som utforming av klasserommet, tilgang på utstyr og materiell, at lærerne som jobber på første trinn bør fristilles som et eget team, og at det legges til rette for at flere barnehagelærere kan jobbe i grunnskolen. 

– Med disse grepene, sammen med økt bemanning i klasserommet, tror jeg vi skal få det til veldig bra. 

Håper på høyere status

Dagens skoleeiere og skoleledere etterlyser mer kompetanse på å jobbe med de yngste elevene, og er bekymret for at det er upopulært blant lærerne å undervise på første trinn. 

Bjørnestad understreker at seksåringene er en kompleks aldersgruppe som står i et brytningsfelt i både motorisk og kognitiv utvikling. Nå har de første lærerne med femårig grunnskolelærerutdanning akkurat begynt å jobbe i skolen. Med deres ferske kunnskap om begynneropplæring, håper hun vi etter hvert vil se en endring i klasseromspraksiser og heving av statusen i det å undervise i førsteklasse.

– Å undervise førsteklasse har hatt lav status siden seksåringene kom inn i skolen. Den nye gruppa studenter som nå kommer ut i arbeidslivet har en annen erfaring med og kunnskap om seksåringene, enn de som var lærere den gangen reformen ble innført.

I det hele tatt ser Bjørnestad i dag en spirende bevissthetsendring rundt seksåringers behov, ikke minst gjennom arbeidet med innføringen av Fagfornyelsen. Dette gjenspeiles også i svarene til både skoleeiere, skoleledere og lærere i undersøkelsen, som viser at de nye læreplanene gir rom for mer utforskning, kreativitet og variasjon i undervisningen. 

Referanse

Bjørnestad, E. Myrvold, T.M., Dalland, C.P. og Hølland, S. (red.) (2022): “Hit eit steg og dit eit steg" – sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse (skriftserien.oslomet.no), OsloMet – storbyuniversitetet

Les mer om forskningsprosjektet

Klasserommets praksisformer 20 år etter

Kontakt

    Laster inn ...
    Publisert: 12.12.22
    Sist oppdatert: 12.12.22
    Tekst: Siv Tonje S. Håkensen
    Foto: Foto: Maskot / Scanpix, Sonja Balci

    Relaterte saker

    Fem glade barn leker i et klasserom.
    Første skolestart uten korona: - Viktigere enn noen gang å bygge gode klassemiljøer

    I år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad.

    To elver ved pulter i klasserom.
    Slik kan elever lære kritisk tenkning

    Barn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer.

    Illustrasjonsbilde av gutter med hver sin laptop ved pulter i klasserom.
    Blir det meir læring av Minecraft i skulen?

    Bruken av Minecraft grip om seg i skulen, men det gir ikkje nødvendigvis meir læring.

    Lærer i klasserom med mang elever som rekker opp hånda
    Dette må fremtidens lærere kunne

    Godt faglig innhold på lærerutdanningen er ikke nok for å utdanne profesjonelle lærere.

    Illustrasjonsbilde av en jente som jobber med lekser.
    – Vi må begynne å tenke helt nytt om lekser

    Norsk skole skal i prinsippet gi like muligheter til alle, men lekser kan vise seg å ha motsatt effekt. OsloMet-forsker mener det er på høy tid å ta en ny leksedebatt.