Norsk helsevesen har som mål at befolkningen skal kunne ta informerte valg om egen helse, men for å kunne gjøre det må informasjonen som er tilgjengelig, være god nok.
– Det er den ikke i alle tilfeller, sier forsker Jürgen Kasper.
Se svar fra Helsedirektoratet nederst i saken.
Vanskelig å vite hva som ligger til grunn for anbefalingen
Om du søker opp informasjon om hvordan spedbarn bør sove, får du raskt klare anbefalinger: Spedbarn skal alltid legges på ryggen når de skal sove.
– Her finnes det tydelige anbefalinger om å legge barnet på ryggen. Kunnskap fra forskningen peker klart i denne retningen fordi det finnes en risiko for plutselig barnedød som er statistisk knyttet til soveposisjon på magen. Risikoøkningen fra rygg- til mageposisjon ligger langt under en promille, forklarer Kasper.
Hvorfor anbefales det da å legge barnet på ryggen?
– Poenget med informasjonskvalitet her er å legge frem risikoen på en måte som gjør at brukeren selv kan vurdere om den er stor eller liten og om det finnes andre vurderinger som spiller inn og muligens gjør at foreldre legger barnet på magen likevel, sier Kasper.
Jürgen Kasper har sammen med forskerkollegaer Betül Cokluk, Marianne Molin; Anke Steckelberg, Sandro Zacher og Victoria Telle Hjellset publisert artikkelen "Mapping the quality of Norwegian health information – Does it facilitate informed choices?". Foto: Pål Arne Kvalnes
Denne typen beslutninger skal vi kunne ta selv
– Det er beslutninger om egen helse du skal ta sammen med helsepersonell, selvsagt. Du får ikke Ritalin til en gutt med ADHD uten at helsepersonell først gjør en vurdering, sier Kasper.
Samtidig er det mange typer beslutninger om vår egen helse vi tar på egen hånd. Og det er særlig informasjonen som finnes på nett som gjør det mulig for brukeren å ta egne valg knyttet til helse, som Kasper og forskerkollegaene hans har sett på.
– De aller fleste beslutningene tas av brukeren selv. Informasjonen vi har sett på i studien, handler ofte om helsetilstander der helsesykepleiere kan være involvert som veiledere, men ofte kan du ta beslutningene selv, sier han.
Hva er god kvalitet?
Kasper og forskerkollegaene refererer til internasjonale standarder for kvalitet på helseinformasjon. Stort sett går de ut på transparens, altså at informasjonen kan etterprøves og at alternative behandlingsmetoder opplyses om.
– Informasjonen bør være evidensbasert og vise til kilder, om vi skal forvente at befolkningen skal kunne ta informerte valg om egen helse, sier Kasper.
Kasper forklarer at ved å vise til usikkerhet, kilder og alternative behandlinger vil troverdigheten til informasjonen også styrkes. Han savner informasjon om hvordan man har kommet fram til anbefalingene, hvilke studier som ligger til grunn – og hvorfor.
– Alle disse stegene vi kaller en kunnskapsoppsummering, må gjøres synlige. Og det er mulig å gjøre på en enkel og forståelig måte, sier han.
Forskerne merket seg at informasjon fra offentlige helsetjenester ikke skilte seg fra kommersielle aktørers nettsider, slik de var på det aktuelle tidspunktet.
Vanskeligere å nå gjennom til pasienten
– Hvis jeg søker opp hvordan jeg behandler fødselsrelaterte smerter og klikker meg gjennom sidene som kommer opp, finner jeg den samme informasjonen omtrent ti ganger.
Dette er fordi nettstedene baserer seg på de samme retningslinjene, og fordi helseforetakene harmoniserer informasjon på tvers av sykehusene.
– Brukeren som får opp mange treff om det samme på Google vil dermed kunne overvurdere påliteligheten av informasjonen, sier Kasper.
Og om du så møter en jordmor med god informasjon om behandlinger, er det ikke sikkert du er like mottakelig for denne informasjonen hvis jordmoren sier noe annet enn det som stod på de ti nettsidene.
– Og så finnes det mange muligheter for å påvirke søkeresultatene i søkemotorene. Kommersielle aktører kan betale for å øke synligheten til sin nettside, forklarer Kasper.
Det finnes god helseinformasjon
Kasper påpeker at det også finnes god helseinformasjon på nett.
– For eksempel er tilgjengelig informasjon om tarmkreftscreening veldig god. Og informasjonen om mammografiscreening er veldig bra og ryddig i måten risikoene og risikoreduksjon kommuniseres, sier han.
– Vanskelig avveiing om hvor mye man kan gå i dybden
Kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet, Ingrid Dåsnes er kjent med forskningen til Kasper.
– Vi kjenner til artikkelen som forskningsgruppen til Jürgen Kasper publiserte i mars i år, og har tidligere snakket om funnene fra denne artikkelen i kommunikasjonsavdelingen, sier hun.
Dåsnes påpeker at det fra før er slik at helseinformasjonen til publikum på helsenorge.no skal være tilrettelagt for hele befolkningen, og det har vært lagt vekt på å gjøre innholdet så tilgjengelig som mulig for alle, uavhengig av leserens forkunnskaper.
– Når man skal utforme allmenn publikumsinformasjon om helse ut fra noe som kan være ganske komplisert fagkunnskap, vil det også alltid være en vanskelig avveiing om hvor mye man kan gå i dybden og hvor omfattende eller komplisert informasjonen kan være uten å miste oppmerksomheten fra leserne med minst forkunnskaper, sier Dåsnes.
Interessant tilnærming i forskningen
– I denne sammenhengen synes vi tilnærmingen til Kasper et al. er veldig interessant, og vil komme til å vurdere blant annet kriteriene i verktøyet som er brukt i denne forskningen videre for eventuell tilpasning på vår helseinformasjon til publikum, sier hun.
Dåsnes sier at kriteriene Kasper og forskerkollegaene har brukt vil kunne fungere som en veiledning i de vanskelige avveiningene om hvordan de kan prioritere innholdet i deres publikumsinformasjon, slik at den gir best mulig veiledning for å ta gode helsevalg.
– Det har vært stilt spørsmål fra andre fagpersoner på området om verktøyet som er brukt i denne forskningen. Vi er uansett nødt til å inkludere flere faglige perspektiver, for eksempel innen kommunikasjon, helsekompetanse og klarspråk når vi vurderer hvordan vi skal forvalte vår publikumsinformasjon, avslutter Dåsnes.
Referanse
Kasper, Jürgen; Cokluk, Betül; Molin, Marianne; Steckelberg, Anke; Zacher, Sandro; group, The MAPP-info project; Hjellset, Victoria Telle (2026): Mapping the quality of Norwegian health information – Does it facilitate informed choices? (journals.plos.org).
