Trang skoleøkonomi kombinert med enkeltelever som har krav på tilrettelegging. Læreres metodefrihet kombinert med føringer fra myndighetene.
For en rektor kan etiske dilemmaer stå i kø, og de er nødt til å ta en rekke vanskelige valg. Arbeidet til en rektor innebærer noen særegne utfordringer, spesielt når det gjelder å navigere i relasjoner med lærere, elever og foresatte.
– En rektors arbeid består av å håndtere motstridende hensyn, sier Kathrine Reine, universitetslektor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.
– Som rektor må du ta valg som vil få konsekvenser som du må eie og finne begrunnelse for senere. Og konsekvensene er aldri like gode for alle.
Reine er en av forfatterne av boka Å tenke som en rektor – profesjonsetikk for skoleledere. Den springer ut av et forskningsprosjekt hvor OsloMet-forskere intervjuet 53 skoleledere fra grunnskoler og videregående skoler over hele landet.
Fire tenkemåter
For å synliggjøre dilemmaene, og gi rektorer noen verktøy for å navigere i dem, har forskerne beskrevet fire ulike roller, eller tenkemåter, som skoleledere bruker. Disse har de kalt byråkraten, kunstneren, megleren og vokteren.
– De ulike tenkemåtene setter forskjellige hensyn i forgrunnen. Men de er ikke motsetninger. En rektor bruker typisk flere ulike tenkemåter for å håndtere samme situasjon, sier Andreas Eriksen, professor ved Senter for profesjonsforskning.
Byråkraten
Byråkraten går gjerne rett til regler og forskrifter. De vil ha det formelle i orden og følge prosedyrer.
– Denne tankegangen har en legitim plass, men man kommer bare et stykke på vei med den, sier Eriksen.
Kunstneren
I tillegg til å ta hensyn til det formelle, må rektorer også ha rom for å bruke magefølelsen. Her kommer kunstneren inn i bildet.
– Kunstneren et viktig supplement til byråkraten. En rektor kan ikke alltid finne formelle svar på hva som er etisk riktig å gjøre, sier Eriksen.
Et eksempel er mobbesaker. Hvis rektoren skal kunne ta stilling til hva krenkende atferd innebærer, gir ikke lovens begreper så mye mening alene. Man må også være følelsesmessig påkoblet, mener Eriksen.
Megleren
Rektorens dilemmaer kan gjøre det vanskelig å ta valg, men hverdagen krever ofte pragmatisk handling. Ettersom det ofte kan være uenighet knyttet til handlingene, må rektor noen ganger tenke som en megler.
– Megleren er opptatt av at situasjonen må få en løsning, og at partene må bli så fornøyde som mulig, samtidig som skolens omdømme tar minst mulig skade, sier Eriksen.
Vokteren
Den siste tenkemåten handler om den etiske kjernen i rektorjobben. Vokteren skal sørge for at beslutninger og handlinger er i tråd med skolens verdier.
– Vokteren sørger for at prinsipper som likeverd, inkludering, omsorg og respekt blir ivaretatt, sier Eriksen.
–En god start for felles forståelse og samarbeid
Det er stort behov for å utvikle rektorprofesjonen, styrke rolleforståelsen, og bygge en god samarbeidskultur mellom lærere og ledere, mener Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbudet.
Han var en av innlederne da boka ble lansert ved OsloMet.
Røsvoll vektla at profesjonsfellesskapet må ta de vanskelige diskusjonene om skolen for at feltet skal utvikle seg profesjonelt.
Profesjonsfellesskapet må ta de vanskelige diskusjonene om skolen for at feltet skal utvikle seg profesjonelt, sa Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, under boklanseringen ved OsloMet. Foto: Olesia Fesenko / OsloMet
– Mer utforskning av profesjonsetikk, som denne boka, er en god start for felles forståelse og samarbeid, sa Røsvoll.
– Skolens oppdrag må realiseres innenfra i tett samspill med skoleledelsen.
Trenger et fellesskap
For å kunne ta kloke valg som en rektor, trenger rektor å være del av sterke profesjonsfellesskap både i og utenfor egen virksomhet, forteller Kristin Helstad, professor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.
Norhild Joleik (t.v.), Kathrine Reine, Kristin Helstad og Andreas Eriksen har forsket på rektorers dilemmaer, relasjoner og tenkemåter. Foto: Siv Tonje S. Håkensen / OsloMet
– For å kunne handle «med rektorhatten på», har rektorer behov for å delta i fora der de kan teste argumenter og skape en felles forståelse.
Eksempler på slike fora er rektornettverk på tvers av skoler, og skolenes ledergrupper.
Norhild Joleik, doktorgradsstipendiat ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, legger til at slike fora også er viktig for det emosjonelle arbeidet som rektorollen innebærer.
– Når rektorer skal håndtere dilemmaer, kan de trenge kollegaer som forstår hva dette innebærer, og som de kan drøfte vanskelige vurderinger med, sier Joleik.
– Dette krever også at skoleledere utvikler et språk for å sette ord på erfaringer.
Referanser
Eriksen, A., Helstad, K. Joleik, N. & Reine, K. (2026). Å tenke som en rektor. Profesjonsetikk for skoleledere (cappelendamm.no). Cappelen Damm Akademisk
Helstad, K., Eriksen, A., Joleik, N. & Reine, K. (2025). Å tenke som en rektor: En studie av skoleledelse og profesjonsetikk (nva.sikt.no). OsloMet – storbyuniversitetet
