Kommunen er en viktig arbeidsgiver i mange lokalsamfunn. De har ansvar for store arbeidsplasser som sykehjem, barnehager og grunnskoler.
Og mange har sårt behov for mer arbeidskraft.
– I enkelte sektorer, særlig innen helse og barnehage, er det høy etterspørsel etter arbeidskraft i mange kommuner, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
– Det ville være en vinn-vinn-situasjon dersom flere flyktninger kunne bli ansatt i disse kommunale tjenestene, legger hun til.
For man skulle kanskje tro at når det plutselig flytter en del ekstra personer i arbeidsfør alder til kommunen, ville de ledige jobbene fylles opp.
Det er ikke tilfelle, viser den fjerde, årlige undersøkelsen av ukrainske flyktningers erfaringer i Norge (nva.sikt.no).
Språkkrav oppfattes som en betydelig større barriere i offentlig sektor enn i privat sektor.– Trine Myrvold
Mer byråkratiske og rigide
Norges befolkning har økt med 83.000 ukrainske flyktninger siden 2022.
Til tross for at de aller fleste av dem ønsker seg arbeid, rapporterer mange flyktningtjenester om vansker med å få flyktningene inn i praksis eller jobb i kommunens egne tjenester.
– Det er utfordrende å få kommunale arbeidsplasser til å ta imot ukrainske flyktninger. Kommunene oppfattes som mer byråkratiske og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, som beskrives som mer åpne og fleksible og mindre opptatt av formaliteter, sier Myrvold.
Særlig helse- og omsorgstjenester, men også skoler og barnehager, opplever ofte rekrutteringsproblemer.
Å investere i flyktninger for å kvalifisere dem til stillinger i disse tjenestene kan vise seg å være svært verdifullt for lokalsamfunnet, mener forskerne.
– Ofte stiller kommunene krav om formelle kvalifikasjoner, inkludert språkferdigheter, som stopper det hele, sier Myrvold.
I enkelte sektorer er det staten som bestemmer hvilke kvalifikasjonskrav som gjelder, som for eksempel om du skal jobbe i en barnehage. Men i andre sektorer er det opp til den enkelte kommune å fastsette kravene.
Krav om norskferdigheter, er et eksempel forskerne mener praktiseres for strengt i noen kommuner.
– Språkkrav oppfattes som en betydelig større barriere i offentlig sektor enn i privat sektor.
Manglende språkferdigheter er ikke bare en barriere for den enkelte flyktning. Høye språkkrav er en systematisk barriere som hindrer at flere ukrainere får jobb i kommunene, sier Myrvold.
Også for mer tekniske eller fysiske jobber, hvor språk ikke egentlig spiller så stor rolle for selve arbeidsutførelsen, stiller kommunene strenge krav.
– Det er overraskende få kommuner som har erfaring med flyktninger i jobb i tekniske tjenester, sier Myrvold.
Samarbeider ikke med dem som rekrutterer
Noen kommuner lykkes i arbeidet med å få flyktninger inn i kommunens egne tjenester. Det er eksempler på kommuner som fra ledelsens side har forpliktet sine enheter til å ta imot flyktninger i praksis. Ofte er det kombinert med språkopplæring i praksisperioden.
Men de færreste flyktningtjenestene har et tett samarbeid med kommunens personalavdeling for å få dette til:
- Et mindretall sier at de samarbeider tett med dem som har ansvar for rekruttering i kommunen.
- Nesten halvparten sier at de samarbeider noe med HR-avdelingen.
- Én av tre sier at de ikke har noe samarbeid.
- De minste kommunene samarbeider mer med rekrutteringsansvarlig enn mer folkerike kommuner.
Det er også færre som sier at de samarbeider med rekrutteringsansvarlige i 2025 enn i 2024.
– Det er overraskende, siden det har vært en viss oppmerksomhet om temaet det siste året, blant annet gjennom KS-prosjektet «Flyktninger i arbeid». Men det kan tenkes at færre nye flyktninger gjør at det ikke oppfattes som like viktig å samarbeide lenger, sier Myrvold.
Unntak fra kvalifikasjonsprinsippet
Kvalifikasjonsprinsippet er en viktig regel i norsk offentlig sektor: Personen med de beste kvalifikasjonene for stillingen skal ansettes.
Det finnes imidlertid unntak fra prinsippet. Siden 2024 kan det gjøres unntak dersom det gjelder et fåtall stillinger og dersom formålet er inkludering av personer som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring, samt personer med funksjonsnedsettelser.
– Kun en tredjedel sier at de har brukt dette. Her er det potensial for å bruke unntaket for å få flere flyktninger inn i det kommunale arbeidsmarkedet, sier Myrvold, og oppsummerer:
– Alt i alt ser det ut til å være et uutnyttet potensial i å ta i bruk flyktningers arbeidskraft i kommunale tjenester, noe som ville vært positivt både for flyktningene selv og for kommuner som trenger arbeidskraft.
