Hvorfor velger så mange jenter bort matte?

Lærer og elev står sammen ved white board-tavle og løser matteoppgaver

Trine Foyn fulgte en matematikklasse for ungdomsskoleelever i to og ett halvt år. Da oppdaget hun kjønnsforskjeller som det var vanskelig å overse. Guttene og jentene oppførte seg ulikt i klasserommet og det påvirket deres forhold til matematikk.

– Jentene oppførte seg på en måte som gjorde at de ikke fikk posisjonene som «en flink elev i matte» på samme måte som guttene. Dette til tross for at disse jentene hadde omtrent like gode resultater som de guttene som fikk denne posisjonen, sier Trine Foyn, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet.

Foyn fant at samhandlingen i klasserommet og interaksjonen med læreren var mye mer knyttet til guttene. Guttene diskuterte mer med læreren, og de kom opp med alternative løsninger på faglige oppgaver i plenumsaktiviteter. Det gjorde at de ble posisjonert og posisjonerte seg på en annen måte enn jentene.

– Jeg tror det har betydning for rekruttering av jenter til matematikktunge studier, fordi mange jenter har erfaringer allerede fra grunnskolen som påvirker deres forhold til faget på en negativ måte.

Kjønn går under radaren

– For meg var disse forskjellene iøynefallende, men for lærerne og elevene var det mer en etablert vane som det ble lite snakket om.

Trine Foyn disputerte i år for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap for lærerutdanning med avhandlingen «Å bli bevisst det ubevisste; oppdagelse av skjulte aspekter ved kjønn og matematikk i et norsk klasserom». I forbindelse med doktorgraden inngikk blant annet en kvalitativ studie av en matteklasse for ungdomsskoleelever og klasseromsobservasjoner, intervjuer med lærere og fokussamtaler med elever. Og innsamling av skriftlig materiale som elevenes egenvurderinger og vurdering av skriftlige besvarelser.

– Målet har vært å kunne forklare hvordan gutter og jenter posisjonerer seg, og blir posisjonert ulikt i matematikklasserommet uten at vi stopper og tenker over hvorfor dette skjer. 

En historie uten syndebukker

Det er ingen helter eller syndebukker i denne historien, understreker forskeren. 

– Det er ikke hensikten å legge skylden på hverken guttene, jentene eller lærerne. Det handler om å forstå det hverdagslige i matematikklasserommet, som gjør at man ubevisst ikke legger merke til hva som foregår.

Hun observerte at en gruppe faglig sterke gutter fikk være med på å sette hastigheten for plenumsundervisningen. 

– Hvis elever gir veldig tydelig uttrykk for at de kjeder seg fordi nivået på plenumsundervisningen er for lett, så gjør det selvsagt noe med læreren. Men det kan være elever som synes undervisningen går for fort uten at de uttrykker det. Å tilpasse undervisningen er rett og slett en kunst.

Å iscenesette sin egen smarthet

Matematikk på et høyere akademisk nivå krever at man dypdykker, at man går inn i problemstillinger og diskuterer faget med andre

– Nettopp dette er ferdigheter som må øves på, og hvis holdningen i klasserommet er at det skal være raske, riktige svar som signaliserer at man mestrer faget, er det en uheldig utvikling. Både gutter og jenter trenger å bli utfordret til å undersøke grundig, oppdage sammenhenger snarere enn å være opptatt av å finne én riktig løsning raskt i matematikkundervisningen, forklarer Foyn som selv utdannet matematikklærer fra Universitetet i Oslo.

– Hvis målet er å avansere akademisk innen matematikk er det ikke nødvendigvis en fordel å bli formet til å oppføre seg på en måte som gjør at man iscenesetter sin egen smarthet, slik som å opponere faglig mot læreren, være rask og ta ordet ofte.

Et mer nyansert bilde av norsk skole

I den offentlige debatten presenteres det ofte et bilde av at norsk skole ikke er tilrettelagt for gutter. Foyn mener denne fremstillingen trenger nyansering, og det gjelder spesielt matteundervisningen. 

Det er for få jenter som søker seg til matematikktunge studier. Norge ligger bak Sverige og Danmark når det kommer til rekruttering av kvinner til matematikktunge studier, og Skandinavia ligger bak mange andre europeiske land. Vi rekrutterer rett og slett ikke nok folk innen denne sektoren, som er helt avgjørende for den teknologiske utviklingen i dag. 

– Vi må skjønne dynamikkene og årsakene som ligger til grunn for valgene studentene tar. Vi må få en større forståelse for hva det er som skjer i klasserommet. Og for å kunne endre klasseromskulturer må vi bli bevisste på kjønnsforskjeller i klasserommet.

Det mangler forskning innen dette feltet som ikke kun ser på kvantitative data slik som skoleresultater. Elevene blir utsatt for den samme undervisningen og den samme lærerplanen. Det er mye som er likt, men likevel så utvikler enkeltindividene seg forskjellig i klasserommet. 

– Det manifesterer seg i kjønnsforskjeller i utdanningsvalg unge mennesker tar. Og derfor er det ikke tilstrekkelig å kun studere kvantitative skoleresultater. Her håper jeg at min forskning kan være et nyttig bidrag, sier Foyn.

Feilslåtte rekrutteringskampanjer

Utallige kampanjer har hatt som mål å øke rekrutteringen av jenter til matematikktunge studier, slik som ingeniørstudier, uten at de har hatt nevneverdig effekt. Dette er en av grunnen til at Foyn mener det er viktig å forske på det som skjer i klasserommet lenge før elevene tar høyere utdanningsvalg. 

– Jeg våger påstanden at disse rekrutteringskampanjene starter for sent i skoleløpet. De starter etter at jenter allerede har gått mange år på skolen og forskjeller har blitt sementert.

Det handler selvsagt ikke om at gutter skal la være å søke på disse studiene, presiserer Foyn.

Klasserommet er ikke en isolert enhet

Det teoretiske rammeverket som er benyttet i avhandlingene søker å forstå hvorfor vi får disse ulikhetene i kjønn i klasserommet, men det vektlegger også betydningen av å ikke redusere klasserommet til en isolert enhet.

– Vi må forstå verden som omgir klasserommet for å forstå hva som skjer inne i det. Det finnes mange måter å være jente og å være gutt i matematikkfaget på, men alle påvirkes av kollektive strømninger både i og utenfor klasserommet.

Denne forskningen skisserer ikke en rask enkel løsning, men en viktig start er å løfte det opp på dagsorden.

– Skoledebatten har en tendens til å kretse rundt at guttene henger etter faglig, men min avhandling illustrerer at det er en sannhet med modifikasjoner. Vi trenger å minnes på at dette utspiller seg ulikt i ulike klasserom og i ulike fag. 
Foyn håper at hennes arbeid har bidratt til å løfte en viktig utdanningsdebatt. 

Tema på lærerutdanningen

For at lærerstudenter ikke skal ta for gitt at alle elever har like muligheter, så må kjønn tas tydelig opp i matematikkundervisningen på lærerutdanningen.

– Vi må snakke om kjønn i matematikkfaget på lærerutdanningen fordi det er et atypisk skolefag. Vi må også evne å oppdage de bakenforliggende årsakene til forskjeller i utdanningsvalg og skoleresultater som vokser frem over tid. 
Hvis man utdanner matematikklærere som er oppmerksomme på at elever kan posisjonere seg og også bli posisjonert ulikt avhengig av kjønn, så har man som lærere mulighet til å påvirke det.

– Det er viktig at kommende lærere kan lese klasserom med disse brillene. Klasserom er komplekse, og det handler om å forstå menneskelig samhandling. Det er derfor undervisning er krevende, men også så fantastisk gøy, sier Foyn.

    Laster inn ...
    Publisert: 14.10.21
    Sist oppdatert: 14.10.21
    Tekst: Ida Viksveen Larsen
    Foto: Berit Roald/NTB

    Relaterte saker

    Fem elever med forskjellig bakgrunn i klasserom
    Frafallsstudie med overraskende funn

    Medelever er avgjørende for elevers motivasjon på flerkulturelle videregående skoler, ifølge fersk studie.

    Illustrasjonsbilde av kvinnelig lærer ved pulten til tre elever.
    Hvordan kan elever lære mer om livsmestring?

    Ny forskning skal hjelpe lærere med å undervise elever til å tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier.

    Portrett Halla B. Holmarsdottir
    – Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagsliv

    Halla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv.

    Seks elever sittende i et klasserom som jobber konsentrert ved pultene.
    – Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkning

    Ny bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen.