Det er bred politisk enighet om at velferdsstaten skal gi trygghet og økonomisk støtte til dem som trenger det. Men det skal ikke være uten å stille krav.
– Folk flest er positive til at det stilles krav til dem som får ytelser fra staten, men begrunnelsene deres varierer, sier tidligere stipendiat Hanna Bugge.
Hun disputerte i vår med sin doktorgrad i profesjonsstudier ved OsloMet, med avhandlingen Aktiveringspolitikk: oppslutning og effekter på politisk deltakelse (oda.oslomet.no)
Tidligere stipendiat ved Senter for profesjonsforskning, Hanna Bugge. Foto: OsloMet: Benjamin A. Ward
Hun har undersøkt hva folk mener om aktiveringspolitikken, altså tiltak som skal få folk tilbake i jobb. 5000 deltakere er spurt i en spørreundersøkelse.
To typer tiltak
Aktiveringspolitikken har som mål å få flest mulig ut i jobb. For å oppnå dette må de som mottar velferdsytelser delta i aktiviteter som kan hjelpe dem i arbeid. Deltar de ikke i de lovpålagte kravene kan de miste støtte.
– Det er viktig å vite hvordan tiltakene i statens aktiveringspolitikk tas imot i befolkningen, ikke minst for politikerne som vedtar politikken. Det handler om velferdsstaten og demokratiets legitimitet.
Det finnes to hovedtyper tiltak: restriktive og støttende tiltak.
I den restriktive tilnærmingen er hensikten å legge press på mottakere til å komme seg i jobb gjennom plikt og sanksjoner. For eksempel ved at man plikter å delta på kurs, kan dokumentere aktiv jobbsøking eller at man aksepterer tilbudte stillinger, ellers risikerer man å miste støtten.
– Det handler om å øke insentivet til å komme ut i arbeidslivet ved å gjøre det mindre attraktivt å motta stønad enn å arbeide, sier Bugge.
I en støttende tilnærming derimot, er det viktig å forberede og styrke stønadsmottakernes individuelle evner og forutsetninger for å jobbe. For eksempel gjennom opplæring, kurs og arbeidstrening med der målet er kompetansebygging heller enn straff.
Arbeidsgivere kan også få økonomisk støtte dersom de ansetter personer med svak tilknytning til arbeidslivet.
– Ved å variere bruken av aktivitetskrav og graden av sanksjoner har de to tilnærmingene ulike virkemidler, men felles mål om å få folk i jobb.
Dette mener folk flest
– I mitt arbeid fant jeg at begge tilnærmingene har oppslutning i Norge, men det er situasjonsbetinget hva folk mener.
Personer i en stabil jobbsituasjon er mer positive til de restriktive tiltakene enn de som står utenfor arbeidslivet, mottar stønader eller har usikre jobber. Disse foretrekker i større grad de støttende virkemidlene.
– Folk som kjenner hvor skoen trykker, er generelt mer skeptiske til de restriktive virkemidlene.
Politisk ståsted og økonomi påvirker
Undersøkelsen viser også at det er forskjeller i synet på aktiveringspolitikken ut fra politiske ståsted. De som identifiserer seg med verdiene på venstresiden, er mer positive til de støttende tiltakene enn de på høyresiden. De er samtidig mer negative til de restriktive tiltakene.
Bugge fant også at synet på aktiverings- og velferdspolitikk avhenger av den økonomiske situasjonen.
– Minner man innbyggerne på at det økonomiske handlingsrommet er begrenset, øker aksepten for restriktive tilnærminger i velferdspolitikken. Det virker altså som at folk aksepterer litt hardere grep i strammere tider.
Bugge er ikke overrasket over hovedfunnene, men sier at det er først nå at man med sikkerhet kan fastslå sammenhengen.
– Det var dette jeg forventet å finne, men det har vært et betydelig kunnskapshull i forskningslitteraturen rundt dette spørsmålet. Vi har egentlig ikke visst hva folk mener om tiltakene i dagens velferdspolitikk.
Målgruppen for arbeidstiltak har økt
Bugge har selv forsket mye på arbeid og velferdspolitikk, og forteller at flere omfattes av arbeidstiltak i dag enn tidligere.
– Vi har alltid hatt arbeidsinsentiver og attføringstiltak som omskolering for utvalgte grupper av stønadsmottakere, men i de siste årene har målgruppen for arbeidstiltak blitt større og berører dermed langt flere enn tidligere.
Dette er en utvikling de fleste støtter, og både restriktive og støttende virkemidler har bred støtte i befolkningen.
