Høyres leder, Ine Eriksen Søreide, meldte nylig til Høyres sentralstyre at Høyre ønsker å erstatte AAP med «en ytelse som tar utgangspunkt i arbeidsevne og hva du kan bidra med, ikke en diagnose. Målet skal være tett oppfølging, raskere avklaring og at flere får bidratt med det de faktisk kan» (vg.no).
Professor Ann-Helén Bay syntes forslaget virker fornuftig:
– Jeg synes det er fornuftig at de vurderer en ny type ytelse for personer som står langt fra arbeidslivet, men som har forutsetninger for å jobbe, sier hun.
Bay kommer også med noen konkrete forslag:
– En enkel løsning kunne være å innføre en minsteytelse i dagpengeordningen rettet mot personer uten opptjente rettigheter i folketrygden. Det ville gi denne gruppen både inntektssikring og tilgang til arbeidsrettede tiltak. En slik ordning har de blant annet i Finland, sier Bay.
I dag er de to viktigste ytelsene for unge utenfor arbeidslivet Arbeidsavklaringspenger (AAP, statlig) og Kvalifiseringsprogrammet (KVP, kommunalt). De fleste havner på AAP.
Begge ordningene krever en arbeidsevnevurdering før tildeling, og slike vurderinger tar ofte lang tid.
– Medisinske diagnoser får dessuten stor betydning for utfallet. Resultatet er at mange unge styres mot den statlige AAP-ordningen, som i større grad leder videre til uføretrygd enn et løp via KVP ville gjort, sier Bay.
Systemet favoriserer AAP
Bay mener systemet favoriserer bruk av AAP fremfor den kommunale ordningen KVP:
– Har man rett til AAP eller en annen statlig ytelse, skal den prioriteres. AAP har også mildere aktivitetskrav og kan derfor oppleves som mer attraktivt, forklarer hun.
For unge uten arbeidserfaring er AAP ofte den eneste folketrygdytelsen de kvalifiserer for.
– Det er ressurskrevende for Nav-kontorene å etablere slike KVP-løp. Dermed kan det framstå enklere å henvise til AAP, sier Bay.
Ikke minst kan det være økonomisk gunstig for kommunen å velte utgifter over på staten.
– Den uklare grenseoppgangen mellom AAP og KVP er derfor en del av forklaringen på økningen i bruken av helserelaterte ytelser – ikke minst blant de unge, sier Bay.
Slik oppstod Nav
I 2002 ba en samlet sosialkomité på Stortinget regjeringen utrede en sammenslåing av Arbeidsmarkedsetaten (Aetat), Trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten til én etat.
Bildet øverst i artikkelen, publisert i Aftenposten, er fra lanseringen av Nav i 2006: Daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fyrer startpistolen, mens arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie og KS-nestleder Odd Arild Kvaløy tråkker i gang en tandemsykkel med Nav-logo.
Fortsatt vanskelig å få unge inn i arbeid
Utgangspunktet for reformen var å styrke innsatsen for grupper som sto langt fra arbeidslivet.
– Likevel er det fortsatt mange utenfor, særlig blant unge, forklarer professor Ann-Helén Bay.
De unge utenfor arbeid har vist seg å være en spesielt krevende gruppe å inkludere.
– En viktig grunn er at virkemidlene Nav har til rådighet, ikke er gode nok for å hjelpe denne gruppen, sier Bay.
– Nav bygger på et kompromiss
Sosialkomiteens ønske om å utrede en etat var å unngå «ansvarspulverisering». Brukere som sto langt fra arbeidslivet måtte ofte forholde seg til tre etater, tre sett med regelverk og en uklar ansvarsdeling.
Det ble i prosessen tidlig klart at det var urealistisk å samle hele ansvaret på ett forvaltningsnivå.
Løsningen ble en sammenslåing av trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten til én statlig etat og fortsatt kommunalt ansvar for sosialhjelpen og de sosiale tjenestene, kombinert med et lovpålagt partnerskap i førstelinjen.
– Dette kompromisset løste ikke problemene for de som står lengst fra arbeidslivet. Regelverket er fortsatt sprikende. Å finne løsninger blir ofte tidkrevende, og kan også føre til at for mange sluses over på helserelaterte ytelser, forklarer Bay.
Bay tror problemet i dag først og fremst er at det er krevende for Nav å avgjøre hvilke ytelser og tjenester som bruker kvalifiserer for.
– Selve systemet er innrettet på en måte som gjør det fordelaktig å tilby AAP, sier hun.
Referanse
Ann-Helén Bay 2026, bokkapittel: "Et Nav for personer langt fra arbeidslivet" (scup.com).