Hvorfor velger noen kvinner å føde hjemme uten jordmor?

Nyfødt barn ved brystet til sin mor.

Over 99 prosent av fødslene skjer på sykehus. Et fåtall norske kvinner velger å føde hjemme, og blant disse velger også noen å føde hjemme selv om de ikke får hjelp av jordmor. Hvor mange som gjør det siste, finnes det ikke tall på.

Ingeborg Nordheim og Maria Nordström har intervjuet 12 av disse kvinnene for sin masteroppgave i jordmorfag. Jordmødrene har undersøkt hvorfor kvinnene tok dette valget og hvordan de forberedte seg til fødselen.

Funnene deres ble nylig publisert i en forskningsartikkel sammen med forsker og jordmor Lena Henriksen ved OsloMet og andre forskere.

Ville gjerne hatt med en jordmor

Flere av kvinnene sa at de gjerne ville hatt med en jordmor under fødselen, men det lå ikke til rette for dem, viser studien. Det kunne være at de bodde for langt unna sykehuset eller at det ikke var en jordmor hjemme i deres distrikt som kunne ta på seg hjemmefødsel.

Noen hadde uassistert fødsel, det vil si fødsel uten helsepersonell, som reserveløsning dersom hjemmejordmor ikke skulle rekke å komme i tide. Det var også noen av kvinnene som absolutt ikke ville ha med en jordmor under fødselen.

– Vi jordmødre bør være klar over at selv om det ikke alltid finnes et godt tilbud om hjemmefødsel, har vi kvinner som velger å føde hjemme likevel, sier Lena Henriksen.

Følte seg overkjørt

«Du skal føde så og så raskt, eller progresjonen skal være sånn og sånn. Men det er jo ikke sånn naturen fungerer. Du kan ikke få en rose til å sprette ut fortere enn den gjør.»

Slik beskriver en av kvinnene i studien samlebåndsmentaliteten som hun ved første fødsel opplevde på sykehuset.

Det var to førstegangsfødende og ti flergangsfødende i materialet.

Flere av kvinnene hadde født på sykehuset tidligere, og de opplevde sykehuset som et sted hvor det ikke var rom for individuell omsorg. De fortalte at jordmødrene kunne gjøre ting uten å spørre og at de ikke fikk nok informasjon. De beskrev helsepersonell som snakket over hodet på dem. Kvinnene hadde ikke tillit til sykehusene og måten fødende blir møtt og behandlet.

– Samtalene med disse kvinnene var en lærerik erfaring å ta med seg inn i jordmoryrket, sier Maria Nordström om masteroppgaven.

– Jeg ble enda mer bevisst på hvor viktig kontakten mellom en jordmor og fødekvinnen er. Det er ikke alltid det finnes tid nok til å gi den beste omsorgen som mange skulle trenge. Tiden er en utfordring på de store sykehusene, mener hun.

Portrettbilde av Lena Henriksen

Forsker og jordmor Lena Henriksen ved OsloMet. Foto: Sonja Balci

Hadde tillit til egen fødekropp

Ingeborg Nordheim forteller at de også fant ut at kvinnene i studien så på fødselen som en naturlig prosess, og de stolte på sin egen evne til å føde.

– Disse kvinnene tok et bevisst valg. De hadde lest mye om fødsel og hvordan kroppen fungerer, og de hadde vurdert situasjonen, påpeker Nordheim. Hun jobber i dag som jordmor ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus.

Kvinnene hadde en god tro på at dette var noe de skulle få til. Selv om de ønsket å ha en jordmor til stede under fødselen, gjorde de også den vurderingen at de ikke trengte det. Alle hadde partneren sin med seg og noen hadde andre hjelpere under fødselen.

– Det betydde mye for kvinnene å kunne bestemme selv. På sykehuset derimot opplevde de at de ikke kunne gjøre det. De ville ikke at andre skulle blande seg inn og fatte avgjørelser, forteller hun.

Kvinnene ønsket ikke å bli forstyrret når de var inne i det flere kalte fødeboblen, hvor de var dypt konsentrert og kun hadde fokus på det arbeidet de måtte gjøre. Dette mente de var vanskelig å få til på sykehus.

Fortellingene gjorde inntrykk

Flere av kvinnene fortalte om tidligere krenkende opplevelser i møtet med jordmødre og leger. Eksempler på dette var intervensjoner uten samtykke og vaginalundersøkelser mot kvinnenes vilje, og situasjoner hvor de følte at de ble behandlet uten respekt.

– Det gjorde inntrykk å høre om deres dårlige opplevelser fra fødselen på sykehuset. Noen følte det nesten som et overgrep, sier Nordheim.

– Fødselsopplevelsen skal jo være en fin opplevelse, og det er et samarbeid mellom helsepersonellet og fødeparet.

Hun legger til at den fødende kvinnen har medbestemmelsesrett og at mange vurderinger kan gjøres sammen.

– Hvis du ikke har et godt samarbeid med jordmoren, kan du si fra om det. Du kan be om å få en annen jordmor, råder Nordheim.

Bilde av jordmødrene Ingeborg Nordheim og Maria Nordström

Jordmødrene Ingeborg Nordheim og Maria Nordström har skrevet en masteroppgave om de få som velger hjemmefødsler uten helsepersonell. Nå er funnene publisert i en forskningsartikkel. Foto: Mattias Müller

Hjemmefødsler i Norge

Hjemmefødsel er bare delvis en del av det offentlige tilbudet, og det er fremdeles ikke mange som velger å føde hjemme.

Kvinnen må selv finne en jordmor som vil bistå ved en hjemmefødsel.

I 2018 ble 103 barn født ved planlagt hjemmefødsel. Totalt ble det født 55 914 barn i Norge det året.

Referanse

Henriksen L, Nordström M, Nordheim I, Lundgren I, Blix, E.: Norwegian women’s motivations and preparations for freebirth—a qualitative study. Sexual & Reproductive Healthcare (2020)

Kontakt

Laster inn ...
Siluetten av en person som går mellom mørke trær og skyet himmel i bakgrunnen

Selvmordsforsøk blir etterfulgt av skam

Forsker May Vatne har intervjuet ti personer som overlevde selvmordsforsøk.

Notater om matlaging i perm og en penn som ligger oppå et av arkene.

Unge kvinner får i seg for lite jod

Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer.

Illustrasjonsbilde av et eldre par som ser ut mot naturen.

Dette bør du vite om demens

Professor Birgitta Langhammer gir råd om hva som kan hindre utviklingen av demens.

Ansikt av et nyfødt barn delvis dekket av dyne

Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?

OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.

Stekt laks på en tallerken med nudler og salat og en gaffel.

Nesten bare godt voksne spiser fisk

Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.

Skjærebrett med tomater som noen kutter med kniv samt agurkskiver

Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyld

Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 14.04.20
Sist oppdatert: 16.04.20
Tekst: Sonja Balci
Foto: Espen Bratlie / Samfoto / NTB scanpix