Får samisk aktivisme partier til å tenke nytt om «det grønne skiftet»?

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ser samiske Fosen-aksjonister som demonstrerer i Vandrehallen inne på Stortinget fordi det var to år siden Fosen-dommen falt og den norske Høyesterett slo fast at vindturbinene på Fosen strider med urfolks rettigheter og menneskerettighetene. Bak ministeren står et stort pressekorps.

– Spørsmål som dreier seg om naturvern og vern av urfolks kultur på den ene siden, og utbygging av ny, mer klimavennlig energiproduksjon, som vind-møllene på Fosen er ment å være, er interessante, sier Mikkel Berg-Nordlie, historiker og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Han er prosjektleder i et nytt, stort Forskningsråds-finansiert prosjekt som skal se på hvordan samisk aktivisme påvirker storsamfunnets politiske partier, særlig når det gjelder grønn omstilling av samfunnet.

– Vi ser på motsetningene som kan oppstå mellom bygging av «grønn industri» og det vernet av urfolks land og vann som trengs for å trygge urfolks kulturbærende næringer, sier Berg-Nordlie.  

Hovedmålet med prosjektet er å fylle et kunnskapshull når det gjelder samepolitikken.

– Storsamfunnenes politiske partier har åpenbart en avgjørende rolle når det gjelder utforming av statenes samepolitikk. Men det har likevel ikke vært så mye forskning på hvordan samer forsøker å påvirke samepolitikken gjennom partiene, sier Berg-Nordlie.

IMPART

Store forskjeller mellom Norge og Sverige

Prosjektet skal se på forholdet mellom partier og urfolk både i Norge og Sverige.

– Det er to vanligvis ganske like land som har endt opp med to svært ulike tradisjoner når det gjelder forholdet mellom urfolk og storsamfunnspartier, sier Berg-Nordlie.

Den moderne samepolitiske bevegelsen startet samtidig i Norge og Sverige, tidlig på 1900-tallet.

Samer på norsk side av grensene gikk da både inn i norske politiske partier og stifta egne samiske organisasjoner. På svensk side av grensene gikk imidlertid ikke de samiske aktivistene på samme måte inn i storsamfunnets politiske partier.

– I Norge har det etter hvert blitt utbredt at de politiske partiene har egne indre samepolitiske strukturer. I Sverige er dette fraværende, sier Berg-Nordlie.

I Sverige er også alle partiene som stiller i sametingsvalg unike for Sametinget.

– I Norge er det derimot en blanding av vanlige norske partier og sametings-spesifikke partier som stiller lister under sametingsvalgene, sier Berg-Nordlie.

Ny bok om samenes historie

I tillegg til IMPART-prosjektet, er Berg-Nordlie også snart bokaktuell med «En kort introduksjon til samenes historie», som slippes på Cappelen Damm forlag i vår.

Den tar for seg noen av de samme tingene som forskningsprosjektet, ifølge Berg-Nordlie. 

– Boka er et helt separat prosjekt, men siden den omhandler samisk politisk historie, kommer den selvfølgelig inn på samebevegelsens forhold til politiske partier i Norge, sier Berg-Nordlie.

Han sier samiske aktivister gjennom historien kan sies å grunnleggende sett ha hatt to typer strategi for organisering: separasjon og integrasjon.

Det vil si drift av egne, separate samiske organisasjoner og deltakelse i storsamfunnets organisasjoner.

– Boka ser på begge to, og dynamikken mellom dem, mens forskningsprosjektet vi starter nå, handler om den siste – deltakelse i storsamfunnets partier, sier Berg-Nordlie.

Berg-Nordlie mener temaet er svært relevant for alle urfolk som bor i demokratiske flerpartistater.

– Vi håper og tror at resultatene vil bli viktige for forskning på urfolk i alle land.

Norge har et særskilt ansvar

I Grunnloven (§ 108) står det:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Det vektla også Forskningsrådet da de ga grønt lyst til prosjektet. 

– For sikre at vi håndterer samfunnsutfordringer som berører samiske interesserer på en god måte, trenger vi forskingsbasert kunnskap om hvordan samiske rettigheter, perspektiv og behov blir ivaretatt i det politiske systemet, sa administrerende direktør i Forskingsrådet, Mari Sundli Tveit, da rådet kunngjorde tildelingen.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Hansken-statuen på Christiania Torv i Oslo med plakater om "land back" og "600 dager med menneskerettighetsbrudd" på seg.
Stort prosjekt om samisk aktivisme til NIBR

NIBR er tildelt eit nytt prosjekt om korleis samisk aktivisme påverkar politikken til dei ulike partia for grøn omstilling.

Samisk tradisjonshåndverk på gata
Urfolk preges av urbanisering

Over hele verden flytter folk til byene. I en ny bok har forskere sett nærmere på hvordan urbanisering påvirker urfolk som samene.

Illustrasjonsbilde av en sint mann med knyttet neve og en redd kvinne i bakgrunnen.
Samiske kvinner er mer utsatt for vold fra partneren enn andre kvinner

Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.

illustrasjonsfoto
Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk

Ny bok analyserer forrige sametingsvalg og identifiserer sentrale utfordringer for det samiske demokratiet.

Publisert: 02.02.2024
Sist oppdatert: 05.02.2024
Tekst: Tone C. S. Thorgrimsen
Foto: Emilie Holtet / Scanpix