– Unge utviklingshemmede har ofte mer digital kompetanse enn støtteapparatet

En kvinne viser en ung jente i rullestol noe på et nettbrett.

– Dermed mister de evner de hadde, og hverdagen deres blir veldig annerledes enn jevnaldrende som ofte bruker mobiltelefon og sosiale medier, sier førsteamanuensis Gerd Berget ved OsloMet.

Hun står bak en ny studie og har forsket på om unge utviklingshemmede får dekket informasjonsbehovet sitt.

– Barrieren er ikke alltid de kognitive evnene til brukerne, men mangel på digital kompetanse blant de som skal hjelpe, sier hun.

Med kognitive evner mener vi de hjernebaserte ferdighetene vi trenger for å utføre forskjellige oppgaver.

Mister ferdigheter

I studien har Gerd Berget intervjuet 25 personer som jobbet på dagsenter, i vernede bedrifter, bofellesskap eller på videregående skoler med tilrettelagt opplæring. Deltakerne hadde ulike profesjoner, som vernepleiere, sosionomer, lærere, sykepleiere og sosialarbeidere.

Forskeren mener det er en utfordring at den nye generasjonen unge voksne med utviklingshemming ofte har høyere digital kompetanse enn personalet.

– Vi har med en ny ung generasjon med utviklingshemmede som lærer en del om hvordan de kan bruke teknologi på skolen.

– Derfor er det veldig synd hvis disse ferdighetene ikke blir holdt vedlike og de ikke blir stimulert til å fortsette med det, påpeker Berget.

Portrettbilde av Gerd Berget

Gerd Berget ved OsloMet har en doktorgrad i informatikk og forsker på om unge utviklingshemmede får dekket informasjonsbehovet sitt. Foto: Benjamin A. Ward

Går glipp av mye

Flere av deltakerne i studien skjønte ikke hvilket informasjonsbehov ungdommene har og hadde faktisk ikke tenkt på det før.

De yngre ansatte som var en del av støtteapparatet, hadde – ikke overraskende, bedre digitale kunnskaper og kunne hjelpe brukerne.

For eksempel kunne de hjelpe til med å kjøpe utstyr, lage kontoer og laste ned apper.

– Dette var viktig for brukerne. Du blir mindre selvstendig hvis du ikke selv kan ordne enkle ting på mobilen, som for eksempel å bestille en bussbillett eller en kinobillett, forklarer Berget.

– Hvis de ikke får den hjelpen de trenger, går de glipp av en stor del av det å være ung i dag og som er en naturlig del av ungdommers liv.

Etterlyser etterutdanning

Forskeren konkluderer med at det er behov for etterutdanning i digital teknologi for ulike yrkesgrupper.

– Heldigvis er dette en utfordring som det burde være lett å gjøre noe med, sier hun.

– Det er ikke mangel på vilje til å hjelpe det står på. Støtteapparatet er positive, men det er en problemstilling de ikke har forholdt seg til eller hatt noe bevissthet rundt. Dermed har det heller ikke blitt en del av rutinene.

Referanse

Berget, G.: The Information Needs of the End Users Have Never Been Discussed: An Investigation of the User-intermediary Interaction of People with Intellectual Impairments. In Proceedings of the 2020 Conference on Human Information Interaction and Retrieval (CHIIR’20), March 14-18, 2020, Vancouver, Canada. New York: ACM. ACM Digital Library (2020).

Kontakt

Laster inn ...
Siluetten av ein person som går mellom mørke tre og skya himmel i bakgrunnen.
Sjølvmordsforsøk blir etterfølgt av skam

Forskar May Vatne har intervjua ti personar som overlevde sjølvmordsforsøk.

Notater om matlaging i perm og en penn som ligger oppå et av arkene.
Unge kvinner får i seg for lite jod

Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer.

Illustrasjonsbilde av eit eldre par som ser ut mot naturen.
Dette bør du vita om demens

Professor Birgitta Langhammer gir råd om kva som kan hindra utvikling av demens.

Ansikt av et nyfødt barn delvis dekket av dyne
Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?

OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.

Stekt laks på en tallerken med nudler og salat og en gaffel.
Nesten bare godt voksne spiser fisk

Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.

Skjærebrett med tomater som noen kutter med kniv samt agurkskiver
Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyld

Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld.

Publisert: 31.03.2020
Sist oppdatert: 31.03.2020
Tekst: Sonja Balci
Foto: Shutterstock / NTB scanpix