Utenlandske sykepleiere har ofte en lang vei før de blir autorisert i Norge

Illustrasjonsbilde av en mannlig sykepleier som triller en eldre mann i rullestol.

– Ofte opplever de internasjonalt utdannede sykepleierne mange stressende utfordringer i møte med et nytt land, sier førstelektor Kari Dahl ved OsloMet.

Hun har i samarbeid med andre forskere gjennomført spørreundersøkelser blant 144 utenlandske sykepleiere. I tillegg har Dahl dybdeintervjuet ti sykepleiere fra land utenfor EU og EØS som har kommet til Norge.

De fleste kommer fra Filippinene, men det er også sykepleiere fra 18 forskjellige land, som for eksempel Eritrea, Etiopia, Russland og Nepal. Selv om de er utdannet sykepleiere fra hjemlandet, jobber de aller fleste i starten som helsefagarbeidere.

Rasisme er en av utfordringene de møter på, også på arbeidsplassen, viser forskningen til Kari Dahl. Flere forteller om pasienter som ikke vil bli stelt av dem.

Slik beskriver en filippinsk sykepleier hvordan hun opplever det. Hun jobber til daglig på et sykehjem:

«En norsk beboer var veldig rasistisk og ønsket ikke hjelp fra noen som ikke var norske. Vi var fattige og dumme og burde ikke være i Norge. Det var sårende.»

Sender penger hjem

NAV har estimert at vi nå mangler 5900 sykepleiere og 600 spesialsykepleiere i Norge. Og beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB), tyder på at det vil bli økende mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere i årene fram mot 2035.

Enkeltyrkene med størst mangel på arbeidskraft er helseyrker som sykepleiere, helsefagarbeidere og spesialsykepleiere, ifølge NAV.

– Vi er helt avhengige av sykepleiere fra andre land for å dekke behovet på sykehus og sykehjem, sier Kari Dahl.

Spesielt sykepleiere fra Filippinene er en viktig ressurs, men for mange av dem er veien lang før de blir godkjent som sykepleiere i Norge.

Vanligvis er det tilfeldig at sykepleierne kommer til Norge. Mange vil heller til USA. Funnene fra studien viser at de velger Norge fordi det er muligheter for god lønn og at de har bekjente her.

– En stor motivasjon er at de skal sende penger hjem til familien, forklarer hun.

Støtte fra familien og arbeidsplassen betyr mye. De har også et håp for fremtiden og gleder seg til den dagen de endelig blir autoriserte sykepleiere i Norge.

For å bli autorisert, kan sykepleierne søke opptak på det som kalles for kompletterende utdanning. OsloMet startet med sitt første kull i 2017, og i år begynte 51 nye internasjonale sykepleiere ved universitetet. Studentene får et eget opplegg basert på utdanningen i hjemlandet.

Portrettbilde av Kari Dahl

Førstelektor Kari Dahl er fagansvarlig for den kompletterende utdanningen for sykepleiere ved OsloMet, og har blant annet forsket på deres erfaringer i Norge. Foto: Sonja Balci

Føler seg ensomme

Dessverre møter sykepleierne på en del utfordringer når de flytter til Norge, viser studien til Kari Dahl.

Det kan være alt fra språkproblemer, kulturforståelse eller dårlig økonomi til en opplevelse av å ikke bli verdsatt. De fleste forteller også at de synes det er vanskelig å få autorisasjon som sykepleier i Norge. For eksempel er det stadig nye krav, og det tar lang tid.

– Jeg synes vi bør stille krav, men myndighetene burde samtidig gjøre det mye enklere og mindre byråkratisk. Utlendingsmyndighetene, helsemyndighetene og utdanningsmyndighetene bør snakke sammen, mener hun.

Ensomhet er et annet problem som mange opplever. Som en av deltakerne i studien sier:

«Jeg var veldig ensom. Jeg har forlatt mine venner og familie for Norge, og jeg som var vant til å gå ut hver dag.»

– Mange opplever norsk kultur som veldig annerledes enn egen kultur, og språket er ofte utfordrende og kan føre til ensomhet, sier Dahl videre.

Skaper noen etiske utfordringer

Funnene i studien til Kari Dahl viser at sykepleiernes valg av yrke er bestemt av familie og et samfunn som legger til rette for at de skal reise til utlandet og sende penger hjem. Spesielt gjelder dette for de filippinske sykepleierne.

– Filippinene er et av de landene som utdanner sykepleiere for å gi mulighet til å reise ut, og det å sende penger hjem er et viktig bidrag for både familie og samfunn, forteller Dahl.

Hun legger til at det også får helsepolitiske konsekvenser for hjemlandet at ikke sykepleierne blir der. For eksempel forteller mange av sykepleierne i studien at det er utfordrende å få jobb etter utdanning, og mange har arbeidet frivillig uten lønn i land med stor fattigdom og hvor det er et stort behov for sykepleiere.

– Det skaper noen etiske dilemmaer i en verden med så store forskjeller, sier Dahl.

– Av annen forskning ser vi at de utfordringene vi har funnet i våre studier ikke er spesielle for sykepleiere som kommer til Norge, men også for høyinntektsland som USA, Canada og Storbritannia.

Referanser

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjonsbilde
Dette kan gi flyktninger buffer mot dårlig psykisk helse

Flyktninger som bor i nærheten av egne landsmenn, har bedre psykisk helse enn dem som bor uten slik tilhørighet.

Ukrainske flytkninger står i kø ved passkontroll i Polen.
Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeid

Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.

En sykepleier forbereder en sprøyte, i bakgrunnen ligger en pasient som snakker med en lege.
Flyktningers kompetanse er underutnyttet

En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 21.09.22
Sist oppdatert: 22.09.22
Tekst: Sonja Balci
Foto: Maskot/NTB