Formålet med prosjektet er å beskrive og kartlegge forskningen om og relatert til arbeidsinkludering i en norsk kontekst.
Den norske forskningen relatert til arbeidsinkludering er omfattende, men fremstår fragmentert og uoversiktlig. Det er per tid mangel på sekundærforskning som samler, systematiserer og klassifiserer forskningslitteraturen.
Vi legger til grunn en bred forståelse av arbeidsinkludering, men med klare avgrensninger mot fagområder som hovedsakelig har andre kjernevirksomheter enn arbeidsinkludering.
Med arbeidsinkludering menes her «å bistå sårbare grupper av mennesker, i arbeidsfør alder, med å finne og beholde inntektsgivende arbeid».
Med sårbare mennesker menes alle som av ulike grunner, i perioder ikke kan forsørge seg selv. Vi legger til grunn OECD sin definisjon av arbeidsfør alder, som er 15-64 år (OECD, 2022).
Formålet med denne studien er å beskrive og kartlegge den norske forskningen relatert til arbeidsinkludering.
Det tas sikte på å sammenstille kunnskapen på dette forskningsfeltet for å skape en oversikt over og utarbeide et interaktivt forskningskart over tematiske hovedområder med tilhørende undergrener av tematikk.
Videre er hensikten å avdekke på hvilke områder og temaer forskningen er mangelfull. Oppsummeringen skal danne et kunnskapsgrunnlag for utvikling av praksisfeltet og videre forskning.
-
Prosjektdeltakere
Laster inn ... -
Problemstillinger
Hovedproblemstilling
Vi tar utgangspunkt i følgende hovedproblemstilling: Hva finnes av norsk forskning om og relatert til arbeidsinkludering?
Med norsk forskning menes her all forskning (forskningsrapporter, forskningsartikler og fagfellevurderte bøker, herunder antologier og monografier) som berører arbeidsinkluderingsfeltet i en norsk kontekst, skrevet på engelsk og norsk og publisert i internasjonale tidsskrift, så vel som gjennom norske publiseringskanaler.
Underproblemstillinger
- Hvordan kan den norske forskningen om og relatert til arbeidsinkludering klassifiseres/kategoriseres (se hypotetisk konseptuell modell over)?
- Hva finnes av kunnskap i på de ulike temaene/områdene i dette forskningsfeltet?
- Hva er kunnskapshullene i dette forskningsfeltet?
Kunnskapsoppsummeringen har et deduktivt utgangspunkt ved at kategorisering/klassifisering av kunnskap vil skje i henhold til en forhåndsdefinert hypotetisk modell.
Likevel vil denne modellen kunne være gjenstand for endring (utvidelse, innsnevring og sammenhenger) basert på kunnskapen som faktisk blir identifisert.
