Forskningsprosjekter

Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?

PERSIST studerer frafall fra høyere utdanning, med særlig fokus på profesjonsutdanninger, og har som mål å utvikle teorier om studiefullføring og frafall, for å bedre forståelsen for forskjeller mellom utdanningsretninger.

Hva karakteriserer skattejuristers ekspertise, på tvers av land og institusjoner, og hvordan trekker de grenser mellom deres egen og andre former for ekspertise?

Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.

Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert på en stor undersøkelse blant det norske folk, og gir opplysninger om yrkesprestisje, hvilken prestisje/status yrkene burde ha og tillit til ulike yrker og profesjoner.

"Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)" er et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2020-2024).

Et viktig mål med prosjektet er å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor, og på hvilken måte, ulike typer påvirkninger kan undergrave, eventuelt styrke, autonomien og samtykkekompetansen til brukere i helsesammenheng.

Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.

Prosjektet studerer rehabiliteringsprosessen til personer som har opplevd omfattende skader, slik de skadde opplever den, og belyser hvorvidt og hvordan de profesjonelles innsats og tverrfaglige og interorganisatoriske samhandling gjennom prosessen støtter opp under den enkeltes prosess.

Senter for profesjonsstudier var i 2015-2016 sekretariat for Ekspertgruppa om lærerrollen.

I PraDa har vi studert bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner. I løpet av det siste tiåret har det vært en økning i tilgjengelig informasjon for kommuner, skoleledere og lærere i forhold til elevresultater, men kunnskap om hvordan slike data brukes er begrenset.

Prosjektet undersøker hvordan norsk politikk på området er formet av internasjonale utviklingstrekk, og i hvilken grad utenlandske studenter bidrar til ‘internasjonalisering hjemme’.