Annette og Emilie vil lære elevene svensk og dansk

De to studentene Annette og Emilie sitter foran en grønn busk og holder nabospillet

Annette Aarup og Emilie Sandnes Torp har gjennom sin entreprenørielle masteroppgave, som er et nytt format ved grunnskolelærerutdanningen, utviklet et brettspill med tilhørende nettside, for de yngste barna i grunnskolen. I spillet skal elevene samarbeide for å løse de ulike oppgavene.

Sjekk ut nabospillet (nabospillet.com).

I masteroppgaven undersøkte de hvordan de best mulig kunne tilpasse spillet både for elevene og læreren. Nabospillet er et bidrag for å gjøre undervisning i nabospråkene dansk, svensk og norsk enklere for læreren, samt eksponere de yngste elevene i skolen for nabospråkene med en engasjerende og leken tilnærming. 

– Oppgavene i spillet er godt tilpasset for de yngste elevene. Vi bruker virkemidler som humor, fargerike tegninger og varierte oppgaver, forteller Aarup. 

Når vi møter utfordringer i lærerhverdagen, så forsøker vi å løse den med en lignende tilnærming som vi hadde gjennom utviklingen av Nabospillet. – Annette Aarup og Emilie Sandnes Torp

Et ønske om å styrke nabospråksforståelsen

– Vi har blitt møtt av dansker og svensker som skifter over til engelsk når de skal kommunisere med oss. Vi anser det som verdifullt og unikt å kunne kommunisere med mennesker fra nabolandene på norsk, sier Torp. 

Dette støttes også i styringsdokumenter som Helsingforsavtalen (lovdata.no) og Nordisk Språkdeklarasjon (norden.org). Avtalene presiserer blant at det skal undervises i og om nabospråkene dansk, svensk og norsk i løpet av grunnskolen.

Arbeidet har styrket deres kompetanse som lærere

Studentene forteller at et mye omdiskutert tema i lærerutdanningen er sammenhengen mellom teori og praksis, og hvordan man kan få disse til å forenes.

– Teorien har hjulpet oss med å drive frem utviklingen av et konkret produkt, og vært bakgrunn for egen forskning ute i felt. Dette har resultert i et konkret produkt som kan brukes i praksis, sier Aarup.

Bilde av brettspillet nabospillet med ulike spillebrikker.

I nabospillet skal elevene hjelpe ekornet, elgen og reven med å finne alle gavene på uglas ønskeliste. Ugla snakker både dansk og svensk, og forstår også norsk. Foto: Solfrid Hartberg

– Når vi møter utfordringer i lærerhverdagen, forsøker vi å løse den med en lignende tilnærming som vi hadde gjennom utviklingen av Nabospillet, forteller Torp. 

Tilnærmingen baserer seg på pedagogisk designforskning som består av ulike faser: design, testing, analyse, refleksjon og nytt design.

– Vi opplever at vår kompetanse som lærere styrkes når vi benytter oss av denne tilnærmingen i lærerhverdagen.

I dag jobber Annette på Mellom-Nes skole i Asker kommune. Emilie jobber på Kampen skole i Oslo kommune. Begge studentene gikk rett i jobb etter at de var ferdig med utdanningen.  

De opplevde begge å få svært positiv respons på masteroppgaven da de var på jobbintervju. 

– Vi søkte og fikk 300 000 kroner til å videreutvikle spillet, og nå er det lansert på den internasjonale skoleplattformen nordeniskolen.org, med 24 000 brukere. Det er stort, stråler de ferske lærerne.

Den tette koplingen mellom teori og praksis er lærdom som kreves for å utvikle god undervisning. – Tuva Bjørkvold, førsteamanuensis ved OsloMet

Forskerblikk på egen praksis er viktig kompetanse å ha med seg ut i arbeidslivet

Tuva Bjørkvold er førsteamanuensis ved grunnskolelærerutdanningen og har vært veileder for Aarup og Torp. 

Hun forteller at studentene gjennom arbeidet med den entreprenørielle masteroppgaven har opparbeidet seg kompetanse på å drive utviklingsarbeid.

Portrett av Tuva Bjørkvold foran et maleri.

Tuva Bjørkvold har veiledet de to grunnskolelærerstudentene i arbeidet med masteroppgaven. Foto: Solfrid Hartberg

– De har med seg et forskningsbasert undervisningsopplegg de kan dele med de andre på skolen. Det er en fin måte å gjøre masteroppgaven sin relevant for nye kollegaer på. Den tette koplingen mellom teori og praksis er lærdom som kreves for å utvikle god undervisning, noe som er det viktigste studentene våre kan ta med seg ut i arbeidslivet.

Studenthistorier

Lærerstudent Linda i en av bygningene på campus.
– Jeg ønsker å bli en trygg rollemodell for elevene

Hvordan skaper du et trygt klassemiljø og sikrer at elevene er motiverte for læring? Etter fem år på universitetet er Linda klar for utfordringene hun kan møte på i klasserommet.

Portrett av lærerstudent på OsloMet, Glenn Enochsen.
Har allerede fått jobb som lærer på hjemstedet

Glenn Enochsen (23) fra Hammerfest begynte å tenke på læreryrket allerede på ungdomsskolen. Nå gleder han seg til å komme tilbake til den samme skolen – som ferdig utdannet lærer.

Portrettbilde av Ida som sitter inne i en lekestue.
Gjennom studiet i skolerettet utdanningsvitenskap blir Ida mer trygg i lærerrollen

Ida Neuenkirchen hadde lyst til å ta mer utdanning for å bli tryggere i lærerrollen.

Camilla Sandum sitter og smiler til kanmera, med en bærbar PC i fanget
Gamer, medielærer- og masterstudent!

Hvordan kan lærere bruke teknologien til å skape bedre og mer engasjerende læring? Det hadde Camilla Sandum lyst til å finne ut gjennom sin master i Digital læringsdesign.