Hvem kan søke?
Alle som oppfyller karakterkravet med minimum C i gjennomsnitt fra bachelorutdanningen, og har norsk autorisasjon som sykepleier, kan søke masterprogrammet.
– I tillegg krever vi at studentene har minst to års somatisk yrkespraksis fra spesialisthelsetjenesten før de kan begynne på masterprogrammet.
Vår erfaring er at det blir et enklere og bedre studieløp hvis man har noe teknisk ferdighetstrening, som for eksempel å skifte intravenøsposer, sette perifer venekanyle, medikamentregning og legge inn urinkateter.
– I tillegg er kommer det emosjonelle aspektet. Som spesialsykepleier vil du oppleve dramatiske situasjoner som kan være psykisk krevende. Det er derfor en fordel å ha litt øvelse og erfaring i å møte alvorlig syke mennesker før du starter på masteren.
Slik foregår undervisningen
Masterutdanningen er en kombinasjon av teoriundervisning og praksisstudier i klinikken. Masterstudentene har til sammen 30 uker i praksis.
– De første fire ukene er det introduksjon til studiet på skolen, hvor man innføring i grunnleggende elementer i spesialsykepleie.
For eksempel er det mange som aldri har vært på en operasjonsstue før, og det er mye nytt utstyr studentene skal bli kjent med.
Praksis foregår i hovedsak på Oslo Universitetssykehus (OUS) og Akershus Universitetssykehus (Ahus), men det er også praksisplasser på Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus og Vestre Viken (Drammen og Bærum sykehus).
– Klinikkene strekker seg langt for å veilede studentene, og mange blir tilbud jobb der de har hatt praksis etter endt utdanning.
Hva kan man forvente å lære?
Det er en krevende utdanning, med mye å lese og lære. Blant annet lærer studentene om hvordan kroppen fungerer, sykdomstilstander og hvilket ansvar man har som spesialsykepleier for å være i stand til å håndtere voksne og barn som ligger på respirator eller skal i narkose.
Studentene lærer å lese ulike typer forskningsartikler, hvordan man anvender forskning og kvalitetsarbeid i klinisk arbeid for å utvikle faget og holde seg oppdatert også etter endt utdanning.
– Det aller viktigste med masterutdanningen er at studentene blir trygge på å håndtere kritiske og alvorlige situasjoner.
Ved endt utdanning har man lært mye, øvd enda mer og fått viktig handlingskompetanse. Målet er at studentene skal bli en tydelig spesialsykepleier som er trygge i krevende situasjoner slik at de ikke er redd for å gjøre feil hele tiden, og heller føle at "nå sitter det".
Heltid eller deltid?
Masterstudiet gjennomføres på fulltid i halvannet år fram til masteroppgaven. Selve masteroppgaven er et deltidsstudium på 50% fordelt over to semestre, slik at studentene kan jobbe samtidig.
Er det lett å få jobb etter studiet?
– Vi gjorde en kjapp undersøkelse blant studentene våre før jul i fjor, og det viste seg at nesten 100 prosent fikk jobb enten før eller rett etter endt utdanning. Mange blir rekruttert mens de er studenter.
Hvor kan man få jobb?
Spesialsykepleiere jobber i all hovedsak i spesialavdelingene på sykehus, på poliklinikker og med dagkirurgi.
– Etter samhandlingsreformen, hvor pasienter skal flyttes raskere ut av sykehusene og inn i kommunehelsetjenester, ser vi at det kan bli flere stillinger for spesialsykepleiere i kommunene også.
Mange pasienter er så syke når de skrives ut av sykehus at de trenger ekstra oppfølging. I tillegg vil man med en master kunne ta leder- og fagstillinger i spesialavdelingene.
Masteren gir også mulighet for å drive forskning, og ta en doktorgrad innen eget fagfelt. Det er viktig for å utvikle faget.
Hva er fordelene med å ta en master?
Spesialutdanning gir høyere lønn, samt nye faglige utfordringer og muligheter. Spesialsykepleiere bruker mye avansert teknisk utstyr i overvåking og behandling av pasientene, og dette feltet er i rivende utvikling med innføring av blant annet robotkirurgi og kunstig intelligens i behandlingen.
– Men det aller viktigste er at man får en jobb som er meningsfull, spennende og variert, og at ingen arbeidsdag er helt lik.
