- Det er viktig at man ikke bare gjør forskning om de eldre, men også sammen med dem

Eldre kvinne spiser frokost og ser på bilder fra familiemedlemmer på skjermen på bordet.

De inngripende smittevernstiltakene som ble innført under Covid-19-pandemien begrenset den sosiale kontakten i hverdagen til befolkningen generelt. Erik Børve Rasmussen og Sehrish Akhtar ved Forskningssenter for digitalisering av offentlige tjenester og sosialt medborgerskap (CEDIC) har sett nærmere på en gruppe som også var sosialt isolerte før pandemien, men som nå var utsatt for isolasjon og ensomhet i enda større grad, nemlig eldre beboere på langtidshjem. 

- Å få sin daglige sosiale kontakt betydelig redusert over en lengre periode gjør noe med helsen og livskvaliteten vår. For de eldre på langtidshjem som tidvis har vært isolerte fra både familie og andre beboere ved hjemmet er veien kort til savn og ensomhet, forteller stipendiat Sehrish Akhtar. 

Vil forene en analog og en digital generasjon 

Forsknings- og innovasjonsprosjektet "Enkel og trygg pårørendekontakt" vokste frem som en respons på pandemien.

Rasmussen og Akhtar ville undersøke hvordan pandemien påvirket den sosiale hverdagen til beboere på langtidshjem. Prosjektet ble finansiert av Forskningsrådet, i samarbeid med Kreftforeningen og Trond Mohn Stiftelse. Det er et samarbeid mellom CEDIC-forskerne på OsloMet, Sykehjemsetaten i Oslo og startup-selskapet No Isolation. Sistnevnte utviklet i 2017 et kommunikasjonsverktøy de kaller for "Komp". Det er laget spesielt for de som har lite erfaring med smarttelefoner, nettbrett eller sosiale medier, og som dermed ikke får delta i kommunikasjonen som foregår mellom familiemedlemmer her.  

– Den er utviklet for «analoge seniorer» som ikke har så mye erfaring med teknologi fra før, for å koble de på deres mer digitalt erfarne familier, forklarer Akhtar.

– De eldre brukerne trenger bare å slå skjermen på. Resten er opp til familie og venner, som bruker en app på mobilen til å sende bilder og meldinger, og til å starte videosamtaler. 

Enkel teknologi i kompleks organisasjon

Erik Børve Rasmussen har forsket på dette kommunikasjonsverktøyet siden 2019, blant annet ved å se på hvordan denne sosiale teknologien blir tatt i bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester. Han forteller at det ofte ikke er teknologien som sådan som er utfordringen, men koordineringen og ansvarsfordelingen – altså selve tilretteleggingen eller implementeringen av teknologien i komplekse organisasjoner.

– Utfordringene knyttet til informasjon og koordinering vokste seg uvanlig store når langtidshjemmene i tillegg måtte arbeide med smittevern, vaksinering, opplæring av vikarer på grunn av sykdom, samt øvrige daglige gjøremål, forteller Rasmussen.

– I noen tilfeller fikk man for eksempel ikke på plass gode rutiner for bruken, hvor Komp-skjermen for eksempel aldri kom i bruk fordi pårørende ikke fikk adgang gjennom appen. Hovedinntrykket var likevel at implementeringen gikk overraskende bra, selv etter en humpete start noen steder.

Vi har generelt for lite kunnskap om hvordan eldre faktisk har det i hverdagen. – Sehrish Akhtar
Portrettbilde av Sehrish Akhtar.

Påvirket den sosiale hverdagen

Resultatene fra forskningsprosjektet forteller at kommunikasjonsverktøyet bidro til å øke den sosiale kontakten mellom eldre beboere på langtidshjem og deres pårørende. Analysene viste også at brukerne av Komp-skjermen var mer tilfredse med den sosiale kontakten generelt enn de som aldri eller sjelden brukte verktøyet. 

–  De ansatte ved hjemmene fortalte også om hvordan «Kompen» bidro til flere og bedre samtaler mellom beboerne og de ansatte ettersom innholdet på skjermen ga dem noe mer å snakke om enn været og bildene på veggen, forteller Akhtar.

Et uventet resultat var også at kommunikasjonsverktøyet så ut til å fungere godt for personer med moderat til alvorlig grad av kognitiv svikt, forteller Rasmussen. 

Resultatene fra disse hjemmene tilsier at også beboere med langtkommen demens kan ha stor glede av løsninger som dette. – Erik Børve Rasmussen

Ved noen langtidshjem ble eldre brukere med langtkommen demens ekskludert fra å prøve Komp, fordi det var forventet at sykdommen ville være et hinder for brukerne. Men Rasmussen og Akhtar så at resultatene var gode også ved hjemmene som inkluderte disse brukerne. I disse tilfellene teknologien også brukt som en del av demensomsorgen, for eksempel for å motvirke uro eller vonde følelser

– Resultatene fra disse hjemmene tilsier at også beboere med langtkommen demens kan ha stor glede av løsninger som dette. Men det gjenstår fortsatt en del analyser før vi kan si noe klart om betydningen teknologien kan ha for ensomhet og livskvalitet, forteller Rasmussen.

En oversett samfunnsgruppe

Ifølge Rasmussen og Akhtar er det en uheldig oppfatning i samfunnsforskningen at eldre mennesker ikke kan bidra som informanter i forskningsprosjekter. Derfor var det viktig for forskerne å inkludere beboerne da de undersøkte bruken av kommunikasjonsverktøyet, i tillegg til å intervjue pårørende og ansatte. På den måten fikk de samlet inn ulike perspektiver. 

– Vi har generelt for lite kunnskap om hvordan de eldre faktisk har det i hverdagen. Derfor er det viktig at man ikke bare gjør forskning om de eldre, men også sammen med dem, slik at stemmene deres blir hørt i saker som angår dem. Det blir bedre forskning og kunnskap av det, forteller Akhtar. 

Rapporten er basert på data fra en spørreundersøkelse og forskningsintervjuer. Analysen viser at 

Rapporten kan leses i sin helhet på Skriftserien.oslomet.no. 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Eldre kvinne sitter foran en Komp-skjerm og strikker.
Ny teknologi skal forhindre ensomhet blant eldre

En skjerm med én knapp kan hjelpe eldre ut av sosial isolasjon.

En utvikler sitter med et VR-headset og ser på en avatar av et barn på en dataskjerm.
Vil bruke kunstig intelligens til å øve på barneavhør

Kunstig intelligens tas i bruk når forskere og eksperter på barneavhør utvikler nye øvingsmetoder for politiet og barnevernet.

En elev sitter med en robot ved siden av seg.
Robot kan hjelpe langtidssyke barn ut av isolasjon

Mange barn må fortsatt være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjøre hverdagen lettere?

Mann som sitter på en benk med hodet i hendene i en skog.
Hvordan hindre at flere unge havner på uføretrygd?

Tallet på varig uføretrygdede under 30 år er doblet siden 2006.

Publisert: 29.04.22
Sist oppdatert: 04.05.22
Tekst: Maria Lokna
Foto: No Isolation og Pål Arne Kvalnes