Høy produktivitet på hjemmekontor − men flere mister gnisten

Dame med mørkt, kort hår i blå skjorte sitter foran en pc på et kjøkken.

Er du en av dem som jobber litt på kontoret og litt hjemme nå etter pandemien? Over halvparten av den norske arbeidsstokken har mulighet til å jobbe hjemmefra, og har også gjort det under pandemien. 

Nå har forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet undersøkt konsekvensene av hjemmekontor, og pekt på noen viktige utfordringer for arbeidslivet framover.

− Foreløpig ser det ut til at de fleste ønsker å fortsette med noe hjemmekontor selv om påbudet er opphevet, i snitt to dager i uka. De fleste ansatte har kunnet jobbe effektivt i ro og fred hjemme, og har, på tross av hjemmekontorpåbud, følt på en frihet i selv å kunne bestemme når og hvor de skal utføre arbeidet, forteller forsker Mari Holm Ingelsrud. 

Sammen med forsker Siri Yde Aksnes, har hun ledet arbeidet som har resultert i rapporten «Hjemme – borte – uavgjort. Hjemmekontor og annet fjernarbeid: Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser» AFI-rapport 2022:04 (oda.oslomet.no).

Nærbilde av Mari Holm Ingelsrud. Hun har langt, brunt hår.

Opplevelsen av mening synker

Både ansatte og ledere melder om høy produktivitet på hjemmekontorene. 

− Ansatte opplever arbeidsro på hjemmekontoret, og spesielt dag-til-dag oppgaver og konsentrasjonskrevende arbeid fungerer godt på hjemmekontoret, sier Ingelsrud.

− Samtidig opplever flere at de mister gnisten når de jobber mye hjemme, og vi finner at opplevelsen av mening i jobben synker i takt med hjemmekontorhyppigheten, fortsetter hun. 

Det er når arbeidstakere går fra å jobbe månedlig eller sjeldnere på hjemmekontor til ukentlig, at opplevelsen av mening i jobben synker. Denne sammenhengen ser vi kun for ansatte under 60 år. 

− Vi vet ikke om dette meningstapet vil være til stede også i en situasjon med mest frivillig hjemmekontor, eller om det er en effekt av pandemi og pålagt hjemmekontor. Det er noe vi følger med på i videre forskning, sier Ingelsrud.

På den positive siden synker sykefraværet og graden av utbrenthet jo oftere arbeidstakere jobber hjemmefra.

Lederne frykter ikke lenger «gjemmekontor»

Lederne forteller at de har endret syn på hvilke arbeidsoppgaver som er mulig å utføre digitalt, og at de nå i liten grad frykter at hjemmekontor er «gjemmekontor», slik en av de lederne forskerne har intervjuet beskriver her:

Vi har spøkt litt internt om at er det én ting denne pandemien har lært oss, så er det slik at hjemmekontor har skiftet bokstav […] før tenkte man at man gjemte seg. Men pandemien har jo vist at folk jobber like godt hjemmefra. 

Når arbeidstakerne jobber hjemmefra, har lederne færre muligheter for direkte styring og kontroll av de ansatte. Hjemmekontor krever dermed en mer tillitsbasert ledelse, noe lederne ser ut til å ha tatt på strak arm. 

− Lederne oppgir at de har svært høy tillit til sine ansatte og at de ikke opplever mangelen på styring og kontroll som et problem. Tilsvarende forteller ansatte at ledelsen i liten grad kontrollerer hvordan de utfører arbeidet sitt, forklarer Aksnes.

Lederne er samtidig bekymret for hva konsekvensene av utstrakt bruk av hjemmekontor blir på sikt. De frykter at det sosiale arbeidsmiljøet, samt kompetansehevingen og det langsiktige utviklingsarbeidet i virksomhetene blir skadelidende når man ikke er fysisk samlet. 

Digitale møter egner seg godt til informasjonsmøter og korte avklaringsmøter. Kreative møter derimot, er en fordel å gjennomføre fysisk. Det samme gjelder ulike typer strategimøter eller prosjekt- og utviklingsmøter hvor man skal diskutere seg frem til nye ting i felleskap, heter det i rapporten. 

Jobber mer utenom ordinær arbeidstid

Omfanget av arbeid utenom ordinær arbeidstid øker når hjemmekontorhyppigheten øker. Det er 18 prosent av arbeidstakerne med hjemmekontor som har en skriftlig avtale med arbeidsgiver om dette i 2022. Det er dobbelt så mange som i 2021. 

− Ansatte setter pris på friheten til selv å kunne bestemme når og hvor de vil jobbe. Men denne friheten kommer også med et økt ansvar for å begrense arbeidstiden, sier Ingelsrud. 

Ansatte som har mulighet for hjemmekontor, sier ofte at de har en høy kontroll over egen arbeidstid. Samtidig er det også en høy andel som opplever en forventning om å være tilgjengelige for jobb også på fritiden, ifølge rapporten. Slik en arbeidstaker beskriver her:

Sånn jeg opplever det er at når jeg er på jobb så føles det helt som jeg er på jobb, på samme måte når jeg er på hjemmekontor. Når jeg tar meg fri, når jeg er ferdig på jobb for dagen og har hjemmekontor, så føler jeg ikke like mye at jeg har fri. Det føles på en måte fortsatt litt som man har dårlig samvittighet fordi man skulle gjort. 

En annen utfordring arbeidsgivere står i er hvordan og i hvilken grad de kan ta ansvar for HMS når arbeidsplassen er hjemme hos de ansatte. Særlig dersom folk velger hjemmekontor som tiltak for å bøte på dårlige arbeidsvilkår i arbeidstakers lokaler, for eksempel åpent landskap.

Hva nå?    

− Vi ser at virksomheter står i en spagat. Mellom på den ene siden å tilrettelegge for ansattes ønske om fleksibilitet i valg av arbeidstid og -sted. Og på den andre siden å opprettholde et fellesskap på arbeidsplassen som sikrer erfaringsdeling, strategisk utvikling og innovasjon og et godt psykososialt arbeidsmiljø, beskriver Aksnes. 

Arbeidsplassene har tre ulike hovedtilnærminger til hjemmekontor etter koronapandemien:

− I de to sistnevnte gruppene forsøker de altså å komme de ansatte i møte ved å åpne opp for fleksibilitet, og de har jo også sett at dette har fungert bra under pandemien. Men også på disse arbeidsplassene ønsker de at de ansatte skal være mest mulig på kontoret, forklarer Aksnes.

 

Nærbilde av Siri Yde Aksnes. Hun smiler og har håret løst.

Siri Yde Aksnes, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Foto: Sonja Balci

Lederne forsøker å få folk tilbake

Lederne iverksetter litt forskjellige tiltak for å få folk til å komme tilbake. Noen steder har de valgt å pusse opp lokalene og latt alle få nye, «freshe» kontorer med navn på døra. Andre steder har de lagt til rette for flere sosiale soner på arbeidsplassen med sofagrupper og kaffemaskiner. Noen steller også i stand sosiale ting som vinlotteri og boller på fredager. 

− Flere er nok opptatt av å skape litt «sosial boost» og «minne de ansatte på» hvor hyggelig det er å komme på jobb, sier hun.

Et annerledes arbeidsliv?

Ingelsrud og Aksnes mener arbeidslivet etter pandemien vil være noe annet enn det var før. 

− Nye digitale arbeidsformer og måter å jobbe på under pandemien har skapt nye behov på arbeidsplassene. En høy andel arbeidsgivere og arbeidstakere har fått erfaring med bruk av hjemmekontor som de tar med seg når de skal forhandle om og utforme arbeidslivet fremover. 

Dette prosjektet er nå avsluttet, men Arbeidsforskningsinstituttet AFI fortsetter forskningen på konsekvenser av hjemmekontor i det nye NFR-prosjektet CROSSBOW: Grensedragninger og balansegang mellom arbeid og hjem, ledet av Wendy Nilsen, Cathrine Egeland og Siri Yde Aksnes. 

Om rapporten

  • Rapporten presenterer andre del av resultatene fra prosjektet «Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser av bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid» som forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI har utført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Her finner du rapporten: Hjemme–Borte–Uavgjort. Hjemmekontor og annet fjernarbeid: Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser (AFI-rapport 2022:04) (oda.oslomet.no)
  • Forfattere av rapporten er Mari Holm Ingelsrud, Siri Yde Aksnes, Vilde Hoff Bernstrøm, Cathrine Egeland, Per Bonde Hansen, Eirin Pedersen, Anders Underthun og Emily Mary Weitzenboeck.
  • De fleste omfangs- og kartleggingsanalysene er allerede publisert i delrapport 1 fra prosjektet: «Hjemmekontor: Utbredelse og sentrale kjennetegn våren 2021» (Ingelsrud og Bernstrøm, 2021).
  • Rapporten baserer seg blant annet på en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av 5038 arbeidstakere, hvor mange har besvart 3 ganger i løpet av året, intervjuer med 26 arbeidstakere, 4 verneombud og 7 tillitsvalgte, samt fokusgruppeintervjuer med ledere i 10 virksomheter i privat og offentlig sektor.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjonsbilde av en mann med briller som ser på en kollega og smiler.
Disse arbeidsplassene klarer i større grad å holde på medarbeiderne

Forskere har undersøkt hvilket klima på arbeidsplassene som gjør at folk ønsker å bli i jobben sin.

Vi ser ryggen til en dame som sitter og jobber på en pc hjemme ved et spisebord.
Tilbake på hjemmekontoret? Nå skal forskere finne ut hva det gjør med oss

Når slutter egentlig arbeidsdagen, og når har du fri? På hvilken måte påvirkes familien din av at du jobber hjemmefra?

Illustrasjonsbilde av en kvinne foran pc-en på hjemmekontoret.
Tungt på hjemmekontoret etter ferien? Her er de beste rådene

Professor Christina Nerstad har forskningsbaserte råd for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen.

Mann foran NAV-kontor
Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisen

Koronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen.

Illustrasjonsbilde av jente med headset foran pc'en på kontoret.
Skal du tilbake til kontoret? Dette må ansatte og ledere være obs på

Hjemmekontor har fungert overraskende bra for mange. Hva må til for at overgangen til den nye jobbvirkeligheten vår skal bli god?

Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 26.04.22
Sist oppdatert: 27.04.22
Tekst: Eli Kristine Korsmo
Foto: Maskot / Scanpix og Sonja Balci/OsloMet