I kva grad, og på kva måtar, bidrar valfaga i ungdomsskulen til motivasjonen, meistringa og valet til elevane av utdanningsprogram i vidaregåande skole?
Mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker er i større grad utsatt for vold og overgrep, men de får ofte ikke mulighet til å forklare seg for politiet.
Phd-prosjektet undersøker korleis internasjonalisering kan implementerast i vidaregåande opplæring. Samarbeidet skal bidra å gi yrkesfagelevar betre føresetnader for å arbeide på internasjonale arbeidsplassar uavhengig av kva land dei er i.
Ph.d.-prosjekt som undersøker korleis vaksne utan fullført vidaregåande opplæring lærer faget, utviklar yrkesidentitet og tar fagbrev gjennom praksiskandidatordninga.
Ungdommer og unge voksne med språk- og kommunikasjonsvansker kan få utfordringer med ulike deler av livet, men det finnes ikke noe godt norsk verktøy for å vurdere vanskene deres.
Personer med utviklingshemming opplever lavere grad av selvbestemmelse enn andre. I dette prosjektet gjennomfører vi en intervensjon som tar sikte på å styrke deres selvbestemmelsesferdigheter, blant annet til å kunne sette mål og ta valg.
Korleis kan vi på best mogleg måte få fram både språklege ressursar og medbrakt kompetanse hos vaksne som søkjer seg til helsearbeidarfag?
Prosjektet jobbar med å styrke kompetansen til yrkesfaglæraren innan tradisjonshandverk og legg til rette for kurs i utdanningane.
Ph.d.-prosjekt som utforskar korleis vidaregåande skole kan legge til rette for utvikling av språk- og fagkompetanse hos vaksne innvandrarar i helsefagarbeidarutdanninga.
Prosjektet kartlegg korleis elevar på Vg2 yrkesfag opplever skole og praksis. Ei spørjeundersøking blir gjennomført ved fleire skolar i Noreg og har som mål å bidra til å styrke yrkesfagopplæringa.
Vi skal utvikle kunnskap som yrkesfaglærarar kan bruke når dei skal hjelpe elevane med overgangen frå skulebasert læring til læreplass.