Flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norden

Hender som ordner med blomsteroppsats i en glasskål

OECD-rapporten viser at flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norge og i Sverige enn land som Tyskland og Østerrike. Kvinnene blir også raskere integrert.

– En viktig forklaring er de omfattende introduksjonsprogrammene for flyktninger som både Norge og Sverige har, sier OsloMet-forsker Kristian Tronstad.

Tronstad er forsker ved NIBR på OsloMet og står bak OECD-rapporten sammen med økonomen Thomas Liebig.

Møter en rekke problemer

Mellom 40-45 prosent av flyktningen i Europa er kvinner, og kvinner utgjør dermed en stor og økende andel av flyktningene i Europa. 

De møter en rekke utfordringer og barrierer for å få seg jobb når de kommer til Europa.

Analysen viser at blant annet:

Opplæring virker

Nordiske land investerer mye i kvalifisering gjennom såkalte introduksjonsprogrammer.
Programmene er obligatoriske og det stilles like krav til menn og kvinner for å delta. Her får flyktningene både språkopplæring og hjelp for å komme i jobb. 

– Selv om flyktningkvinner møter en rekke barrierer for å få komme i jobb, så viser denne rapporten at språkopplæring og kompetanseheving hjelper flere flyktninger til å kvalifisere seg for en jobb i det norske arbeidsmarkedet, sier forsker Kristian Tronstad.

–  Rapporten tyder på at denne type satsinger virker.

Har lite formell kompetanse

– Selv om flyktningkvinnene har lav formell kompetanse og kommer til et norsk arbeidsmarked med høye krav til formell kompetanse og utdanning, så kommer mange av dem likevel i arbeid, sier Tronstad.

Rapporten tyder også på at flyktningene på mange måter tilpasser seg norsk arbeidsliv. 

Kvinner utgjør en stor og økende andel av flyktningene i Europa

Mange flyktningkvinner kommer fra noen av de minst likestilte landene i verden og flykter til Europa og Norden som er blant de mest likestilte landene.

– Rapporten viser at flyktningkvinnene har mye høyere deltakelse i det norske arbeidsmarkedet enn landet de flyktet fra.

– Analysene i rapporten tyder på at det mye mindre forskjeller mellom menn og kvinner i mottakerlandet enn i landene de flykter fra, sier Tronstad.

Mange står utenfor

Selv om flyktningene etter lang tid i Norge nærmer seg majoritetsbefolkningen når det gjelder deltakelse i arbeidsmarkedet, så understreker Tronstad at mange fortsatt blir stående utenfor arbeidslivet.

Språkopplæringen fører heller ikke nødvendigvis til at kvinnene kommer i jobb, men er allikevel viktig fordi det gir dem bedre forutsetninger for å fungere som foreldre for barna.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 11. september 2018

Publisert: 13.09.18
Sist oppdatert: 28.11.18
Tekst: Stig Nøra
Foto: Benjamin A. Ward / HiOA
Eple som skjæres opp på skjærefjøl
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Nesten halvparten sier de ikke har nok mat på asylmottak

Studie fra OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkere i norske mottak opplever å være sultne.

Forbruk, klima og miljø

Kjøleskap og fryseres levetid ned til 1,5 år

Men vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke.

Lærer som korrigerer notatene til en elev
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Hvorfor er det viktig at lærere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?

Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tør man å uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv?

Matlaging
Oppvekst, skole og utdanning

Hvordan kan barnehagene skape matglede?

Skal barna spise forskjellige typer mat, må de få prøve ut ulike smaker i trygge omgivelser.

Helse og sosialt arbeid

Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?

OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.

Norsk flagg ved siden av Europa-flagg foran stor bygning
By, regioner og urbanitet

Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØS

Rapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene.