OECD-rapporten viser at flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norge og i Sverige enn land som Tyskland og Østerrike. Kvinnene blir også raskere integrert.
– En viktig forklaring er de omfattende introduksjonsprogrammene for flyktninger som både Norge og Sverige har, sier OsloMet-forsker Kristian Tronstad.
Tronstad er forsker ved NIBR på OsloMet og står bak OECD-rapporten sammen med økonomen Thomas Liebig.
Møter en rekke problemer
Mellom 40-45 prosent av flyktningen i Europa er kvinner, og kvinner utgjør dermed en stor og økende andel av flyktningene i Europa.
De møter en rekke utfordringer og barrierer for å få seg jobb når de kommer til Europa.
Flyktningkvinnene har mye høyere deltakelse i det norske arbeidsmarkedet enn landet de flyktet fra.– Kristian Tronstad
Analysen viser at blant annet:
- Langt flere flyktningkvinner enn menn har ingen eller lav formell utdanning. I Norge og Norden er det få jobber med lave krav til formell kompetanse og utdanning.
- Flyktninger behersker ikke språket ved ankomst, og flyktningkvinner har langsommere progresjon i språkopplæringen.
- De har dårlige helse enn menn
- De har mindre nettverk enn menn.
- Mange føder barn kort tid etter ankomst.
Opplæring virker
Nordiske land investerer mye i kvalifisering gjennom såkalte introduksjonsprogrammer.
Programmene er obligatoriske og det stilles like krav til menn og kvinner for å delta. Her får flyktningene både språkopplæring og hjelp for å komme i jobb.
– Selv om flyktningkvinner møter en rekke barrierer for å få komme i jobb, så viser denne rapporten at språkopplæring og kompetanseheving hjelper flere flyktninger til å kvalifisere seg for en jobb i det norske arbeidsmarkedet, sier forsker Kristian Tronstad.
– Rapporten tyder på at denne type satsinger virker.
Har lite formell kompetanse
– Selv om flyktningkvinnene har lav formell kompetanse og kommer til et norsk arbeidsmarked med høye krav til formell kompetanse og utdanning, så kommer mange av dem likevel i arbeid, sier Tronstad.
Rapporten tyder også på at flyktningene på mange måter tilpasser seg norsk arbeidsliv.
Mange flyktningkvinner kommer fra noen av de minst likestilte landene i verden og flykter til Europa og Norden som er blant de mest likestilte landene.
Kvinner utgjør en stor og økende andel av flyktningene i Europa.– Kristian Tronstad
– Rapporten viser at flyktningkvinnene har mye høyere deltakelse i det norske arbeidsmarkedet enn landet de flyktet fra.
– Analysene i rapporten tyder på at det mye mindre forskjeller mellom menn og kvinner i mottakerlandet enn i landene de flykter fra, sier Tronstad.
Mange står utenfor
Selv om flyktningene etter lang tid i Norge nærmer seg majoritetsbefolkningen når det gjelder deltakelse i arbeidsmarkedet, så understreker Tronstad at mange fortsatt blir stående utenfor arbeidslivet.
Språkopplæringen fører heller ikke nødvendigvis til at kvinnene kommer i jobb, men er allikevel viktig fordi det gir dem bedre forutsetninger for å fungere som foreldre for barna.
Hele rapporten kan lastes ned på OECDs nettsider: Triple Disadvantage? A first overview of the integration of refugee women (oecd-library.org)
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no/vitenogpraksis 11. september 2018
