Flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norden

Hender som ordner med blomsteroppsats i en glasskål

OECD-rapporten viser at flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norge og i Sverige enn land som Tyskland og Østerrike. Kvinnene blir også raskere integrert.

– En viktig forklaring er de omfattende introduksjonsprogrammene for flyktninger som både Norge og Sverige har, sier OsloMet-forsker Kristian Tronstad.

Tronstad er forsker ved NIBR på OsloMet og står bak OECD-rapporten sammen med økonomen Thomas Liebig.

Møter en rekke problemer

Mellom 40-45 prosent av flyktningen i Europa er kvinner, og kvinner utgjør dermed en stor og økende andel av flyktningene i Europa.

De møter en rekke utfordringer og barrierer for å få seg jobb når de kommer til Europa.

Flyktningkvinnene har mye høyere deltakelse i det norske arbeidsmarkedet enn landet de flyktet fra. – Kristian Tronstad

Analysen viser at blant annet:

Opplæring virker

Nordiske land investerer mye i kvalifisering gjennom såkalte introduksjonsprogrammer.
Programmene er obligatoriske og det stilles like krav til menn og kvinner for å delta. Her får flyktningene både språkopplæring og hjelp for å komme i jobb.

– Selv om flyktningkvinner møter en rekke barrierer for å få komme i jobb, så viser denne rapporten at språkopplæring og kompetanseheving hjelper flere flyktninger til å kvalifisere seg for en jobb i det norske arbeidsmarkedet, sier forsker Kristian Tronstad.

–  Rapporten tyder på at denne type satsinger virker.

Har lite formell kompetanse

– Selv om flyktningkvinnene har lav formell kompetanse og kommer til et norsk arbeidsmarked med høye krav til formell kompetanse og utdanning, så kommer mange av dem likevel i arbeid, sier Tronstad.

Rapporten tyder også på at flyktningene på mange måter tilpasser seg norsk arbeidsliv.

Mange flyktningkvinner kommer fra noen av de minst likestilte landene i verden og flykter til Europa og Norden som er blant de mest likestilte landene.

Kvinner utgjør en stor og økende andel av flyktningene i Europa. – Kristian Tronstad

– Rapporten viser at flyktningkvinnene har mye høyere deltakelse i det norske arbeidsmarkedet enn landet de flyktet fra.

– Analysene i rapporten tyder på at det mye mindre forskjeller mellom menn og kvinner i mottakerlandet enn i landene de flykter fra, sier Tronstad.

Mange står utenfor

Selv om flyktningene etter lang tid i Norge nærmer seg majoritetsbefolkningen når det gjelder deltakelse i arbeidsmarkedet, så understreker Tronstad at mange fortsatt blir stående utenfor arbeidslivet.

Språkopplæringen fører heller ikke nødvendigvis til at kvinnene kommer i jobb, men er allikevel viktig fordi det gir dem bedre forutsetninger for å fungere som foreldre for barna.

Hele rapporten kan lastes ned på OECDs nettsider: Triple Disadvantage? A first overview of the integration of refugee women (oecd-library.org)

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no/vitenogpraksis 11. september 2018

Laster inn ...
Publisert: 13.09.18
Sist oppdatert: 05.06.20
Tekst: Stig Nøra
Foto: Benjamin A. Ward / HiOA
Eple som skjæres opp på skjærefjøl med en stor kniv
Nesten halvparten sier de ikke har nok mat på asylmottak

Studie fra OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkere i norske mottak opplever å være sultne.

To menn som skyver et stort kjøleskap inn i et hjørne på et kjøkken
Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 år

Men vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke.

Lærer som korrigerer notatene til en elev
Hvorfor er det viktig at lærere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?

Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tør man å uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv?

Hendene til to personer med kniver og en skjærefjøl. Den ene skjærer en chili, den andre skjærer pasjonsfrukt i to.
Hvordan kan barnehagene skape matglede?

Skal barna spise forskjellige typer mat, må de få prøve ut ulike smaker i trygge omgivelser.

Ansikt av et nyfødt barn delvis dekket av dyne
Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?

OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.

Norsk flagg ved siden av Europa-flagg foran stor bygning.
Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØS

Rapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene.