Slik påvirker barnehagebyggene barna

Portrett Randi Evenstad.

Er det lett å komme seg ut og inn av barnehagen? Har bygget vinduer barna kan se ut og inn av? Er det rom for mange ulike aktiviteter? Er leker og materiell lett tilgjengelig? Er miljøet frodig og inspirerende?

Førstelektor Randi Evenstad ved OsloMet og arkitekt Birger Dahl ved Enerhaugen arkitektkontor har skrevet om barnehagebygg i en fersk bok om barns medvirkning i barnehagen.

– Barnas barndom leves nå i stor grad i barnehagen. Det er der de er i åtte til ti timer om dagen. Da bør vi ta på alvor at det fysiske miljøet i barnehagen påvirker barna, blant annet deres samspill, lek, sanseinntrykk og trivsel. Noen barnehagebygg kan være direkte deprimerende, mens andre kan være veldig stimulerende, sier Evenstad.

Forskeren og arkitekten har besøkt en rekke norske og utenlandske barnehager gjennom mange år.

– Det er store forskjeller mellom barnehager, både når det gjelder selve bygget og hvordan bygget brukes. I mange norske barnehager er ikke det fysiske miljøet så godt som barn fortjener. Vi har sett alt fra dårlig organiserte møbellager til inspirerende miljøer som fremmer mestring og aktiv deltakelse hos barna, forteller Dahl.

– Barna må tenkes inn gjennom hele prosessen fra planlegging til bruk, og det bør få konsekvenser for planløsninger, materialbruk og innredning av barnehagene, påpeker han.

Fakta om prosjektet

Førstelektor Randi Evenstad ved OsloMet og arkitekt Birger Dahl ved Enerhaugen arkitektkontor har analysert ulike løsninger i eksisterende barnehager, og sett på hvordan bygget virker sammen med barna og hvordan barna kan virke sammen med bygget.

Både Evenstad og Dahl er også med i Finnut-prosjektet EnCompetence som skal utvikle ny kunnskap i planlegging og utvikling av barnehagens inne- og utemiljø.

Prosjektet skal foregå fram til 2020 og ledes fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

Konkrete eksempler

Slik blir barna blir påvirket av barnehagebyggene og måten byggene brukes på.

1: Å komme til barnehagen

I en barnehage blir Per møtt av en stor vegg, en inngangsdør og et hav av vogner når han kommer til barnehagen. Han må gjennom flere dører, korridorer og en heis for å komme frem til avdelingen sin.

Fire barn som ser ut av et vindu

Vinduer i barnehøyde gjør at barna kan følge med på vær og vind utenfor. Foto: Caroline Strøm Pedersen

I en annen barnehage blir Marie møtt av et stort vindu rett inn i avdelingen hun går i når hun kommer til inngangspartiet. Der kan hun se både lekekameratene sine og de voksne før hun kommer inn i barnehagen.

– I det første eksempelet kan Per bli en passiv bylt som flyttes rundt til han til slutt slippes inn i et rom og foreldrene går, sier Evenstad.

– I det andre eksempelet vil Marie kunne se rommet hun skal inn i, og barna og de voksne som allerede er på plass. Det oppstår dermed en kontakt med dem allerede før Marie er inne i barnehagen. Marie kan begynne å glede seg til å se dem, og det kan bli en god drivkraft inn i garderoben, sier Dahl.

2: Fra inne til ute

I en barnehage ser ikke Anna lekeplassen eller uteområdet når hun er inne i barnehagen. Vinduene er derimot vendt ut mot en intetsigende parkeringsplass. For å komme seg ut må barna gjennom flere dører og korridorer. Selve lekeplassen er idyllisk og fin med et lavt gjerde ut mot skogen.

I en annen barnehage har Ali et stort vindu i barnehøyde ut mot lekeplassen. Han kan se barna som er ute og han kan følge med på endring i vær og lysforhold. Det er også en skyvedør som går ut til en avgrenset terrasse. Ut hit kan Ali gå når som helst hvis han vil ha litt luft. Selve lekeplassen har et tett og høyt gjerde ut mot en trafikkert gate.

Overbygd terrasse i en barnehage i London, med tegninger på veggen

Overbygd terrasse i en barnehage i London, med høye, tette gjerder utenfor. – Dette er ikke så vanlig i norske barnehager, men i en del engelske barnehager er både ute- og innearealene tilgjengelige for barna hele tiden. Foto: Randi Evenstad og Birger Dahl.

– I det første eksempelet har ikke barna noe kontakt med uteområdet når de er inne. Skal de ut må de gjennom en utslusing med personalet. Det blir fort en del venting både for å komme seg både ut og inn. Når de først er ute, må de voksne stadig telle barna, siden gjerdet er lavt og uteområdet uoversiktlig, sier Evenstad.

– I det andre eksempelet kan Ali følge med på hva som skjer ute mens han er inne. Han har også en helt annen frihet enn Anna, han kan nemlig være ute på det lille terrasseområdet når han vil. Han har mange flere muligheter til både medvirkning og mestringsfølelse uten fare for å forsvinne for personalet. De voksne kan dermed bruke mer tid på å stimulere til lek enn å telle barn. 

3: Spise

I en barnehage spiser Aksel og de andre barna i et stort og åpent fellesareal med dårlig akustikk. Barna sitter ved høye bord i tripp trapp-stoler med bøyler, som de må hjelpes opp og ned fra. Det blir mye støy under måltidet. Personalet ser seg derfor nødt til å begrense barnas aktiviteter i området.

I en annen barnehage sitter Iben også i fellesarealer og spiser, men her er det laget avgrensede områder for de ulike barnegruppene. Akustikken er god og innredningen skaper koselige spisekroker. Barna sitter ved lave bord og på stoler som de kan gå av og på selv. Siden akustikken er god kan de prate og le under måltidet uten at det oppleves som støy.

Bord, stoler og åpent kjøkken

Kaféløsning med lave bord og stoler og hemmelig hule under kjøkkenbenken. Foto: Randi Evenstad og Birger Dahl.

– I eksempel to har barna det både roligere og hyggeligere mens de spiser, og de har også mulighet til å gå fra bordet når de er ferdige med å spise. Barna blir mer aktive subjekter med flere muligheter til medvirkning.

4: Leke

I en barnehage leker Mahin i et stort og åpent areal med noe møblering opp mot veggene. Lekene, bøkene og annet materiell er plassert litt tilfeldig langs veggene i hyller og bokser. Noen av bøkene og lekene er ikke i barnehøyde.

I en annen barnehage er lekeområdet delt inn i ulike lekekroker. Alle leker og bøker er plassert lett tilgjengelig for barna og de er presentert på en tydelig og inviterende måte.

– Tomme åpne områder virker negativt på lek. Slike lokaler inviterer mer til vandring og løping enn til utforskende og fantasifull lek. Det er mye mer lek og samspill i lekekroker med mye materiell, der lekene er presentert på en tilgjengelig og inspirerende måte, sier Evenstad.

Mangler kunnskap

Evenstad og Dahl tror mange barnehager kan ta mer hensyn til hva som inspirerer barna i måten barnehagebygget brukes på.

– Her skorter det nok litt på kunnskap om hvordan bygg påvirker barn. Ofte kan enkle grep gjøre miljøet mye bedre egnet for både samspill, lek og barns medvirkning, sier Evenstad.

Vi må huske på at det er barndommens omgivelser vi skaper. Kontrasten mellom vår barndom og mye av det vi ser i barnehagene nå er stor. Jeg hadde en barndom i stor frihet i skog med froskedammer, fugler, stier og huler, mens det i mange barnehager nå er nakent og sterilt.

– Det virker som hygiene og sikkerhet har forrang foran frodighet og ekte utforskning. Da er jeg redd man beveger seg for langt bort fra en rik barndom, avslutter Dahl.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 30. august 2018

Publisert: 05.09.18
Sist oppdatert: 06.08.20
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Sonja Balci / OsloMet
Skjærebrett med tomater som noen kutter med kniv samt agurkskiver

Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyld

Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld.

Portrett Tale Skjølsvik, utendørs med trær rundt seg

– Vi trenger ledere som skjønner digitalisering

– Strategisk IKT-kunnskap er i mange tilfeller helt avgjørende for hvordan det går med virksomheten din.

Politiet

Når mening drukner i måling

Hva skjer egentlig med politiets arbeid og motivasjon, når kun det som kan telles regnes med? Det spør AFI-forsker Christin Thea Wathne i sin bok «Målstyring i politiet».

Norsk flagg ved siden av Europa-flagg foran stor bygning.

Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØS

Rapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene.

Illustrasjonsbilde av lege og pasient.

Fastlegen setter heller nyttige enn riktige diagnoser

Mens vi pasienter tror det finnes en riktig diagnose, er fastlegene opptatt av å finne diagnoser som gir heldige utfall.

Et barn i en butikk med et kamera surret fast på hodet

Ny metode: festet kamera på barns hoder i butikk

For første gang tar en studie bokstavelig talt barnets perspektiv på handletur.