Kort om
Dagmara Bossy er forsker II ved NOVA, seksjon for barndom, familie og barnevern. Hun har en mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo hvor hun jobbet med nære relasjoner og forsket på uønskede seksuelle hendelser i relasjoner mellom ungdom. Dagmara har PhD fra Det Medisinske Fakultet, Institutt for Helse og Samfunn ved Universitetet i Oslo. Doktorgradsarbeidet omhandlet gruppe-basert støtte til egenmestring ved langvarige helseutfordringer. Som stipendiat inngikk Dagmara i et større EU-finansiert samarbeid, som utforsket betydningen av og innholdet i sosiale nettverk på mikro, meso og makro nivå, for personer diagnostisert med Diabetes type 2 (EUWISE). Dagmara har også vært tilknyttet Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NKLMH) hvor hun blant annet jobbet med oppdragsforskning. Dagmara har primært jobbet med kvalitativ forskningsmetode og anvendt et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Hennes forskningsinteresser spenner vidt fra utsatte barn og unge, barn som pårørende, sosial ulikhet i helse, ivaretagelse av barn med funksjonsnedsettelser, institusjonell logikk og helsefremmende arbeid i et kritisk perspektiv. Dagmara har også holdt enkeltforelesninger i emnet Helsepedagogikk for masterstudenter i programmet Empowerment og Helsefremmende arbeid på Kjeller, Oslomet.
Emneord: Langvarige helseutfordringer, egen-mestring, funksjonsnedsettelser, utsatte barn og unge, institusjonell logikk, sosialkonstruktivisme
Forskningsgrupper
Forskningsprosjekter
-
Familievernet: Likeverdig tjenestetilbud til en mangfoldig befolkning?
Forskerne skal undersøke hva det innebærer for familievernkontorene å gi et likeverdig tjenestetilbud i ulike lokale kontekster, og hvilke utfordringer det innebærer å tilby likeverdige tjenester.
-
Ivaretaking av barn med funksjonsnedsetjingar
Prosjektet undersøkjer om barn med funksjonsnedsetjingar får vareteke dei grunnleggjande rettane sine i møte med helse- og omsorgstenesta.
-
Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser.
Publikasjoner og forskningsresultater
Vitenskapelige publikasjoner
Bossy, Dagmara
;
Bergflødt, Monika Marie
(2023).
Menn på familievernkontoret. Alliansearbeid mellom terapeuter og klienter.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
https://doi.org/10.18261/tfk.47.2.5
Bøhler, Kjetil Klette;
Bossy, Dagmara
; Hervie, Vyda Mamley
(2023).
How Did Children With Disabilities Experience Education and Social Welfare During Covid-19?.
12 s.
Social Inclusion.
Vol. 11.
https://doi.org/10.17645/si.v11i1.5896
Stenberg, Una; Bergerød, Inger Johanne; Fredriksen, Kari;
Bossy, Dagmara
; Bøckmann, Kari; Haugstvedt, Karen Therese Sulheim; Vågan, Andre
(2022).
Helsekompetanse og styrket mestring hos barn og unge som pårørende.
Fontene forskning.
Vol. 15.
https://hdl.handle.net/11250/3004997
Bossy, Dagmara
;
Knutsen, Ingrid Ruud
; Rogers, Anne; Foss, Christina
(2018).
Moving between ideologies in self‐management support—A qualitative study.
Health Expectations.
https://doi.org/10.1111/hex.12833
Knutsen, Ingrid Ruud
;
Bossy, Dagmara
; Foss, Christina
(2017).
Passer gruppebaserte lærings- og mestringstilbud for alle med diabetes 2? : gruppebaserte lærings- og mestringstilbud gjør det lettere å mestre sykdommen. Likevel takker halvparten nei til slike tilbud.
Sykepleien Forskning.
https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2017.60171
Bossy, Dagmara
;
Knutsen, Ingrid Ruud
; Rogers, Anne; Foss, Christina
(2017).
Group affiliation in self-management: support or threat to identity?.
Health Expectations.
Vol. 20.
https://doi.org/10.1111/hex.12448
Bossy, Dagmara
;
Knutsen, Ingrid Annette Ruud
; Rogers, Anne; Foss, Christina
(2015).
Institutional logic in self-management support: coexistence and diversity.
Health and Social Care in the Community.
https://doi.org/10.1111/hsc.12277
Stefansen, Kari
;
Smette, Ingrid
;
Bossy, Dagmara
(2014).
Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringer med uønsket beføling.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
Vol. 38.
http://hdl.handle.net/10642/2415