Kort om
Emilia Andersson-Bakken er førsteamanuensis i pedagogikk ved grunnskolelærerutdanningen (GFU), der hun underviser og veileder studenter på bachelor-, master- og PhD-nivå. Fortiden er hun i flere forskningsprosjekter, hun er i ledergruppen for KriT (Kritisk tenkning i barneskolen) og er medlem i Klasserommets praksisformer 20 år etter samt prosjektet Økt kvalitet innen leseopplæring i Etiopia. Videre er hun med å drive frem begynneropplæring til å bli et fremragende forskningsmiljø. Hennes forskningsinteresser er, begynneropplæring, praktisk-estetiske arbeidsformer, oppgaver, kreativitet, kritisk tenking, klasseromsdiskurser.
Andersson-Bakken har en PhD innenfor klasseromsforskning der hun undersøkte læreres spørsmål og responser i helklasseundervisning. Hun har arbeidet i lærerutdanningen siden 2012 og undervist studenter som skal arbeide både i grunnskolen og videregående skole.
Forskningsgrupper
Forskningsprosjekter
-
Klasserommets praksisformer 20 år etter
Prosjektets undersøker seksåringers klasseromsaktiviteter og endringene fra Reform 97 til Fagfornyelsen.
-
Kritisk tenkning i barneskolen (KriT)
KriT er et flerfaglig prosjekt som eies av Utdanningsetaten (Oslo Kommune) med prosjektledelse på OsloMet. Prosjektet har som mål å utvikle en didaktikk for kritisk tenkning i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter.
-
Økt kvalitet innen tidlig leseopplæring i Etiopia
Prosjektet omhandler kompetanseutvikling innen tidlig leseopplæring.
Publikasjoner og forskningsresultater
Vitenskapelige publikasjoner
Lind, Andreas Reichelt; Andersson-Bakken, Emilia; Sandvik, Margareth (2023). Patterns of peer talk in consensus-oriented classrooms: Deliberative argumentation or rush toward consensus?. Learning, Culture and Social Interaction . Vol. 40.
Svanes, Ingvill Krogstad; Andersson-Bakken, Emilia; Bjørkvold, Tuva
(2022).
Hjemmeskole på barnetrinnet under covid-19- pandemien. Norske elevers og læreres beskrivelser av et endret praksisfellesskap.
Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis
.
Vol. 16.
https://utdanningogpraksis.no/index.php/up/article...
Reffhaug, Marthe Berg Andresen; Jegstad, Kirsti Marie; Andersson-Bakken, Emilia
(2022).
Kritisk tenkning – fra intensjon til praksisfortolkning En analyse av barnetrinnslæreres forståelse av kritisk tenkning.
21 s.
Acta Didactica Norden (ADNO)
.
Vol. 16.
https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8989
Andersson-Bakken, Emilia; Heggernes, Sissil Lea; Svanes, Ingvill Krogstad; Tørnby, Hilde
(2022).
“Men da blir det urettferdig for dem som ikke får!” Bildebøker som utgangspunkt for kritisk tenkning på barnetrinnet.
23 s.
Acta Didactica Norden (ADNO)
.
Vol. 16.
https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8995
Andersson-Bakken, Emilia; Svanes, Ingvill Krogstad; Bjørkvold, Tuva
(2021).
Hvordan kan vi forstå lærerrollen når skolen foregår hjemme?.
Studier i Pædagogisk Filosofi
.
Vol. 10.
https://tidsskrift.dk/spf/article/view/122635
Svanes, Ingvill Krogstad; Andersson-Bakken, Emilia (2021). Teachers’ use of open questions: investigating the various functions of open questions as a mediating tool in early literacy education. Education Inquiry .
Bakken, Jonas; Andersson-Bakken, Emilia (2021). Innholdsanalyse. Andersson-Bakken, Emilia; Dalland, Cecilie Pedersen (Red.). Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse. Kapittel 13. s. 305-326. Universitetsforlaget.
Andersson-Bakken, Emilia; Dalland, Cecilie Pedersen (2021). Gjenbruk av kvalitative data i utdanningsforskning. Andersson-Bakken, Emilia; Dalland, Cecilie Pedersen (Red.). Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse. Kapittel 3. s. 71-88. Universitetsforlaget.
Dalland, Cecilie Pedersen; Bjørnestad, Elisabeth; Andersson-Bakken, Emilia (2021). Observasjon som metode i barnehage- og klasseromsforskning. Andersson-Bakken, Emilia; Dalland, Cecilie Pedersen (Red.). Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse. Kapittel 6. s. 125-152. Universitetsforlaget.
Bakken, Jonas; Andersson-Bakken, Emilia
(2021).
The textbook task as a genre.
Journal of Curriculum Studies
.
http://hdl.handle.net/10852/86238
