Stadig flere barn går i barnehage. Trenden gjelder både i Norge og internasjonalt, og er i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs mål om økt barnehagedeltakelse. Bak målene ligger en antakelse om at barn med lav sosioøkonomisk status har særlig nytte av å gå i barnehage med tanke på senere skoleprestasjoner.
– Men selv om andelen barn i barnehage har økt mye de siste 20 årene, er det fortsatt slik at barn fra sosioøkonomisk vanskeligstilte familier i mindre grad går i barnehage enn mer privilegerte barn, sier Isa Steinmann, professor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet.
Gir flere barn i barnehagen jevnere leseprestasjoner?
Sammen med forskerkolleger i Ungarn og Hellas ville hun undersøke om økende barnehagedeltakelse fører til mindre sosioøkonomiske forskjeller i barnehagedeltakelsen, og om dette igjen gir mindre sosioøkonomiske forskjeller i leseferdighet på slutten av barneskolen.
Til dette brukte de data fra den internasjonale studien PIRLS, som tester leseferdighetene til tiåringer. Undersøkelsen gir også informasjon om elevenes sosioøkonomiske status og tidligere barnehagedeltakelse (se faktaboks).
De så på data fra alle landene som hadde deltatt i PIRLS. Landene ble sammenlignet med seg selv over tid, slik at det skulle være mulig å se årsakssammenhenger som ikke var relatert til forskjeller mellom landene.
Barnehagen kan være viktig for å utjevne forskjeller, dersom barna som trenger det mest, deltar der.– Isa Steinmann, professor ved OsloMet
Må fange opp barna som trenger det mest
Forskerne så at i land hvor barnehagedeltakelsen hadde økt samtidig som de sosioøkonomiske forskjellene i barnehagedeltakelsen hadde blitt mindre, hadde også de sosioøkonomiske forskjellene i leseferdigheter blitt mindre.
Konklusjonen ble derfor at økt barnehagedeltakelse ser ut til å bidra til å redusere de senere forskjellene i leseferdigheter mellom barn med forskjellig sosioøkonomisk status.
– Men dette er bare dersom økt barnehagedeltakelse betyr at flere barn med lav sosioøkonomisk status faktisk går i barnehage, presiserer Steinmann.
– Barnehagen kan altså være viktig for å utjevne forskjeller, dersom barna som trenger det mest, deltar der.
Hun mener forskningsfunnet er lovende for land som har, eller jobber for å få, bred barnehagedekning.
– Det er viktig at land som jobber for å få flere barn inn i barnehagen, ser på hvordan de kan inkludere barn fra ulik sosioøkonomisk bakgrunn, avslutter Steinmann.
Referanse
Steinmann, I., Medgyesi, M., & Symeonaki, M. (2026). Do increasing participation rates in early childhood education narrow the reading achievement gap between high- and low-SES primary school students? (springer.com). Large-Scale Assessments in Education.
Om forskningen
- Forskerne brukte data fra 64 land eller utdanningssystemer (for eksempel representerer de flamsktalende og de fransktalende delene av Belgia to ulike systemer) som deltok i den internasjonale storskalaundersøkelsen PIRLS (The Progress in International Reading Literacy Study) i årene 2001-2021.
- PIRLS tester leseferdighetene til barna i slutten av barneskolen. PIRLS-dataene inkluderer også spørreskjemasvar fra elever, foresatte, lærere, skoleledere og utdanningsmyndigheter. Informasjon om sosioøkonomisk status og om hvorvidt barnet har gått i barnehage, kommer fra spørreskjemaene til foresatte.
- Forskerne undersøkte forholdet mellom barnehagedeltakelse, sosioøkonomisk ulikhet i barnehagedeltakelsen, og senere sosioøkonomisk ulikhet i lesepresentasjoner.
- Studien ble gjennomført som en del av forskningsprosjektet Strategier for å oppnå sosial utjevning og inkludering i utdanning, opplæring og læring i det demokratiske Europa (STRIDE).
- Artikkelen har blitt tildelt Richard M. Wolfs minnepris (ansatt.oslomet.no) fra organisasjonen International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).
