English version

Samfunnsernæring

Vi forsker på mat, ernæring og helse, sett i sammenheng og i et samfunnsmessig og kulturelt perspektiv.

Den største folkehelseutfordringen i verden i dag er usunt kosthold og utvikling av ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og fedme.

Kostholdet til ulike befolkningsgrupper varierer med en rekke politiske, sosiale og kulturelle faktorer.

Forskningsgruppen har som overordnet mål å bidra med kunnskap som kan fremme et sunt og bærekraftig kosthold, forebygge ernæringsrelatert sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller.

Forskningen vår støtter opp under de globale bærekraftsmålene og nasjonale folkehelsemål og har både et nasjonalt og globalt perspektiv.

Gruppen hører til Fakultet for helsevitenskap.

Forskningsgruppeleder

Laster inn ...
  • Medlemmer

    Laster inn ...
  • Mer om forskningsgruppen

    Forskningsgruppen er involvert i prosjekter som undersøker:

    • sammenhengen mellom mat og helse på et molekylærbiologisk nivå – slik kunnskap legger grunnlaget for utvikling av kostholdsråd
    • årsak til utvikling av ikke-smittsomme sykdommer (NCDs) og identifisering av biomarkører for matinntak og helse
    • utbredelse, årsaker og konsekvenser av ernæringsproblemer i ulike grupper
    • utforming og evaluering av tiltak på ulike arenaer (f. eks. barnehager, skoler og helsestasjoner) som ivaretar sårbare grupper og bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller
    • hvordan mat- og ernæringspolitikk utformes og iverksettes
    • hvordan kunnskap om et bærekraftig og sunt kosthold kommuniseres og formidles på ulike nivåer og til ulike grupper i samfunnet
    • hvordan forbedre ernæringskompetansen blant helsepersonell ved bruk av digitale undervisningsformer

    Gruppen har en bred tilnærming til ernæringsforskning som inkluderer metoder innen molekylærbiologi, intervensjonsstudier, ernæringsepidemiologi, ernæringskommunikasjon, matsosiologi og matkultur samt tiltaksforskning og forskning på politikkutforming, i tillegg til undervisningsforskning.

    Både kvantitative og kvalitative metoder og labforskning benyttes i forskningen vår.

    Forskningsgruppen har samarbeid med en rekke norske og internasjonale institusjoner.

    Gruppen er tilknyttet disse to masterspesialiseringene i ernæring som inngår i masterprogrammet i helsevitenskap:

    • samfunnsernæring
    • ernæringskompetanse for helsepersonell
  • Prosjekter

  • Samarbeid

    Universiteter og høyskoler

    • Universitetet i Agder
    • Universitetet i Bergen
    • Universitetet i Oslo
    • Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
    • VID vitenskapelige høgskole
    • Høgskolen i Østfold
    • Cornell University, USA
    • Edith Cowan University, Australia
    • Københavns universitet, Danmark
    • Monash University, Australia
    • University of Auckland, New Zealand
    • University of California Davis, USA
    • University of Eastern Finland
    • University of Giessen, Tyskland
    • University of Iceland, Island
    • Uppsala universitet, Sverige

    Andre institusjoner

    • Australian Centre for Pacific Islands Research (ACPIR)
    • Det glutenfrie verksted
    • Folkehelseinstituttet
    • Frelsesarmeen
    • Fremtidsmat
    • Genetic Analyses (GA)
    • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
    • Mesterbakeren
    • Mills
    • Nofima
    • Norsk cøliakiforening
    • Olympic seafood
    • Oslo kommune
    • Oslo universitetssykehus
    • Sykehuset Innlandet
    • Tine

Forskningsnyheter fra gruppen

To kvinner ser på matemballasjen på matvarer i butikk.
Er glutenfrie matvarer sunnere enn matvarer med gluten?

Forskere har kartlagt næringsinnholdet i glutenfrie matvarer.

Gravid kvinne ved et frokostbord med brødmat, omelett, pålegg og muffins
Overraskende funn om kostholdet til gravide med svangerskapsdiabetes

I en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut.

Eple som blir skore opp på skjerefjøl med ein stor kniv.
Nesten halvparten seier dei ikkje har nok mat på asylmottak

Studie frå OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkjarar i norske mottak opplever å vera svoltne.