Viser: 36 av 137 artikler
«Alle» snakker om økningen i ungdomsvold, men hva viser politiets statistikk egentlig?
Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.
En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater.
Samtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie.
Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.
Dette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt.
Hvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve.
Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?
Nøkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser ny forskning fra OsloMet.
Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten.
Barnehagelærerne synes det er vanskelig å møte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn.
En av fire 10–12-åringer brukte smertestillende medikament forrige uke. – Bekymringsverdig høyt tall, sier forsker.
Ungdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser fersk forskning fra NOVA ved OsloMet.
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.
Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en ny undersøkelse fra NOVA, OsloMet.
Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet.
Kan en assistent, som snakker elevens morsmål, hjelpe voksne deltakere å lære seg norsk? Et nytt prosjekt fra OsloMet tyder på det.
Mange har fryktet at pandemien har ført til større sosiale forskjeller i barn og unges idrettsdeltakelse. Fersk forskning viser overraskende funn.
Med betre støtte kan fleire komma seg ut i jobb, meiner førsteamanuensis Veerle Garrels.
Fersk forskning viser at jenter pålegger seg selv ansvaret for å unngå festovergrep.
Tillit er en av flere ting som er viktig for å for å forebygge ungdomskriminalitet, viser ny forskning.
Hva må til for at helsefagarbeidere skal kunne brukes mer i helse- og omsorgstjenestene? Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad trekker frem tre viktige tiltak.
Universitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.
Tilrettelegging for lærerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes få rutiner for å dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport.
– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling handler det ofte om regler om når, og hvor lenge, de kan være på skjerm. Ikke om hva de gjør.
Opplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker.
Gjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant.
Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien.
Ferske tall fra Arbeidslivsbarometeret viser at færre er interessert i etter- og videreutdanning enn tidligere. Samtidig svarer færre enn før at de opplever at de har tilstrekkelig kompetanse.
I år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad.
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
Halvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien.
