Viser: 60 av 178 artikler
To forskere mener det ikke finnes godt nok vitenskapelig grunnlag for å fastslå hva som er god eller dårlig skjermtid for barn og unge.
Julefeiring i dataspill er viktig for mange barn og unge, men foreldrene henger ikke alltid med.
Korleis kan vi gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande? Deniz Atal Demirbacak forskar på korleis Virtual reality (VR) kan brukast til å engasjere ungdomsskuleelevane.
Når lærerne får utvikle seg med utgangspunkt i egen arbeidshverdag, skaper det engasjement.
I dei aller fleste samfunn er skule og lærarar sentrale, men noko har skjedd med statusen til lektorane.
Elever kan bli bevisste på sin egen politiske identitet når vi diskuterer saker de er opptatt av i klasserommet, mener forsker.
Lærernes arbeidstidsavtale skal opp til forhandling, men en ny rapport viser at god kommunikasjon og tillit mellom ledere og lærere er vel så viktig for læreres trivsel som formelle avtaler.
Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.
Kan systemene støtte opp under yrkesdidaktisk undervisning? Bidrar de til å oppfylle digitale kompetansekrav i yrket? Og hvordan kan systemene støtte læring på tvers av skole og arbeidsliv? Alt dette må yrkesfaglærere vurdere, viser doktorgradsavhandling.
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
Vi diskuterer ofte hvordan vurdering bør foregå. Men tenker vi over hva som er hensikten med å vurdere, spør OsloMet-forsker.
Digitalisering kan gjøre fritidsklubber til mer inkluderende møteplasser for ungdom. Men det skaper nye behov og økt ansvar for de ansatte, viser forskning fra OsloMet.
En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.
OsloMet-forsker Kristin Fjæra har undersøkt hva som skaper gode og sunne barnehagemåltider. Hun er overrasket over at det noe helt annet enn matbudsjettet som har størst betydning.
Ungdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken.
– Vi overser viktige varselsignaler, sier forskere bak ny studie fra OsloMet.
Stadig flere eksterne aktører tilbyr faglige opplegg rettet mot skolen. En ny avhandling undersøker hva som skal til for at hjelpen faktisk bidrar til utvikling.
Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.
Guttene følte seg bedre, fikk mer tro på seg selv, og ba oftere om hjelp med skolearbeidet etter campen.
– Våre funn tyder på at idrett ikke skaper sosial inkludering blant barn og unge. De som deltar, er de som allerede føler seg trygge og er en del av et sosialt fellesskap, sier Marlene Persson.
En UNESCO-rapport omtaler foreldre som «utdanningsledere», og dermed som del av den gruppen som er nest viktigst for kvaliteten i skolen – rett bak lærerne.
Ungdom på «russeskolene» har større risiko for å bruke kokain enn elever på andre videregående skoler, viser ny forskning fra OsloMet.
Et nytt mandat for Sentre for foreldre og barn under barnevernet krever at de ansatte må skille mellom utredning og hjelp. Det skaper uro blant ansatte, viser en undersøkelse.
Individuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite.
En ny studie fra OsloMet viser at Oslo Idrettskrets’ satsing har vært til nytte for klubbene, men at det kreves ytterligere tiltak for å styre idretten i en mer inkluderende retning.
Mange av opplevelsene norske muslimer har med ekskludering og inkludering har med religiøs identitet å gjøre. – Det må vi ta på alvor, sier stipendiat Edin Kozaric.
Hva kan forklare at elever med svake forutsetninger fullfører videregående opplæring? En ny studie beskriver lærere som jobber relasjonelt gjennom å balansere mellom tett oppfølging og bygging av selvstendighet.
Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
Bedre samarbeid mellom lærere og kunstnere kan gi større læringsutbytte i skolen. Slik kan lærerutdanningen bidra.
Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak.
Mange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.
Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.
Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
Forskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning.
En ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde økt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning.
Barnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres?
«Alle» snakker om økningen i ungdomsvold, men hva viser politiets statistikk egentlig?
Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.
En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater.
Samtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie.
Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.
Dette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt.
Hvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve.
Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?
Nøkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser ny forskning fra OsloMet.
Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten.
Barnehagelærerne synes det er vanskelig å møte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn.
En av fire 10–12-åringer brukte smertestillende medikament forrige uke. – Bekymringsverdig høyt tall, sier forsker.
Ungdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser fersk forskning fra NOVA ved OsloMet.
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.
Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en ny undersøkelse fra NOVA, OsloMet.
Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet.
Kan en assistent, som snakker elevens morsmål, hjelpe voksne deltakere å lære seg norsk? Et nytt prosjekt fra OsloMet tyder på det.
Mange har fryktet at pandemien har ført til større sosiale forskjeller i barn og unges idrettsdeltakelse. Fersk forskning viser overraskende funn.
Med betre støtte kan fleire komma seg ut i jobb, meiner førsteamanuensis Veerle Garrels.
