Kompetansebehov innen ernæring
Spesialiseringene i masterutdanningen er både fra sykepleie, fysioterapi og ergoterapi, men det er også noen tverrfaglige spesialiseringer, som for eksempel empowerment og helsefremmende arbeid.
Det er et ønske fra arbeidslivet om å styrke kompetansen til helsepersonell i ernæring.
– Den nye spesialiseringen i ernæringskompetanse for helsepersonell er viktig å nevne her, påpeker Knutstad.
– Helsefakultetet har et sterkt forskningsmiljø innen ernæring, og vi tilbyr også den eneste masterspesialiseringen i samfunnsernæring i Norge.
Helsesektoren trenger nye og gode løsninger
Kreftsykepleie og helsesykepleie er eksempler på spesialiseringer som det er et stort behov for også i årene fremover. Dette er emner som er en del av mastergraden og som frem til nå har vært videreutdanninger ved OsloMet.
Det vil imidlertid fortsatt være slik at de kan avslutte programmet uten å ta masteroppgaven, og de blir da helsesykepleiere eller kreftsykepleiere uten mastergrad.
Helsesektoren kommer til å endre seg mye i årene fremover. Det vil muligens bli mer oppfølging i hjemmet og ute i kommunene og færre liggedøgn på sykehus.
– Vi er også nødt til å utvikle oss innen teknologi, påpeker Ingrid Narum, prodekan ved Fakultet for helsevitenskap.
– Avhengig av hvilken type teknologi som blir tilgjengelig, vil helsearbeidere stadig måtte utvikle tjenestene.
Hun mener de som tar denne mastergraden, vil få mer kunnskap om å jobbe på nye måter.
– Å jobbe sammen med andre i team for å løse problemstillinger i praksisfeltet, det er noe som er veldig relevant.
