KAI-kronikken

Regjeringens forslag om ny integreringsstønad vil virke mot sin hensikt, mener kronikkforfatterne.

Kompetansen til medarbeiderne er avgjørende for kvaliteten på tjenestene ved Nav-kontorene. Likevel tyder mye på at Nav i stor grad overlater ansvaret for kompetanseutvikling til den enkelte medarbeider.

Kronikk: Kunstig intelligens kan styrke kvaliteten i arbeidsrettede tiltak – men bare dersom teknologien brukes som et supplement, ikke som en erstatning.

Lederne vurderer hjelpen til brukerne mer positivt i Nav-kontor der medarbeiderne jobber på tvers av stat og kommune og også samarbeider med andre tjenester utenfor Nav.

Diskusjonen rundt utsatte unge har i stor grad lagt vekt på risikofaktorer og manglende tilbud, men en ny studie finner at lokalmiljøet kan beskytte mot ungt utenforskap.

Kronikk: Kåre Hagen foreslår i en kronikk å dele Nav i to, men dette baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet.

Kronikk: Norge, Sverige og Danmark her valgt ulike veier til koordinering. Erfaringene tyder på at noe fungerer bedre enn annet, skriver kronikkforfatterne.

Kronikk: Hvordan kan unge som står utenfor arbeid og utdanning få reell innflytelse over sin egen vei inn i arbeidslivet?

Kronikk: Norske myndigheiter risikerer å undergrave effekten av Individuell jobbstøtte (IPS).

Kronikk: Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb?

Kronikk: Til tross for millioner brukt på sykefraværsoppfølging, har vi ennå ikke knekt koden.

Kronikk: Arbeidssøkere møter kunstig intelligens i stadig flere ledd av rekrutteringsprosessen. For noen senker det terskelen til arbeidslivet.

Kronikk: Sykefraværet i Norge er urovekkende høyt, men to konkrete grep kan bidra til å få det ned, mener kronikkforfatteren.

Kronikk: Regjeringens test av arbeidsfradrag bør inspirere til utprøving av andre tiltak.

Kronikk: Regjeringen vil teste arbeidsfradrag for unge, men bare for dem med lavere inntekt. Gi heller alle unge fradraget – uansett inntekt.

Kronikk: Skal Nav lykkes bedre med arbeidsinkludering, må metodeveiledernes rolle styrkes og forankres tydeligere i organisasjonen.

Kronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomført borgerlønnsforsøk i nyere tid. La oss bruke lærdommen fra disse her hjemme.

Kronikk: – Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er varierte og diffuse, skriver forsker Ivar Lima.

Formelle kvalifikasjoner skal hjelpe flere av dem som står utenfor, inn i arbeidslivet, men hva med kvalifikasjonene til hjelperne?

Kronikk: Selv de med høy formalkompetanse strever med å skaffe seg arbeid.

Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge.

Kronikk: 60 NAV-veiledere har i en treårsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor å sende brukerne til eksterne og interne tiltak.

Kronikk: Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser er bekymringsfull, spesielt fordi det øker mest blant unge under 40 år.

Kronikk: Studie viser at samarbeidet mellom NAV og bedrift hjelper kandidaten til å passe bedre inn på jobben.

Kronikk: Varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ser ut til å være den viktigste årsaken til at flere unge blir uføre.

Kronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende.

Kronikk: NAV-ansatte opplever at de har få gode alternativer å tilby unge som befinner seg på terskelen til uføretrygd.

Kronikk: Den norske dagpengeordningen er moden for revisjon. Den viktigste grunnen er at store grupper arbeidsledige ikke fanges opp av ordningen.

Kronikk: Det rettes for mye oppmerksomhet mot identifikasjon av sykdom framfor mer umiddelbare løsninger for å få folk i arbeid, skriver Ann-Helén Bay.

Kronikk: Forsker Joakim Finne og professor Ira Malmberg-Heimonen diskuterer bruken av RCT-studier i sosialfagene.

Kronikk: NAV er en sentral aktør i arbeidet for å motvirke ungt utenforskap. Funnene i studien min tyder imidlertid på at flere NAV-kontor først kommer inn etter fylte 18 år. Da er det i mange tilfeller for sent, skriver Martine Thøgersen.

Kronikk: Flere kom raskere på uføretrygd, og noen ventet uten ytelse eller inntekt da det ble innført endringer i regelverket for AAP, skriver forskere.

Kronikk: Et lite mindretall av kulturarbeidere har faste stillinger. Dermed uteble mye av støtten under pandemien.

Kronikk: Forskere har undersøkt skjønnsutøvelse blant ansatte ved 107 tilfeldig utvalgte Nav-kontor.

Kronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering.

Kronikk: Aktører må samhandle for å kunne løse utfordringer med arbeidsinkludering.

Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb.

Kronikk: Vi trenger økt presisjonsnivå og begrepsmessig klarhet i debatten om unge utenfor, mener professor.

Kronikk: – Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som målestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker.

Kronikk: – Det er god grunn til både bekymring og til å iverksette tiltak rettet mot å redusere utenforskap blant unge.

Kronikk: Det er gode grunnar til å ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge.

Kronikk: Øystein Spjelkavik har i Dagens Perspektiv 8. november en kronikk om ansvaret med å skape muligheter for personlig utvikling og sosial inkludering i arbeidslivet.

Kronikk: Diskusjonen om Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) begrenses i for stor grad til evalueringsstudier, mener forskere.

Kronikk: – Vi er forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet, og som mange hadde håpet på, skriver forskere.

Kronikk: Forskere bør unngå å opprettholde myten om at vi har et stort og økende problem med unge som ikke deltar i arbeidsliv og utdanning.

Kronikk: Det gjøres for lite for å hjelpe unge med ekstra utfordringer, men det er enighet om hvilke tiltak som fungerer.

Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget.

Kronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.

Kronikk: Nedsatt arbeidsevne er ikke ensbetydende med at man trenger omfattende oppfølging for å komme ut i arbeid, skriver Stig Evensen.

Kronikk: To rapporter har skapt en oppfatning av at SE som metodikk i det lange løp ikke har bedre effekt på arbeidsdeltakelse enn andre tiltak. Dette er feil, mener forskere.

Kronikk: Tett samarbeid mellom arbeidsgivarar, NAV, skole og helsevesen kan gi ein pressa arbeidsmarknad tilgang på arbeidskraft gjennom å utvikle folk «frå NAV».

Kronikk: Dersom det skal skje, vil det kreve både praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere.

Kronikk: Nav-ansatte skal yte bedre med mer tillit. Da blir det viktig å diskutere hva slags faglig kunnskap denne tilliten skal hvile på, og hvordan Navs komplekse samfunnsoppdrag kan håndteres.

Kronikk: Bør syke stønadsmottakere som ikke innfrir aktivitetsplikten få trekk i trygden?

Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.

Kronikk: NAV må kontinuerlig arbeide for å opptre tillitsskapende, skriver Julia Köhler-Olsen.

Kronikk: Ingrid har kjempet for å bli 60 prosent ufør i seks år. Hva kan læres av dette?

Kronikk: Arbeidsinkludering er en kontinuerlig og gjensidig prosess, skriver forskere.

Kronikk: Intervensjon tidlig i livsløpet i formativ alder kan forebygge utenforskap, men hva med de unge som allerede er mottakere av uføretrygd?

Kronikk: Kutt i stønader i håp om at folk blir sultne nok til å jobbe holder ikke. Det er på tide med en egen sosialminister.

Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.

Kronikk: Debatten om Supported Employment og metodens effekt bør nyanseres litt, skriver forskere.

Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.

Kronikk: Forskere må heve ambisjonsnivået, og ikke kun overføre generalisert kunnskap, men innhente praksiskunnskapen som allerede er i NAV-systemet.

Kronikk: Vår forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fått andre oppfølgingstiltak fra NAV, skriver forsker.

Kronikk: Egenlæring og skulder-til-skulder-opplæring dominerer i Nav, men det kan ikke erstatte mer formaliserte kvalifiserings- og opplæringsformer, skriver Talieh Sadeghi og Lars Inge Terum.

Kronikk: Motstanden mot å gi eldre muligheten til å jobbe lenger er stor. Det er det liten grunn til, skriver forskere.

Kronikk: Nye samarbeidsmåter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til å jobbe på ordinære arbeidsplasser, skriver forskere.

Kronikk: Rullestolbrukere må søke på nesten dobbelt så mange jobbutlysninger for å bli invitert til et jobbintervju som likt kvalifiserte søkere uten funksjonsnedsettelser, skriver forskere.

Kronikk: Partnerskapen kompliserer unødvendig og bør difor avviklast, skriv Lars Inge Terum som svar til Knut Fossestøl.

Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjøring løser ikke problemet, skriver forsker Knut Fossestøl.

Kronikk: Hva kan gjøres for unge som stenger seg inne i kjellerstuer og foran dataskjermer, dropper ut av skole og arbeidsliv og ikke kommer seg videre i livet, spør forskere.

Kronikk: Digitalisering i NAV fører til tilgjengelighet og gjennomsiktighet for brukerne, men også nye dilemmaer for ansatte, skriver forskere.

Kronikk: Arbeidslinja har nådd de eldste arbeidstakerne. Kan arbeidslinja for eldre lære oss noe om arbeidslinja for de yngre – og omvendt, spør forsker Anne Skevik Grødem.

Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.

Kronikk: Rask utplassering i det ordinære arbeidslivet har vært et mantra i arbeids-inkluderingen, men for personer med psykiske helseproblemer er tid i den innledende fasen viktig for å etablere tillit og sikre brukermedvirkning, skriver stipendiat.

Kronikk: Integrerte tilbud synes å være mer effektive enn enkeltstående tilbud ved tilbakeføring av sykmeldte.

Kronikk: Norske arbeidsgivere er lite interesserte i å tilsette unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer, og forskjellen er liten mellom både offentlige og private virksomheter med og uten IA-avtale, skriver to forskere.

Kronikk: Borgerlønn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomi, også en velferdspolitisk verdidebatt er nødvendig, skriver professor og forsker Ann-Helén Bay.

Kronikk: Aktivitetsplikt innebærer både tett oppfølging og en trussel om trekk i ytelsen. For unge sosialhjelpmottakere er dette krevende, skriver forskere.

Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.

Sysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø.

Offentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel på samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser.

Forskerne Knut Fossestøl og Elin Borg har undersøkt hvordan NAV-ansatte, rådmenn og ordførere erfarer partnerskapet.

Et liv i lediggang kan være bedre enn et liv i arbeid, skriver professor Einar Øverbye.

Mindre sjenerøse ytelser vil få flere i arbeid, men vil øke fattigdommen, skriver professor Axel West-Pedersen.

Når utdanningssystemet skal lære studenter kunnskap og ferdigheter innen arbeidsinkludering er det vesentlig å ha med forvaltningskonteksten.

Det rettes for lite oppmerksomhet mot hvilken kompetanse som må til for å sikre arbeidsinkluderingen.

I denne kronikken ser eg tilbake til etableringa av faget sosialt arbeid, med fokus på 1960-talet då det fekk sin moderne form.

Begrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne.

Sosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og å motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Å jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mål for sosialt arbeid.

Det blir ofte argumentert for at høyere utdanning bør få klarere relevans for arbeidslivet. Argumentasjonen bygger på et premiss om at innholdet i utdanningene er viktig for evnen til å takle oppgavene i arbeidslivet. Det er imidlertid noe mer uklart hva det er ved utdanningene som bidrar til dette.

Det er et kjent faktum at noen grupper av innvandrere sliter med å komme i arbeid.

Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen.

Formålet med aktivitetsplikt er å øke sannsynligheten for at de som mottar stønad skal komme i arbeid, men blir det forstått som tilbud eller tvang, spør Lars Inge Terum.

Det er store levekårsforskjeller i Oslo. Disse levekårsforskjellene kommer også til uttrykk i store helseforskjeller. Blant annet er det store helseforskjeller mellom bydeler i Oslo, skriver kronikkforfatterne Espen Dahl og Jon Ivar Elstad.