English version

Institutt for informasjonsteknologi

Instituttet tilbyr bachelor- og masterstudium i datafag, forkurs/kvalifiserende studium til ingeniørutdanning og internasjonalt prosjektsemester, og har stor forsknings- og utviklingsaktivitet.

Instituttet i tall

Studenter
1385

i 2023 (tall fra DBH)

Ansatte
76

årsverk i 2023 (tall fra DBH)

Bachelorprogram
4

pluss årsstudium, og forkurs og tre-terminsordning til ingeniørutdanning

Masterprogram
1

i anvendt data- og informasjonsteknologi

Organisasjon

  • Instituttleder

      Laster inn ...

    • Faggrupper

      Oversikt over ansatte fordelt på ulike faggrupper på instituttet:

    • Adresser

      Instituttet holder til i Pilestredet 35 (P35) i Oslo, deler av instituttet er i Pilestredet 52 (P52).

      Telefon, postadresse og fakturaadresse

    • Eksternt samarbeid

      Institutt for informasjonsteknologi har mange eksterne samarbeidspartnere som bidrar til å gjøre utdanningene og forskningsaktivitetene relevante og aktuelle for nærings- og arbeidsliv.

      Bachelor- og masteroppgaver:

      Instituttet samarbeider tett med næringslivet for å gi studentene våre relevante prosjekter for deres bachelor- og masteroppgaver. 

      Prosjektene er basert på virkelige utfordringer hos bedrifter, og vi sørger for at studentene får brukt ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg gjennom studiene.

      Bachelor- og masterprosjektene er en viktig del av studentenes forberedelser til arbeidslivet og gir dem en unik innsikt i deres fremtidige arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø.

      Instituttet sikrer at studentene får akademisk veiledning gjennom hele prosjektperioden.

      Institutt for IT arrangerer i tillegg relevansseminarer hvert år. Partnere og kontakter fra næringslivet blir her invitert til å diskutere og foreslå potensielle endringer i våre utdanningsprogrammer for å holde dem relevante for arbeidslivet.

      Senter for digitalisering

      Simula Research Laboratory og OsloMet har gått sammen om et utdannings- og forskningssenter for digitalisering, Simula Metropolitan (simulamet.no).

    Aktuelt

    OsloMet med fem nærings-ph.d.-ar innan augeforsking

    Fem ph.d.-kandidatar er i gang med augehelseforsking med bidrag frå private augeklinikkar. Kompetanse innan kunstig intelligens og maskinlæring var viktig då OsloMet vart valt som akademisk samarbeidspartnar.

    Tre ph.d.-kandidatar: Christian Nielsen, Per Jensen og Morten Gundersen. Dei har på seg lilla skjorter til bruk i augeklinikken Ifocus. Dei smiler, til fotografen. Bakgrunnen er svart.
    Kvantedatamaskinane får sin eigen lab

    OsloMet får no ein samlingsstad for alle som er interessert i kvantedatateknologi, ein eigen lab.

    Bilete frå kvantelaben, med ei av kvantedatamaskinane til venstre, plakatar som presenterer forskingsprosjekt på veggen, og bokhylle og skerm til høgre. I framgrunnen eit bord med ein laptop.
    Nye instituttledere på Fakultet for teknologi, kunst og design

    Yonas Ayele blir ny instituttleder ved Institutt for bygg og energiteknikk, Einar Stoltenberg får en periode til ved Institutt for produktdesign og Andre Brodtkorb overtar stillingen som instituttleder ved Institutt for informasjonsteknologi.

    Portrett av Yonas Ayele. I bakgrunnen trær og utsikt over en by.
    «Hands-on» på kvantedatamaskiner

    Snart kan du leke med kvantedatamaskiner, og skaffe deg «hands-on»-erfaring med kvantefysikk og kvantedatabehandling.

    Bilde av studenter ved kvantedatamaskin.
    Samarbeid mellom toppforskere gir resultater

    Forskerne Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.

    Bilde av Anis Yazidi og Tor Utheim ved kaffimaskinen
    Her kan kvantedatamaskiner ha best muligheter

    Kvantedatamaskiner kan bli svært nyttige i industrien. Mulighetene er best særlig på ett felt.

    Illustrasjonsbilde av kjemiske molekyler i hvitt på grå bakgrunn.
    – Singapore gir oss tilgang til teknologiutviklingen i Asia

    OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.

    Bilde fra havna i Singapore av ansatte fra Fakultet for teknologi, kunst og design. I bakgrunnen seilskipet Statsraad Lehmkuhl.
    Anis Yazidi og Frode Eika Sandes på publiseringstoppen i 2021

    Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vært de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest.

    Professor Frode Eika Sandnes og professor Anis Yazidi. Foto: Olav-Johan Øye
    Starter opp med europeiske prestisjemidler

    Andre Laestadius tok med seg ettertraktede "ERC Starting Grant" for unge forskere da han kom til OsloMet høsten 2022.

    Bilde av Andre Laestadius framfor hvit tavle med matematiske formler.
    OsloMet etablerer doktorgrad i innovasjon for bærekraft

    Universitetsstyret vedtok 15. september å etablere et nytt doktorgradsprogram i innovasjon for bærekraft.

    Del av gul OsloMet-logo på en fargerik bygning på studiested Pilestredet.
    Storløyving til forskning på autonome søk

    OsloMet-forskere fått 11,84 millioner til forskning på maskinlæring inspirert av øynenes søk etter visuell informasjon.

    Bilde av kvinne som ser ut over et byområde med fjell i bakgrunnen. Skyer bakerst og fjord nedenfor fjellet der kvinnen står.
    Viser beina og den hvite stokken til en blind person som går på et grått, hellelagt fortau. Ved siden av han går det en person i følge med han.
    Slik kan synshemmede få hjelp av kunstig intelligens

    Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.

    Bilete av Maryam som viser noko på kvantedatamaskinen til professorane Sergiy og Sølve som står på kvar si side av henne. På bordet framfor dei står de ei svart kvantedatamaskin.
    Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologi

    Kollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi.

    Kvantedatamaskin på svart bakgrunn.
    – Norge henger etter i kvanteteknologi-kappløpet

    Norge må ta grep nå før det er for sent, advarer ledende fagfolk innen kvanteteknologi.

    Jente sitter foran pc og tar seg for øynene.
    Flere er plaget av tørre øyne: Nå jakter forskere på bedre behandling

    Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.

    Sebastian og André står i en korridor og smiler. Sebastian holder en lap top
    Spå fremtiden med matematikk og datavitenskap

    Har du lyst til å finne ut hva som vil skje i fremtiden? Lær å bruke verktøy for å forutsi alt fra været og strømprisene til utviklingen i boligmarkedet.

    Illustrasjon av kloden sett fra verdensrommet. Stjernebildene med streker gjennom som grafiske elementer ligger over og rundt kloden.
    De færreste vet hva kvanteteknologi er. Gjør du?

    Mange har fått med seg at teknologien kan forandre verden, men få vet hvordan og hvorfor.

    Bilde av lege som viser noe på en skjerm i samtale med pasient. Pasienten har ryggen til, vi ser høyre del av ansiktet, og vi ser baksiden av skjermen.
    Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjør det.

    Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.

    Bildet viser de tre dataingeniørstudentene, fra venstre Emilie Marlin, Nicolai Molstad og Erik Myhre. Det er rød mursteinsvegg i bakgrunnen med Meteorologisk institutt sin logo og navn. Til venstre ser vi hagen utenfor bygningen. Det er sommer og grønt.
    Trafikklys for farlig flyvær

    Dataingeniørstudentene ville forbedre varsling av farlig flyvær, og laget webapplikasjon med trafikklys for været på flyplassen.

    Mann ser bekymret ut mens han leser på laptop
    Muslimhets øker i norske kommentarfelt

    Andelen kommentarer som er hatefulle mot muslimer er lav, men det har vært en markant økning det siste året.

    Bildet viser en ung mann som ser betenkt ut, bak to dataskjermer. Bakgrunnen er uskarp.
    Slik kan du unngå dataangrep

    Internasjonale konflikter og kriminalitet øker risikoen for dataangrep. Hvordan kan du beskytte deg?

    Bilde av tre smilende unge menesker ved et bord i samarbeid om en kreativ oppgave.
    Slik kan biologien inspirere kunstig intelligens

    Mennesker løser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strøm. Kan kunstig intelligens lære av biologien?

    Kvinne protesterer i London med et pappskilt der det står: "What happens in Panama doesn't stay in Panama".
    Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens fremover

    I Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk.

    Bildet viser to personer framfor en skjerm til høyre, og en person til venstre som ser ut til å være tankefull og litt oppgitt.
    Dette er utfordringene med kunstig intelligens

    Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.

    Illustrasjonsbilde av kunstig intelligens. Bildet viser en lærer som viser fram en robot til en gruppe elever. Dette skaper entusiasme, og stemningen er god.
    Dette bør du vite om kunstig intelligens

    Kunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til?

    Bilde av eldre dame som bruker den håndgripelige koppen.
    Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye venner

    Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.

    Illustrasjonsbilde av tingenes internett
    Slik kan 5G forandre hverdagen vår

    Høyere hastighet, større kapasitet, lavere forsinkelse og langt bedre tilrettelagt for tingenes internett. OsloMet-forskere forklarer hvordan 5G-nettet vil bli.

    Illustrasjonsbilde: Grammatikkprogram gjør ikke teksten lettere å lese.
    Grammatikkverktøy gir ikke bedre lesbarhet

    Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese.

    Postboks 4, St. Olavs plass
    0130 Oslo
    Tlf.: 67 23 50 00
    Kontakt oss
    Facebook X (Twitter) LinkedIn Instagram