English version

Institutt for informasjonsteknologi

Instituttet tilbyr bachelor- og masterstudium i datafag, forkurs/kvalifiserende studium til ingeniørutdanning og internasjonalt prosjektsemester, og har stor forsknings- og utviklingsaktivitet.

Instituttet i tall

Studenter
1295

i 2022 (tall fra DBH)

Ansatte
78

årsverk i 2022 (tall fra DBH)

Bachelorprogram
3

pluss årsstudium, og forkurs og tre-terminsordning til ingeniørutdanning

Masterprogram
1

i anvendt data- og informasjonsteknologi

Organisasjon

  • Instituttleder

      Laster inn ...
    • Faggrupper

      Oversikt over ansatte fordelt på ulike faggrupper på instituttet:

    • Adresser

      Instituttet holder til i Pilestredet 35 (P35) i Oslo, deler av instituttet er i Pilestredet 52 (P52).

      Telefon, postadresse og fakturaadresse

    • Eksternt samarbeid

      Institutt for informasjonsteknologi og Fakultet for teknologi, kunst og design har samarbeidspartnere eksternt for å gjøre utdanning og FoU relevant og aktuell for nærings- og arbeidsliv.

      Bachelor- og masteroppgaver

      Samarbeidet dreier seg i stor grad om et omfattende samarbeid med bedrifter og offentlige etater om bachelor- og masteroppgaver.

      Oppgavene tar utgangspunkt i realistiske faglige utfordringer, og legges opp slik at studentene får benytte kunnskaper og ferdigheter fra studiet.

      Universitetet sørger for veiledning og påser at det faglige blir ivaretatt.

      Gjennom samarbeid med bedrifter får studentene god kontakt med næringslivet.

      Studentene skriver bacheloroppgaver i bachelorstudiene i anvendt datateknologi, informasjonsteknologi og dataingeniør, og masteroppgaver i anvendt data- og informasjonsteknologi.

      Instituttet arrangerer relevansseminarer hvert år, hvor vi inviterer næringslivet til å komme med innspill og diskutere innholdet i utdanningene våre. Dette bidrar til å holde utdanningene relevante for arbeidslivet.

      Senter for digitalisering

      Simula Research Laboratory og OsloMet har gått sammen om et utdannings- og forskningssenter for digitalisering, Simula Metropolitan (simulamet.no).

    Bilde av lege som viser noe på en skjerm i samtale med pasient. Pasienten har ryggen til, vi ser høyre del av ansiktet, og vi ser baksiden av skjermen.
    Kunstig intelligens kan gi oss riktig diagnose. Men vi vet for lite om hvordan den gjør det.

    Med kunstig intelligens kan vi lettere å oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.

    Bildet viser de tre dataingeniørstudentene, fra venstre Emilie Marlin, Nicolai Molstad og Erik Myhre. Det er rød mursteinsvegg i bakgrunnen med Meteorologisk institutt sin logo og navn. Til venstre ser vi hagen utenfor bygningen. Det er sommer og grønt.
    Trafikklys for farlig flyvær

    Dataingeniørstudentene ville forbedre varsling av farlig flyvær, og laget webapplikasjon med trafikklys for været på flyplassen.

    Mann ser bekymret ut mens han leser på laptop
    Muslimhets øker i norske kommentarfelt

    Andelen kommentarer som er hatefulle mot muslimer er lav, men det har vært en markant økning det siste året.

    Bildet viser en ung mann som ser betenkt ut, bak to dataskjermer. Bakgrunnen er uskarp.
    Slik kan du unngå dataangrep

    Internasjonale konflikter og kriminalitet øker risikoen for dataangrep. Hvordan kan du beskytte deg?

    Bilde av tre smilende unge menesker ved et bord i samarbeid om en kreativ oppgave.
    Slik kan biologien inspirere kunstig intelligens

    Mennesker løser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strøm. Kan kunstig intelligens lære av biologien?

    Kvinne protesterer i London med et pappskilt der det står: "What happens in Panama doesn't stay in Panama".
    Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens fremover

    I Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk.

    Bildet viser to personer framfor en skjerm til høyre, og en person til venstre som ser ut til å være tankefull og litt oppgitt.
    Dette er utfordringene med kunstig intelligens

    Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.

    Illustrasjonsbilde av kunstig intelligens. Bildet viser en lærer som viser fram en robot til en gruppe elever. Dette skaper entusiasme, og stemningen er god.
    Dette bør du vite om kunstig intelligens

    Kunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til?

    Bilde av eldre dame som bruker den håndgripelige koppen.
    Teknologisk kaffekopp hjelper eldre å få nye venner

    Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.

    Illustrasjonsbilde av tingenes internett
    Slik kan 5G forandre hverdagen vår

    Høyere hastighet, større kapasitet, lavere forsinkelse og langt bedre tilrettelagt for tingenes internett. OsloMet-forskere forklarer hvordan 5G-nettet vil bli.

    Illustrasjonsbilde: Grammatikkprogram gjør ikke teksten lettere å lese.
    Grammatikkverktøy gir ikke bedre lesbarhet

    Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese.