Forskningsnyheter

I krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar.

Kvifor oppstår det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? Svaret er ofte utmatting: materialet trøytnar av å bli bøygd og belasta om og om igjen. Matematiske modellar kan gjere det lettare å vise om, når og kvar utmattingsbrot kan oppstå.

En danseforestilling som gjør turbulens synlig kan vise oss at den er til stede i alle deler av livet – og er nyttig, påvirkbar og noe vi kan leve med.

Når språket svikter, blir det nesten umulig å bruke søkemotorer for å finne informasjon.

I en verden som etterspør nye og bærekraftige energiløsninger, peker flytende solcelleanlegg seg ut som en svært lovende teknologi.

Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.

Falske nyheiter kan føre med seg konfliktar, svindel og påverknad av demokratiet. Her får du vite meir om kva du kan gjere for å avsløre dei.

Smarte TV-er, som allerede finnes i mange hjem, kan brukes til å styrke sosiale relasjoner og bedre livskvaliteten blant eldre.

De norske gjerningsmennene kommer fra alle samfunnslag og legger fra seg overraskende mange digitale spor.

Tilsette i opne kontorlandskap svarar oftare at dei har dårleg inneklima enn dei som jobbar åleine på cellekontor.

Ny teknologi kan overvåke broer bare ved å kjøre over dem. Med videreutvikling av denne teknologien, kan dette bli et gjennombrudd for å hindre brokollaps i Norge.

Kunstig intelligens (KI) kan gjøre assistert reproduksjonsteknologi betydelig mer effektiv. Men fagfolk er ofte skeptiske. Det er behov for å bygge større tillit blant dem, mener forsker.

Et dataspill kan gjøre det mulig for lokalsamfunn å tilpasse seg store klimaendringer, og motivere dem til å ta tak i utfordringene.

Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.

Nye teknologier gjør hverdagen og livene vår enklere, men hvilke verdier står på spill?

Kunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART.

Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.

Ny metode kan ha stort potensial, ifølge forskere.

Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi.

Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.

Kunstig intelligens kan nå trenes til å forutse hvordan skydekket blir når klimaet endrer seg.

Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.

Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.

Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.