Gjennom KODEM kan forskere i hele Norge stille spørsmål til fire samfunnsgrupper som er relevante for forskning på demokrati og styring i Norge.
Vil samordnede tjenester gjøre det lettere å komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
Fokus for dette prosjektet er profiler og politisk debatt, med YouTube-kollektivet GUTTA som case og omdreiningspunkt.
Utetrening i nærområdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro på at kan vedvare.
Studie av kva som er årsak til lang saksbehandlingstid i plan- og byggjesaker, klargjort gjennom statistisk analyse og komparativ case-analyse.
Prosjektet har som hovedmål å øke studentmobiliteten ved yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv.
Prosjektet PriCare skal utvikle ny kunnskap om og innsikt i prioriteringsutfordringar i helse- og omsorgstenestene i norske kommunar.
Prosjektet tar utgangspunkt i to fakta: en relativt konsistent økonomisk vekst i Afrika gjennom de siste to desennier, og en digital medierevolusjon i den samme perioden.
Husker du da Isak og Even kysset for første gang? SKAM banet vei for nyskapende TV-drama, forteller forsker Vilde Schanke Sundet.
Målet med nettverket «The Nordic Disinformation Resilience Network» er å gi en bedre forståelse av hvor godt forberedt de nordiske samfunnene er på utfordringene som dagens og fremtidens desinformasjonstrusler (i vid forstand) medfører.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Korleis kan fleire studentar ved yrkesfaglærarutdanninga få internasjonal erfaring? Slik har vi jobba i SØKUT-prosjektet.
De har forsket på nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. Nå er de sjokkerte vitner til at Putin angriper både deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet.
– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold?
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden.
En oversikt over publisering og aktiviteter som er gjennomført i forbindelse med prosjektet The multiethnic rural community (Multirur).
Hushold har blitt svært avhengig av strøm og IKT, men myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til denne sårbarheten. Lokalbefolkninger utgjør en vesentlig, men undervurdert ressurs i håndteringen av eventuelle krisesituasjoner.
Siden våren 2024 har Senter for kunnskap om yrkesfag stått bak forskjelige arrangementer hvor kunnskap om yrkesfag formidles og debatteres.
Det overordnede målet med prosjektet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av koronapandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse.
Etterspørselen etter tilrettelagte boliger for eldre er stor og økende. Men utbyggere peker på flere hindringer, viser ny kunnskapsoversikt.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
Ungdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost.
Handelshøyskolen tilbyr arbeidslivsrelevante og praksisnære studier og kurs i ledelse. Studietilbudene er god egnet for deg som tar utdanning ved siden av jobb.
Fra 2003 til 2021 har nordmenn gått fra å være positive til borgerlønn til å bli skeptiske, viser forskning. Hva har skjedd?