Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersĂžke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Prosjektet analyserer utvikling av kjĂžnnsbalanserende prosesser i fem organisasjoner: Telia, Evry, Hamar Media, Capgemini og Sweco.
Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer systematisk kunnskap om effekten av et to-sprÄklig undervisningsforsÞk i Viken fylkeskommune.
Ph.d.-prosjekt om unges sosiale inkludering (og ekskludering) gjennom forbrukeratferd i digitale spillkulturer.
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begÄ lovbruddet, mente politikere i 1902.
PĂ„ to Ă„r har folk i Ăst-Finnmark gĂ„tt fra Ă„ vĂŠre de mest positive til Ă„ ha kontakt med russere, til Ă„ bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
CARE-prosjektet skal fÞlge opp 100 europeiske husholdninger nÄr de legger om til en mer bÊrekraftig livsstil.
Frihandel er under press. Frykt for tap av arbeidsplasser og Ăžkende ulikhet har gitt opphav til krav om proteksjonisme og Ăžkonomisk nasjonalisme. Kompenserende retningslinjer er et potensiell mulighet for Ă„ stĂžtte opp om handel.
OsloMet-forskere har gÄtt gjennom oppfÞlgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjÞnnslemlestelse. De anbefaler blant annet Ä styrke den helhetlige oppfÞlgingen av enkeltbrukere.
Prosjektets hovedmÄl er Ä utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Et viktig spÞrsmÄl teknologietikken er hva som skjer med sosial relasjoner nÄr de medieres av sosiale teknologier.
Det er to Är siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spÞr sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nÄ, etter to hele Är i krig.
MÄnedlige kostnader har Þkt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenÄringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved Ă„ studere samspillet mellom kjĂžnn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlÞnnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for Ä fÄ folk i arbeid.
Vil samordnede tjenester gjĂžre det lettere Ă„ komme inn i eller tilbake til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp fra flere ulike hold?
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjĂžring lĂžser ikke problemet, skriver forsker Knut FossestĂžl.